jeg trenger hjelp

[Gjest klarer ikke livet lenger]

Jeg vil legges inn, ev gå til samtaler hver dag.. Orker ikke mer av livet nå. Alt går rett vest.

Må dytte i meg beroligende, for å ikke bryte helt sammen.

Hvorfor fanger ikke psykiateren min opp dette?

Vil ut av dette, men greier meg ikke selv lenger.

Kan jo ikke akkurat gå å banke på psykehuset selv heller da..

[huufsa]

Søk om innleggelse...?

Du orker litt til! Forklar psyk hvordan du har det!

*klem*

[jon blund]

Slik har jeg det også akkurat nå. Har nå sittet i telefon med fastlegen min som hadde vakt.

Kanskje du skal ringe legevakta du også, og få noen og snakke med.

Det hjelper litt. Vi må nå ikke gjøre noe dumt, selvom jeg er på lang veg.

Snakker gjerne med deg litt ut over natta. Hold ut

[jon blund]

Jo vi klarer det, begynner selv og bli litt sløv etter diverese medisiner og alkohol.

Vet ikke hvor mange paracet jeg har tatt, men ........ nå ta jeg senga snart.

[Gjest cerruti 1881]

Slik har jeg det også akkurat nå. Har nå sittet i telefon med fastlegen min som hadde vakt.

Kanskje du skal ringe legevakta du også, og få noen og snakke med.

Det hjelper litt. Vi må nå ikke gjøre noe dumt, selvom jeg er på lang veg.

Snakker gjerne med deg litt ut over natta. Hold ut

Takk.

Jeg startet linken, men det ble gal signatur...

Hold ut du og da jon blund:)

Jeg har tatt litt beroligende så kommer meg vel gjennom natta. Blir vel like grusomt i morgen da men..

Blir bare så frustrert over hvor lite konstruktiv hjelp det tilbys. Ender istedet opp som pillemisbruker, frykter jeg, hvis ikke snart legen reagerer.

Er redd for ikke bli tatt på alvor på legevakta. Legen sover osv..

Det er så bra å ha et sted som dette iallefall, hvor folk forstår deg !

[frosken]

Har du sagt tydelig til psykiateren din hva du ønsker - eller bare håper du at han skal forstå det av seg selv?

[Gjest cerruti 1881]

Har du sagt tydelig til psykiateren din hva du ønsker - eller bare håper du at han skal forstå det av seg selv?

Jeg greier knapt gjøre rede for meg hos terapeuten.. 45min er alt for lite for meg. Det blir så kunstig-man vet klokka tikker og går.Så blir man tilbudt neste time om 3 uker....??

Dvs 3 uker, hvor jeg omtrent ikke forlater hjemmet. Dette vet psykiateren min.

Blir bare at jeg føler meg som en byrde.

[frosken]

Jeg greier knapt gjøre rede for meg hos terapeuten.. 45min er alt for lite for meg. Det blir så kunstig-man vet klokka tikker og går.Så blir man tilbudt neste time om 3 uker....??

Dvs 3 uker, hvor jeg omtrent ikke forlater hjemmet. Dette vet psykiateren min.

Blir bare at jeg føler meg som en byrde.

Men har du spurt om han mener det kan være et alternativ med innleggelse for deg? Og har du spurt konkret om du kanskje kunne få komme litt oftere til samtale - som f.eks. hver 14.dag i stedet?

Det er ikke psykiaterens ansvar å holde orden på ditt liv - det ansvaret har du selv. Så selv om han vet at du stenger deg inne, må du fortsatt selv ta initiativ til å finne ut av hvilke alternativer som finnes.

Dersom du sliter med å få gjort rede for det som er viktigst i terapitimene, kunne du kanskje skrive et brev til ham hvor du forsøker å formidle noe av din frustrasjon. En annen mulighet er å skrive dagbok ol for seg selv, og derigjennom forberede seg i forhold til hva som er mest sentralt å få tatt opp i timen. Enig i at du får timer relativt sjelden, men det umuliggjør ikke en mest mulig konstruktiv bruk av den tiden du er tildelt.

Lykke til!

[Gjest cerruti 1881]

Men har du spurt om han mener det kan være et alternativ med innleggelse for deg? Og har du spurt konkret om du kanskje kunne få komme litt oftere til samtale - som f.eks. hver 14.dag i stedet?

Det er ikke psykiaterens ansvar å holde orden på ditt liv - det ansvaret har du selv. Så selv om han vet at du stenger deg inne, må du fortsatt selv ta initiativ til å finne ut av hvilke alternativer som finnes.

Dersom du sliter med å få gjort rede for det som er viktigst i terapitimene, kunne du kanskje skrive et brev til ham hvor du forsøker å formidle noe av din frustrasjon. En annen mulighet er å skrive dagbok ol for seg selv, og derigjennom forberede seg i forhold til hva som er mest sentralt å få tatt opp i timen. Enig i at du får timer relativt sjelden, men det umuliggjør ikke en mest mulig konstruktiv bruk av den tiden du er tildelt.

Lykke til!

Problemet er at jeg har helt resignert. Greier ikke ta ansvar for meg selv. Vil ikke mer, orker ingenting.

Forstår at ingen kan leve livet mitt, men ønsker meg bare aktiv hjelp for en periode. Det kunne gitt meg nok trygghet, stabilitet til å feks orke å gå ut en liten tur.

Sånn det er nå, kommer jeg ingen vei...Trekker meg vekk fra alt og alle og blir fet og stygg.