Helt sprø?

[leimeg1365380518]

For 6 mnd siden ble det slutt mellom meg og samboeren min. Han hadde vært på helgetur og vært utro. Jeg var villig til å tilgi men nei den dama var han forelsket i og ville satse alt på(hun var gift). Vi har en datter på snart 4 år. Han var villig til å bli med på mekling på famrådg.kontoret men ladet opp med å overnatte hos sin nye kjærlighet. Problemet er jeg klarer ikke glemme han og vil fortsatt ha han tilbake.

Jeg klarer ikke å hate han men henne derimot.... Nå har han atpåtil flyttet sammen med henne og etter at datteren vår har sett henne to ganger tar han henne med på overnatting dit. Før det har han bodd hos foreldrene sine og hatt unga der han har også unger fra et tidligere forhold. Jeg blir helt syk av at datteren min skal være sammen med den nye dama hans. og jeg skulle så gjerne glemme han men jeg klarer ikke jeg er så glad i han og vil så gjerneha han tilbake. jeg har det så tøfft at jeg nesten ikke orker mere. Samtidig som fornuften min sier at jeg er helt idiot som ikke klarer å koble han ut. Er jeg unormal er det andre som reagerer på samme måten?????

[Gjest xdama]

Jeg har samme følelsen i forhold til min x.

Det er omtrent et halvt år siden det ble slutt.

Mentalt kan jeg tenke at det ville aldri fungert mellom oss igjen, men hjertet tenker annerledes.

Jeg drømmer om han om natten og savner han.

Han er i et nytt forhold og har sendt meldinger hvor han gjør det klart at han ikke vil ha mer med meg å gjøre, så vi har ikke hatt kontakt på noen måneder, verken på meldinger eller telefon.

Jeg kjenner meg igjen i hatet mot _henne_, enda jeg ikke har blitt utsatt for utroskap.

Det beste er nok å prøve å komme over det, alt annet er selvplaging.

Jeg syns det er egoistisk å involvere barn i helt nye forhold som en ikke vet hvordan går. Dama kunne dratt bort når han hadde barnet.

Mener

[sheba]

Jeg har samme følelsen i forhold til min x.

Det er omtrent et halvt år siden det ble slutt.

Mentalt kan jeg tenke at det ville aldri fungert mellom oss igjen, men hjertet tenker annerledes.

Jeg drømmer om han om natten og savner han.

Han er i et nytt forhold og har sendt meldinger hvor han gjør det klart at han ikke vil ha mer med meg å gjøre, så vi har ikke hatt kontakt på noen måneder, verken på meldinger eller telefon.

Jeg kjenner meg igjen i hatet mot _henne_, enda jeg ikke har blitt utsatt for utroskap.

Det beste er nok å prøve å komme over det, alt annet er selvplaging.

Jeg syns det er egoistisk å involvere barn i helt nye forhold som en ikke vet hvordan går. Dama kunne dratt bort når han hadde barnet.

Mener

kjære deg...

reaksjonen din er ikke unormal i det hele tatt, så får hvem som helst si og mene at du burde være sint på ham, glemme ham osv.

Jeg forstår du har det vondt og jeg vil påstå at det vil gå over etter en tid, men det er tydelig du virkelig var glad i ham, det skal mye til og tilgi utroskap..

Fakta er vel at du må godta situasjonen som den er, vond eller ikke, mitt råd vil vel være og ta deg tid til å huske hva han virkelig har gjort mot deg, ikke hvordan det var da alt var fint mellom dere, det er så typisk at vi tenker på den måten.

rett deg i ryggen og vær sikker på at sår vil gro med tiden. Jeg var vel ikke i samme situasjon som deg, men tilnærmet lik, etter at jeg bevisst jobbet med måten jeg tenkte og forestilte ham på gikk det raskt bedre...

Du går ikke under og du orker dette vær du sikker, tro på deg selv at en mye bedre kjærlighet venter på deg der ute, ett eller annet sted:-)

Klem....

[Anki]

Du reagerer vel ikke unormalt, men jeg klarer ikke helt å skjønne hvorfor du er sint på henne da. Det er da han som var utro mot deg og han som gikk fra deg. Og hva vet vel du om hva hun nye har blitt fortalt om deg? Det er nok mer enn en som har fått høre at "Min kone/samboer forstår meg ikke" bla bla.

Når det er sagt ..jeg ser egentlig ikke noe galt i at datteren deres blir presentert for hun nye dama til faren heller jeg da.

Syns nesten det er bedre at ungen får være en del av farens nye liv. Men det var nok ikke det du ville høre..

Ellers håper jeg at du etterhvert klarer å se videre, og at du også vil få det bedre enn du har det nå.

Lykke til

[Gjest schmack!!]

kjære deg...

reaksjonen din er ikke unormal i det hele tatt, så får hvem som helst si og mene at du burde være sint på ham, glemme ham osv.

Jeg forstår du har det vondt og jeg vil påstå at det vil gå over etter en tid, men det er tydelig du virkelig var glad i ham, det skal mye til og tilgi utroskap..

Fakta er vel at du må godta situasjonen som den er, vond eller ikke, mitt råd vil vel være og ta deg tid til å huske hva han virkelig har gjort mot deg, ikke hvordan det var da alt var fint mellom dere, det er så typisk at vi tenker på den måten.

rett deg i ryggen og vær sikker på at sår vil gro med tiden. Jeg var vel ikke i samme situasjon som deg, men tilnærmet lik, etter at jeg bevisst jobbet med måten jeg tenkte og forestilte ham på gikk det raskt bedre...

Du går ikke under og du orker dette vær du sikker, tro på deg selv at en mye bedre kjærlighet venter på deg der ute, ett eller annet sted:-)

Klem....

Hvorfor svarer du xdama, og ikke leimeg????

[sheba]

Hvorfor svarer du xdama, og ikke leimeg????

sorry, en grov glipp.. men du forstod vel at svaret var ment til deg:-)

skal IKKE gjenta seg....

[leimeg1365380518]

sorry, en grov glipp.. men du forstod vel at svaret var ment til deg:-)

skal IKKE gjenta seg....

Jeg skjønte at innlegget ditt var rettet til meg.Takk for svaret. Det jeg ikke skjønte i det hele tatt var hva schmack!! mente.