Et tonn

[Gjest et tonn tyngre]

Jeg har aldri skjønt hva jeg hadde. Det hele startet med at jeg møtte en herlig jente. Hun er snill, pen , inteligent og morsom. Hun er virkelig et vakker menneske. Jeg derimot, var inneslutta, kald, dårlig selvtillit eller strake motsetning fra henne. vi var i sammen i tre herlig år.

Etterhvert som forholdet utviklet seg fikk hun se mørke siden min.

jeg ble adoptert til norge i relativt gammel alder. Så jeg hadde med "problemer" til norge. Deriblant innsluttsomhet.

Hun maste på at jeg hadde problemer med mine følelser. eller jeg viste ikke kjærlighet ovenfor henne. jeg forklarte henne om min tragiske barndommen. uti fra det kunne jeg ikke "åpne" meg. Dette resultert at

forholdet sprakk.

Jeg har fått faghjelp over et år. Det har hjulpet meg mye. Jeg har blitt mer åpen menneske. Den prosessen jeg gjennomgår nå er meget tungt. Så jeg spørte exen min om hun kunne være tilstede for meg. Fordi jeg oppdager meg "selv" stadig . jeg skal reise en tur til fødelandet i nær fremtid. jeg gleder meg. men når jeg skal dele denne gleden med andre,føler jeg at det mangler en. Ex min. Jeg spørte om hun kunne være en slags venn,men hun er meget usikker. Det virker som om hun vil glemme meg raskt. Det forstår jeg meget godt. men jeg ønsker at hun kan være en del av livet mitt. Men det virker ikke slik. Hva skal jeg gjøre? Skal jeg

glemme henne? eller.........