Ord til deg selv, din patetiske jentunge

[Gjest desolate]

Kjære Henriette

Jeg vet ikke hvorfor jeg skriver dette brevet til deg, kanskje fordi jeg begynner å bli drittlei, eller kanskje fordi ingen andre tør å si det til deg.

Noen må snart se deg inn i øynene - de stygge og iskalde, gusjegrønne øynene dine. Fortelle deg sannheten. Jeg vil helst unngå øynene, så jeg lar papiret få støten av dem.

Av og til lurer jeg på hva som gjorde deg til den du er. Hva som gjorde deg patetisk, hva startet det hele? Du har aldri villet fortelle meg det, uansett hvor mye jeg har spurt og gravd. Hvordan skal jeg hjelpe deg om du ikke forteller meg hvordan?

Hver gang har jeg vært der. Tørket tårene dine, smilt smilene for deg, mens du druknet inni deg. Jeg har vært skuespilleren, mens du har fått være innholdet.

Du fortjener smerten, du fortjener tankene. Det er jo en grunn til at det er akkurat du som tenker dem. Du fortjener hvert arr på armene dine - bare det å være så ynkelig å lage dem sier sitt. Skjønner du ikke at det tar fra meg en del av meg selv? Hver gang - må jeg gråte for deg. Du lar meg gjøre det også.

Om du gjør det igjen, håper jeg du lykkes. Om det er det du egentlig vil. Eller kanskje du bare håper på oppmerksomhet? Jeg håper du blør i hjel. Jeg vil se deg dø, Henriette. Jeg beklager, men jeg har ofret livet mitt for deg. Hver dag fra 10 års alderen, da depresjonen begynte, har jeg sett på deg. Stt deg vri deg rundt - sett deg knuse meg totalt. Du har brutt meg ned, mer enn jeg engang klarer selv.

Også alt du putter i deg. Narkotika - hvordan kan du være så naiv? Du sier du ikke bryr deg, at du bare leker med hjernen din. Hvorfor kan ikke neste gang bli en overdose?

Hva sier du, Henriette? Hvis du tar et neste skritt, tar mot til deg, og går fullt ut.

Vi kan få ro. Kanskje vi tilogmed kan smile en dag?

Værsåsnill, Henriette. Du vet jeg hater deg, og jeg vet du hater meg.

Det er ikke håp lenger, ikke vits. Jeg har gjort mitt, jeg har prøvd. Jeg har virkelig prøvd.

Begravd under jorda vil ingen se deg, og det er du hører til. Jeg tror du vet det, Henriette. Innerst inne.

Dette brevet er bare enda et ynkelig moment i historien din, jenta mi.

Hilsen

Henriette

[Gjest et tips bare...]

Et kort svar ang selvskading, det ligger som OFTES noe annet enn søk om oppmerksomhet.

Søk og les om selvskading. Det går ofte ut på å fjerne indre(psykisk) smerte.

[Gjest - riette]

Hei Henriette

Med dette brevet tror jeg du kanskje er begynt på en måte å selv bearbeide det vonde du har slitt med i livet.

Fortsett å få ut følelsene dine. Jeg tror du kan klare det.

Hilsen en annen

[Gjest desolate]

Et kort svar ang selvskading, det ligger som OFTES noe annet enn søk om oppmerksomhet.

Søk og les om selvskading. Det går ofte ut på å fjerne indre(psykisk) smerte.

jeg er klar over det der..Brevet er til meg selv..

[Gjest -riette]

Jeg tror du kan klare å bearbeide følelsene dine på en sunn måte, fordi du nå - og kanskje tidligere også - har tatt et viktig steg: bekreftelsen på det vonde.