Blant ulver

[Gjest]

Min aller første psykolog sa at om jeg følte meg blant ulver er ikke nødv eksponering " riktig"... Lurer da på hva som er riktig? Kognitiv terapi? Tabletter? Ut fra hva jeg leser kan det se slik ut. Blir helt frynsete av samvær m folk om dagen og lurer på hvordan jeg best skal takle press om å være sammen m folk:(

[AnonymBruker]

Jeg blir helt "frynsete" av ikke å være sammen med folk om dagen

 

Men fra spøk til alvor. For å kunne ta rota ved det onde, eller hva pokker det var igjen, må du vel få rett diagnose, for deretter å få rett behandling. Mao må du gjennom det du ser ut til å ville velge bort.

 

Hva er det med disse "ulvene" (melodramatisk her nå) som gjør deg så frynsete?

Anonymous poster hash: 1e2ce...df2

[Gjest]

spøker du!...Vanskelig å sette ord på , føler m på en knivsegg og klarer ikke slappe av . Vil ikke bli sett ned på eller syntes synd i , intet " å fare" med om dagen for å si det mildt ... Blir lett så hudløs og låst ..

[Solemnity]

spøker du! ...Vanskelig å sette ord på , føler m på en knivsegg og klarer ikke slappe av . Vil ikke bli sett ned på eller syntes synd i , intet " å fare" med om dagen for å si det mildt ... Blir lett så hudløs og låst ..

 

Jeg synes egentlig du kun har unnskyldninger, jeg.

[AnonymBruker]

spøker du! ...Vanskelig å sette ord på , føler m på en knivsegg og klarer ikke slappe av . Vil ikke bli sett ned på eller syntes synd i , intet " å fare" med om dagen for å si det mildt ... Blir lett så hudløs og låst ..

Det hender det at jeg gjør ja. Gjør livet gladere for meg selv  

 

Jeg forstår at det er vanskelig å sette ord på, men du gjorde slik jeg ser det et godt forsøk

 

Kan det hjelpe deg å tenke at man ikke alltid behøver å ha så mye å fare med? At det av og til er nok bare å være? Er du ikke med nære/kjære om dagen? Hvorfor skulle de se ned på deg om du fordi du er syk ikke er ditt vanlige jeg?

 

Livet blir så ekstremt slitsomt om man hele tiden skal prestere og særlig om man er syk og ikke kapabel til det. Kan du ikke bare gi deg selv lov til slappe av litt fra tankene om å måtte være noe mer enn det du faktisk er akkurat nå.

 

I tillegg tror jeg du ville ha ekstremt godt av å se litt "utover" og ikke bare innover. Sleng deg ned i en solstol og konsentrér deg hardt om å høre fuglekvitter. Jeg vet ikke om du har observert det, men det er ekstremt mye ulik fuglesang om dagen, fra de vakreste tiareder til det verste helvetes bråk du kan tenke deg haha.

 

Anonymous poster hash: 1e2ce...df2

[stjernestøv]

Min aller første psykolog sa at om jeg følte meg blant ulver er ikke nødv eksponering " riktig"... Lurer da på hva som er riktig? Kognitiv terapi? Tabletter? Ut fra hva jeg leser kan det se slik ut. Blir helt frynsete av samvær m folk om dagen og lurer på hvordan jeg best skal takle press om å være sammen m folk:(

Blir frynsete jeg og, så medisiner hjelper ikke.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

@namnlaus: Jeg har latt være å svare deg lenge, for jeg har sett at på tross av mange velmente og gode svar har du til nå ikke latt deg påvirke av et eneste. Du turer frem med ditt og er totalt resisitent/motstandsdyktig mot gode råd.

 

Nå har jeg fått oppfordringer fra andre brukere om å gjøre et siste forsøk på å hjelpe deg. Det blir det siste om du ikke tar det til deg. I motsatt fall vil jeg prøve å hjelpe deg videre.

 

Diagnose: Det er åpenbart at du har en moderat til alvorlig depresjon. For dette trenger du medisiner og etter hvert psykoterapi.

 

Det er like åpenbart at du har klare skeptiske/paranoide trekk nå. Dette kan være en følge av din depresjon og begrenset til den tiden du er syk.

 

Det vil vær ukorrekt å stille en pf-diagnose mens du har en pågående depresjon. Først når du har vært depresjonsfri i minst 3 måneder kan en ta stilling til dette. Kanskje forsvinner skepsisen sammen med depresjonen?

 

Uansett er den nåværende skepsisen til hinder for god hjelpsøking nå. Derfor kan det være gunstig å velge medisiner som først og fremst letter depresjonen din, men som også demper din sykelige skepsis.

 

Behandling: Mitt råd er at du lar fastlegen eller en lege på DPS medisinere deg. I tillegg bør du fortsette hos det som virker å være en dyktig psykolog.

 

I noen grad benekter du din sykdom fordi du tror folk ser ned på syke. Her tror jeg du projiserer ditt eget syn på syke folk over på de andre inkl behandlerne.

 

Det siste året har jeg selv vært meget syk. Mitt beste råd til alle syke: Følg spesialistens behandlingsråd til punkt og prikke.

Når jeg tenker tilbake på alle de pasienter jeg har behandlet i over 30 år, har de fleste blitt helt bra eller så bra det er mulig med gitt diagnose. De som kommer tilbake om og om igjen, er de som ikke følger våre råd, men hele tiden vil gå sine egne veier.

 

Lykke til :-)

[ISW]

@NHD: Dette må være årets svar på DOL.

Ønsker deg også god bedring (har en far som har hatt samme sykdom som jeg antar du har, etter hva jeg har forstått av svarene dine her - og det har faktisk gitt meg et langt mer positivt syn på helsevesenet).

[stjernestøv]

@NHD: Dette må være årets svar på DOL.

Ønsker deg også god bedring (har en far som har hatt samme sykdom som jeg antar du har, etter hva jeg har forstått av svarene dine her - og det har faktisk gitt meg et langt mer positivt syn på helsevesenet).

Håper nhd er frisk igjen nå Han har hjelp andre selv om han var syk selv <3

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Håper nhd er frisk igjen nå Han har hjelp andre selv om han var syk selv <3

Takk til begge. Jeg er helt frisk nå :-)

Takket være utmerket behandling og at jeg har fulgt alle råd til minste detalj.

[stjernestøv]

Takk til begge. Jeg er helt frisk nå :-)

Takket være utmerket behandling og at jeg har fulgt alle råd til minste detalj.

Det var gledelig, du fortjener å være frisk

[ISW]

Takk til begge. Jeg er helt frisk nå :-)

Takket være utmerket behandling og at jeg har fulgt alle råd til minste detalj.

Godt å høre :-)

Pappa er også helt frisk igjen. Han greide til å med å legge 40 sigaretter om dagen vekk, fra en dag til neste. Jeg tror slike sykdommer setter en del ting i perspektiv.

[Gjest]

Takk til begge. Jeg er helt frisk nå :-)

Takket være utmerket behandling og at jeg har fulgt alle råd til minste detalj.

... Og så er det viktig å følge de råd en får, selv om man evt er aldri så uenig med rådgiveren :-)

[Gjest]

N.H.D: takk for tillitsvekkende og fyldig innspill .. !Rører m at det kan synes som du har fanget opp en del av min jammer - tross lite respons den siste tida(.. Med unntak av en og annen verbal kanyle rett i blodet i ny og ne;) au!!Følt meg i kollaps over lengre tid og denne nettanstalten m stor takhøyde og mentalt rom for alt fra vulkanutbrudd til mer refleksive "samtalerekker" betydd mye for meg. Takk alle!! Har vært helt forundret over at noen faktisk har brydd seg- inderlig velgjørende faktisk. Bidrar også med hjelp til sortering av inntrykk som til tider virker uhåndterlige og gir følelse av håpløshet! Au! Når alt dette er sagt så skal jeg prøve å ikke la min massive motstand ta overhånd, den kjennes så heftig og setter fornuften min ( som jeg og har i et par doser aller innerst inne) ut av spill. Psykologen mener at selve det å gå til henne og dps gjør m så slagen nettopp Pga mitt forhold til det å være " psyk" ( mer el mindre). Har jo også fortalt dem at forduftet jeg er det fordi jeg blir redd ( skrev til førstegangskonsult .) tidl Klart å kjempe i mot og tilfredsstille krav og forventninger , gått i grøfte og klatret " opp" igjen tidligere gjennom et slags indre driv. Plutselig når jeg i alle fall ikke skulle ha grunn til å lide , sånn rent ytre raknet jeg og klarte ikke mer. Kreftene vekk.Har skyldfølelse for dette , folk sier at nå burde jeg da klare ditt og datt og være fornøyd osv.. Men min angst sitter dypt og er ikke bare å forkaste . Min bror kalt m en tikkende bombe lenge som student satt jeg og ville ringe psykosos tj - torte ikke- ikke mye videre nesten 20 år senere.angsten Slo meg ned på en ny og overraskende måte ( el er det bare det at en osykolog har forklart meg mer ..) v siste nedtur.. leser om projisering i medisinsk leksikon og føler m truffet ( skremmende). Dessuten :Akkurat som jeg er så redd for å bli avslørt som dum, har jo kun sektorintelligens .. Ikke maktet å følge m på noen ting som helst i det siste, null aviser el godt lesestoff. Når jeg føler m litt vel leser jeg fag m det for øye å prestere, men blir jo så ekkelt å skrive om andres relasjoner når mine egne har gått på tryne ( les: meldt meg ut:() trolig må jeg jobbe m både noen former for selvaksept både hva angår selvfølelse og hvordan jeh oppfatter mine svakheter ( el sykdom om du vil). Min veileder sa jeg skulle legge alt på hylla litt og lære meg å anerkjenne m selv istedet .. Å se seg selv utenfra terapeutisk jammen vanskelig og smertefullt. Hatt forestillinger om terapi som sikkert har vært litt kravstore..dype samtaler osv - med en som skulle heve meg og inspirere meg ...men blir jo litt berørt av hva psykologen sier på noen vis da.. I alle fall når jeg klarer å tenke fokusert .. Skal slepe meg til nyoppsatt time på dps i slutten av denne uken.. Må høre om osykolog har mottatt min unnskyldning for dørslamring.. Så håper jeg vi kan klare å samarbeide .. Og vet mye står på meg !! Skal lufte medisinvurdering igjen .. Skal tro om de kan råde fastlege... Så slipper jeg flere ...?! Vil gjerne ha et liv som ikke er så angstpreget som nå, følt meg så ynkelig og er redd andre skal se det. Blir så utstilt i møte m andre i sosiale settinger - selv om jeg har oppdaget det kryr av folk som har hamlet opp med og stanget hodet i veggen. " psykisk lidelse kan ramme alle , også meg "sa fastlege.. Tror leger enten innad el utad burde drøfte / synliggjøre mer at de faktisk kan ha sykdommer de og.. Har en følelse av st mange heller driver seg selv til vanvidd.. Fint å høre at du har blitt frisk da dr .. Fysisk sykd sikkert lettere å tematisere enn psykiske også for leger?! Vil benytte anledningen til å Ønske alle på forumet inkl m selv god bedring;)

[Gjest]

N.H.D: takk for tillitsvekkende og fyldig innspill .. !Rører m at det kan synes som du har fanget opp en del av min jammer - tross lite respons den siste tida(.. Med unntak av en og annen verbal kanyle rett i blodet i ny og ne;) au!!Følt meg i kollaps over lengre tid og denne nettanstalten m stor takhøyde og mentalt rom for alt fra vulkanutbrudd til mer refleksive "samtalerekker" betydd mye for meg. Takk alle!! Har vært helt forundret over at noen faktisk har brydd seg- inderlig velgjørende faktisk. Bidrar også med hjelp til sortering av inntrykk som til tider virker uhåndterlige og gir følelse av håpløshet! Au! Når alt dette er sagt så skal jeg prøve å ikke la min massive motstand ta overhånd, den kjennes så heftig og setter fornuften min ( som jeg og har i et par doser aller innerst inne) ut av spill. Psykologen mener at selve det å gå til henne og dps gjør m så slagen nettopp Pga mitt forhold til det å være " psyk" ( mer el mindre). Har jo også fortalt dem at forduftet jeg er det fordi jeg blir redd ( skrev til førstegangskonsult .) tidl Klart å kjempe i mot og tilfredsstille krav og forventninger , gått i grøfte og klatret " opp" igjen tidligere gjennom et slags indre driv. Plutselig når jeg i alle fall ikke skulle ha grunn til å lide , sånn rent ytre raknet jeg og klarte ikke mer. Kreftene vekk.Har skyldfølelse for dette , folk sier at nå burde jeg da klare ditt og datt og være fornøyd osv.. Men min angst sitter dypt og er ikke bare å forkaste . Min bror kalt m en tikkende bombe lenge som student satt jeg og ville ringe psykosos tj - torte ikke- ikke mye videre nesten 20 år senere.angsten Slo meg ned på en ny og overraskende måte ( el er det bare det at en osykolog har forklart meg mer ..) v siste nedtur.. leser om projisering i medisinsk leksikon og føler m truffet ( skremmende). Dessuten :Akkurat som jeg er så redd for å bli avslørt som dum, har jo kun sektorintelligens .. Ikke maktet å følge m på noen ting som helst i det siste, null aviser el godt lesestoff. Når jeg føler m litt vel leser jeg fag m det for øye å prestere, men blir jo så ekkelt å skrive om andres relasjoner når mine egne har gått på tryne ( les: meldt meg ut:() trolig må jeg jobbe m både noen former for selvaksept både hva angår selvfølelse og hvordan jeh oppfatter mine svakheter ( el sykdom om du vil). Min veileder sa jeg skulle legge alt på hylla litt og lære meg å anerkjenne m selv istedet .. Å se seg selv utenfra terapeutisk jammen vanskelig og smertefullt. Hatt forestillinger om terapi som sikkert har vært litt kravstore..dype samtaler osv - med en som skulle heve meg og inspirere meg ...men blir jo litt berørt av hva psykologen sier på noen vis da.. I alle fall når jeg klarer å tenke fokusert .. Skal slepe meg til nyoppsatt time på dps i slutten av denne uken.. Må høre om osykolog har mottatt min unnskyldning for dørslamring.. Så håper jeg vi kan klare å samarbeide .. Og vet mye står på meg !! Skal lufte medisinvurdering igjen .. Skal tro om de kan råde fastlege... Så slipper jeg flere ...?! Vil gjerne ha et liv som ikke er så angstpreget som nå, følt meg så ynkelig og er redd andre skal se det. Blir så utstilt i møte m andre i sosiale settinger - selv om jeg har oppdaget det kryr av folk som har hamlet opp med og stanget hodet i veggen. " psykisk lidelse kan ramme alle , også meg "sa fastlege.. Tror leger enten innad el utad burde drøfte / synliggjøre mer at de faktisk kan ha sykdommer de og.. Har en følelse av st mange heller driver seg selv til vanvidd.. Fint å høre at du har blitt frisk da dr .. Fysisk sykd sikkert lettere å tematisere enn psykiske også for leger?! Vil benytte anledningen til å Ønske alle på forumet inkl m selv god bedring;)

Du fikk et knallbra svar fra nhd. Sug det til deg, reflekter over det, og la det synke godt inn. Bruk tid på det og les det mange ganger.

Hvorfor synes du det er så ille å ha en psykisk sykdom eller å være psykisk syk?

Jeg var som deg motstanddyktig. Veldig motstandsdyktig. Du kommer ingen vei på den måten. Som jeg skrev til deg tidligere: ikke kast bort verdifulle år på den måten, ikke gjør den samme feilen som jeg gjorde - det er totalt bortkastet. Som XbellaX også skrev til deg: du gjør det bare verre/mer smertefullt for deg selv.

Uansett: jeg håper du tar svaret fra nhd innover deg. Han kan virkelig faget sitt og vet hva han driver med.

[Gjest]

Skal prøve det av alle krefter( har prøv å ta til meg andre råd og jeg.. Men vært i vranglås på visse ting. .. Ja:(.. Håper det finnes et potensiale for et bedre liv .. Aner ikke hvorfor psykisk sykd er min skrekk , div erf / holdninger til hjelp ii fam oa kan ja ha bidratt - men vet jo mye er basert på indre sperrer . Jeg vet jeg velger selv, jeg valgte jo å forsøke og gjøre noe med det men sikkert noe sent. med tidens tann biter ting seg fast, jeg forventer og vet når angsten kommer og den har hatt mer / mindre kontroll på livet mitt. Lurer på om jeg lager noe skriftlig til psykologen i håp om å komme videre...

[DoleMari]

Skal prøve det av alle krefter( har prøv å ta til meg andre råd og jeg.. Men vært i vranglås på visse ting. .. Ja:(.. Håper det finnes et potensiale for et bedre liv .. Aner ikke hvorfor psykisk sykd er min skrekk , div erf / holdninger til hjelp ii fam oa kan ja ha bidratt - men vet jo mye er basert på indre sperrer . Jeg vet jeg velger selv, jeg valgte jo å forsøke og gjøre noe med det men sikkert noe sent. med tidens tann biter ting seg fast, jeg forventer og vet når angsten kommer og den har hatt mer / mindre kontroll på livet mitt. Lurer på om jeg lager noe skriftlig til psykologen i håp om å komme videre...

Jeg har også en familien som er veldig dømmende ovenfor psykisk sykdom, som angst, depresjon. Jeg har også en legebror som er ganske fordomsfull, synes jeg. Alt som er angst er genetisk hos oss, og det er liksom bare feil med genene til vår familie. Det har ført til at jeg ikke tør å få barn, fordi man skal være helt perfekt og ha overskudd til alt hele tiden, har jeg en følelse av. Jeg har blitt mye latterliggjort fordi jeg bl.a. har sovnet på sofaen der etter å ha passet ungene en hel helg. Da er det noe galt med meg.

 

Jeg lurer noe ganger på om brødre er sånn? Jeg har venninner som også har "sånne brødre" som lar mye gå utover dem. Litt utenfor tema kanskje.

[Gjest]

Bare psykogent til tider et omkved.Min bror ikke fordømmende bitt av div bassiller selv som han i mye større grad enn meg klarer å skjule , holde i sjakk ( tror jeg). Han er vakker ( jeg er vanlig) og svært intelligent ( jeg har et ok hode, men sammenlignet m ham:(!! Intet ). Han har tilsynelatende ik kjempet , selv om jeg tror han absolutt har hatt sitt- sier selv han er litt sky og skygger unna. Klarer alt han setter seg i hode .. ( men litt uheldig i kjærlighet ( i motsetning til meg.) og hatt tendens til å isolere seg ( som meg , men ikke gått utover karriere/ utd) han blir alltid svært godt likt og har svært gode jobb REf Vi er glad i hverandre og har en inderlig nærhet uten å si så mange ord..tror han kjenner sin begrensning ift til meg, mer enn at han er likegyldig. Nok med sitt litt og. Ville ikke lese hva jeg hadde skrevet her.. Og tilbakemeldingene jeg har fått. Rister mest overbærende på hodet og sier jeg er et freak av og til..

[Gjest]

Skal prøve det av alle krefter( har prøv å ta til meg andre råd og jeg.. Men vært i vranglås på visse ting. .. Ja:(.. Håper det finnes et potensiale for et bedre liv .. Aner ikke hvorfor psykisk sykd er min skrekk , div erf / holdninger til hjelp ii fam oa kan ja ha bidratt - men vet jo mye er basert på indre sperrer . Jeg vet jeg velger selv, jeg valgte jo å forsøke og gjøre noe med det men sikkert noe sent. med tidens tann biter ting seg fast, jeg forventer og vet når angsten kommer og den har hatt mer / mindre kontroll på livet mitt. Lurer på om jeg lager noe skriftlig til psykologen i håp om å komme videre...

Det er IKKE for sent å få hjelp! Selv brukte jeg ca 6 år på å hangle psykisk (med depresjon som til slutt endte med alvorlig depresjon), bare fordi jeg hadde tillærte fordommer hjemmefra mot psykiske vansker/lidelser. Så utrolig bortkastet! Jeg gikk til psykomotorisk fysioterapeut som sa jeg var omringet av et digert skjold - så hard og fordomsfull var jeg. Ikke en gang da ville jeg innse dette.

Dette innlegget mltt på lommelegen viser det:

http://www.lommelegen.no/legesvar/sliten-men-optimistisk

Jeg synes du skal skrive til psykologen din. Min erfaring fra andre på forumet her tilsier at det er vanlig idag at pasienter gjør det. Og tenk hvor mye nyttig info du gir psykologen din på den måten! Du kan få frem så mye mer enn du kanskje gjør på en 45 min lang konsultasjon. Du gir m a o psykologen din svært gode muligheter til å hjelpe deg. Ikke legg skjul på noe, fortell det du har skrevet her på dol, og print gjerne ut svaret fra nhd også. Alt dette ville jeg gjort om jeg var deg.

Tro meg - jeg har vært der du er, og se på meg - idag har jeg det bedre og fungerer bedre enn jeg noen gang har gjort i mitt snart 40 år gamle liv. Jeg var langt over 30 før jeg begynte å fungere og virkelig ha det bra. Men det har ikke kommet av seg selv - jeg har jobbet for det, og jeg har som det virker som du også har, en dyktig behandler. Og han har ikke alltid behandlet meg med silkehansker, for å si det sånn. Hadde han gjort det, ville jeg ikke vært der jeg er idag.

Ta i mot hjelpen du blir tilbudt - du er faktisk heldig som har en løsningsorientert og "ikke-dullende" behandler. Det ligger masse omsorg i måten hun prøver å hjelpe deg på.

Stor klem til deg fra meg

[ISW]

Det er IKKE for sent å få hjelp! Selv brukte jeg ca 6 år på å hangle psykisk (med depresjon som til slutt endte med alvorlig depresjon), bare fordi jeg hadde tillærte fordommer hjemmefra mot psykiske vansker/lidelser. Så utrolig bortkastet! Jeg gikk til psykomotorisk fysioterapeut som sa jeg var omringet av et digert skjold - så hard og fordomsfull var jeg. Ikke en gang da ville jeg innse dette.

Dette innlegget mltt på lommelegen viser det:

http://www.lommelegen.no/legesvar/sliten-men-optimistisk

Jeg synes du skal skrive til psykologen din. Min erfaring fra andre på forumet her tilsier at det er vanlig idag at pasienter gjør det. Og tenk hvor mye nyttig info du gir psykologen din på den måten! Du kan få frem så mye mer enn du kanskje gjør på en 45 min lang konsultasjon. Du gir m a o psykologen din svært gode muligheter til å hjelpe deg. Ikke legg skjul på noe, fortell det du har skrevet her på dol, og print gjerne ut svaret fra nhd også. Alt dette ville jeg gjort om jeg var deg.

Tro meg - jeg har vært der du er, og se på meg - idag har jeg det bedre og fungerer bedre enn jeg noen gang har gjort i mitt snart 40 år gamle liv. Jeg var langt over 30 før jeg begynte å fungere og virkelig ha det bra. Men det har ikke kommet av seg selv - jeg har jobbet for det, og jeg har som det virker som du også har, en dyktig behandler. Og han har ikke alltid behandlet meg med silkehansker, for å si det sånn. Hadde han gjort det, ville jeg ikke vært der jeg er idag.

Ta i mot hjelpen du blir tilbudt - du er faktisk heldig som har en løsningsorientert og "ikke-dullende" behandler. Det ligger masse omsorg i måten hun prøver å hjelpe deg på.

Stor klem til deg fra meg

 

Dr. Barexstein er en fantastisk person. Tror mange skulle ønske seg å ha han som fastlege!