Orker ikke hva som helst innenfor jobb!

[Hkr1365380539]

Jeg er en jente på 31 år. Har arbeidet siden jeg var 17 år. Fått mye variert arb. erfaring osv,tiltross for at jeg kun har grunnskole og 1- 1/2 år vidregående skole. Har alltid vært heldig og fått nesten alle jobber jeg har søkt på.Det har gitt meg gode attester og mine arb.givere har vært fornøyd med meg osv.

Jeg har selvsagt måtte gå igjennom litt terror fra visse arbeidskolegar som sikkert sliter med sjalusi, eller teretoriebeskyttelse. Har alltid vært ydmyk og hyggelig( ikke falsk osv) det er vel kanskje det som da har blitt utnyttet.Med årene har jeg blitt flinkere til å ta opp det med den personen det gjelder. En dag fikk jeg nok, følt att jeg ikke finner plassen min i arbeidslivet, og dette har sakte men sikkert gjort meg deprimert.Jeg er en person som ikke gir opp, prøver å finne nye muligheter og finne meg selv.

Hva er det jeg vill?

Hva ønsker jeg å arbeide med?

Har litt kreativt over meg uten at jeg helt hvet hva det er..

Masse spørsmål dukker opp uten at jeg finner svar. Hvet nå ihvertfall hva jeg ikke vil, og det er sitte på kontor,butikk og en typisk 8-4 hverdag. Blir rett og slett syk bare tanken. Nå må jeg finne noe som er meg, Stabilitet.

Dette har gjort at jeg nå er arbeidsledig, og har vært det i et år. Hvet ikke hva jeg vil.

Føler jeg trenger hjelp, men jeg har ikke råd til å gå i terapi. Det er flere ting jeg trenger å snakke om men hvor kan jeg få hjelp som hjelper?

Det føles ut som det ene slår ihjel det andre hele tiden. Stort sett er jeg veldig positiv, men det er dager hvor jeg knekker sammen og gråter nesten litt hyserisk. Blir litt engstelig jeg ikke klarer å komme meg ut av dette.

Prøvd nå å forkorte så mye som mulig og håper du/dere kan hjelpe meg.

[Zelig]

Hei du- dette var som å lese om meg selv for noen år siden. Fikk en skikkelig livskrise fordi jeg ikke hadde tatt viktige valg m.h.t studier og andre ting, og jeg ble veldig deprimert. Jeg var som deg, har aldri fått nei på en jobb jeg ville ha, og jeg jobbet meg opp innen div. bransjer uten at jeg fant det jeg søkte. Fikk alltid mye ansvar der jeg jobbet. Men jeg byttet jobb ofte for jeg ble aldri fornøyd.

Jeg vil bare si at det lønner seg å bruke tiden du har til rådighet nå til å gå igjennom deg selv ordentlig, kanskje du trenger hjelp til det, eller du kan finne ut av det selv. Jeg klarte å finne ut av ting selv etterhvert, men det tok noe tid. Var kort innom psykolog og brukte antidepressiva en tid men det var ikke det jeg trengte. Jeg trengte å sette en kurs i livet. Nå er jeg snart ferdig med studiene mine -når jeg først satte i gang fikk jeg tatt 5 års studier på under 3 år (nå har jeg 1 1/2 år igjen som jeg planlegger å ta på normert tid) -så jeg var overmoden for å studere

Og å være student når man er litt mer moden enn mange av de andre er kun en fordel. Både karaktermessig og hva du får ut av studiet personlig. Om det er studier du skal satse på eller om du skal begynne på nytt i en ny bransje kan ikke jeg svare på, men det finnes ihvertfall en vei ut av slik du har det nå. Og økonomisk er det ingen krise å være student -de siste par årene har jeg klart meg fint på kun studielånet uten jobb ved siden av. Det har vært en befrielse!!

Det er vanskelig for mange å ta valg i dag, fordi alt er spennende og verden ligger helt åpen. Man kan bli akkurat hva man vil. Derfor blir mange hengende litt igjen, begynner å jobbe litt her og der, blir ikke fornøyd, og føler at man har kjørt seg fast. Men det er aldri for sent å begynne om igjen. Alt du har lært til nå i arbeidslivet vil du få igjen masse for uansett hva du velger å gjøre, ingenting er bortkastet!

[Gemini]

Å gå i terapi (offentlig eller privatpraktiserende med avtale), samt legebesøk og medisiner (på blå resept) vil uansett ikke koste deg mer enn samlet ca kr 1300 i året. Over dette får man frikort. Man samler egenandeler på et egenandelskort inntil beløpsgrensen, deretter får man altså frikort.

[frosken]

Tidligere hadde aetat arbeidsspykologer tilgjengelig slik at man kunne få diskutere yrkesvalg mm. Foreslår at du kontakter aetat og ber om veiledning og hjelp til å kommme i gang.

[Gjest I det irriterte hjørnet i dag...]

Ikke for å være frekk, men vi må alle sammen av og til ta en jobb som vi ikke har lyst på. Det er ikke noe godt argument at en ikke orker.

Dersom det er slik må en enten ta seg fri- noe annet er misbruk av velferdsstatens goder. Og vil på sikt føre til at de reduseres. Ikke det at jeg sier at du har tenkt å snylte på skattebetalerene. Dersom depresjonen blir for dyp skal du jo få være syk, men da er vell sykepenger tingen, og ikke arbeidsledighetstrygd. Med tanke på fremtidige arbeidsforhold er det ikke noen fordel å stå arbeidsledig lenge. En arbeidsgiver vil jo lure på hvorfor du ikke har fått deg jobb. Syk derimot kan jo alle bli, og dersom du har gode referanser så hjelper det når du skal søke jobb.

Prøv å se om du kan få behandling i det offentlige.

Når det gjelder det økonomiske så er det jo slettes ikke sikkert at du trenger langvarig behandling. kanskje hjelper det med så lite som en fem-seks timer. Men det er jo fortsatt dyrt... :-(

[Hkr1365380539]

Ikke for å være frekk, men vi må alle sammen av og til ta en jobb som vi ikke har lyst på. Det er ikke noe godt argument at en ikke orker.

Dersom det er slik må en enten ta seg fri- noe annet er misbruk av velferdsstatens goder. Og vil på sikt føre til at de reduseres. Ikke det at jeg sier at du har tenkt å snylte på skattebetalerene. Dersom depresjonen blir for dyp skal du jo få være syk, men da er vell sykepenger tingen, og ikke arbeidsledighetstrygd. Med tanke på fremtidige arbeidsforhold er det ikke noen fordel å stå arbeidsledig lenge. En arbeidsgiver vil jo lure på hvorfor du ikke har fått deg jobb. Syk derimot kan jo alle bli, og dersom du har gode referanser så hjelper det når du skal søke jobb.

Prøv å se om du kan få behandling i det offentlige.

Når det gjelder det økonomiske så er det jo slettes ikke sikkert at du trenger langvarig behandling. kanskje hjelper det med så lite som en fem-seks timer. Men det er jo fortsatt dyrt... :-(

Du har helt rett i det du sier. Dette blir ikke som å sette seg ned å snakke om det som plager en, og som sagt er det flere ting som tilslutt lager hele greia.

Som sagt jeg har alltid stått på og arbeidet meg opp og godtatt både det ene og det andre og når en får en knekk er det ikke bare et fasitsvar for hva som er riktig for alle og enhver. Snylter gjør jeg ikke, men det er jo nettopp det som er problemet jeg har kommet til at jeg ikke har klart å gjøre noe. Men nå må jeg, og det betyr at jerg faktisk prøver.

[Hkr1365380539]

Tidligere hadde aetat arbeidsspykologer tilgjengelig slik at man kunne få diskutere yrkesvalg mm. Foreslår at du kontakter aetat og ber om veiledning og hjelp til å kommme i gang.

Takk for svaret. Nå har jeg fått en innkalling til AMO Kurs som er ganske bra, men det hjelper ikke da det som skjer at de putter meg ut i en jobb som ikke er meg, og da er jeg likelangt igjen. De burde faktisk ha en avdeling på Aetat som var litt utenfor om det er om å gjøre å bli kvitt meg som arb. søker og som da ville hjelpe meg å se muligheter osv.

[Hkr1365380539]

Hei du- dette var som å lese om meg selv for noen år siden. Fikk en skikkelig livskrise fordi jeg ikke hadde tatt viktige valg m.h.t studier og andre ting, og jeg ble veldig deprimert. Jeg var som deg, har aldri fått nei på en jobb jeg ville ha, og jeg jobbet meg opp innen div. bransjer uten at jeg fant det jeg søkte. Fikk alltid mye ansvar der jeg jobbet. Men jeg byttet jobb ofte for jeg ble aldri fornøyd.

Jeg vil bare si at det lønner seg å bruke tiden du har til rådighet nå til å gå igjennom deg selv ordentlig, kanskje du trenger hjelp til det, eller du kan finne ut av det selv. Jeg klarte å finne ut av ting selv etterhvert, men det tok noe tid. Var kort innom psykolog og brukte antidepressiva en tid men det var ikke det jeg trengte. Jeg trengte å sette en kurs i livet. Nå er jeg snart ferdig med studiene mine -når jeg først satte i gang fikk jeg tatt 5 års studier på under 3 år (nå har jeg 1 1/2 år igjen som jeg planlegger å ta på normert tid) -så jeg var overmoden for å studere

Og å være student når man er litt mer moden enn mange av de andre er kun en fordel. Både karaktermessig og hva du får ut av studiet personlig. Om det er studier du skal satse på eller om du skal begynne på nytt i en ny bransje kan ikke jeg svare på, men det finnes ihvertfall en vei ut av slik du har det nå. Og økonomisk er det ingen krise å være student -de siste par årene har jeg klart meg fint på kun studielånet uten jobb ved siden av. Det har vært en befrielse!!

Det er vanskelig for mange å ta valg i dag, fordi alt er spennende og verden ligger helt åpen. Man kan bli akkurat hva man vil. Derfor blir mange hengende litt igjen, begynner å jobbe litt her og der, blir ikke fornøyd, og føler at man har kjørt seg fast. Men det er aldri for sent å begynne om igjen. Alt du har lært til nå i arbeidslivet vil du få igjen masse for uansett hva du velger å gjøre, ingenting er bortkastet!

Hei!

Takk for svaret. Det er riktig det du sier, og jeg har tenkt flere ganger på det å studere. Prøvde det faktisk og var meget uheldig. Det endte med at vi brukte det første halvåret på å klage på lærere og få orden på en skole som ikke hadde undervisnings opplegget i orden.. Endte opp med at flere av oss sluttet og sitter nå med studielån. Dette pga av at alle de andre ikke stillte opp, og da hadde vi ikke sak. Alle var missfornøyde.

Jeg har rett og slett ikke råd til mer studielån, eller lån.(

Men jeg skal finne en vei snart håper jeg. Glad du fikk det til slutt bra.)

[Hkr1365380539]

Å gå i terapi (offentlig eller privatpraktiserende med avtale), samt legebesøk og medisiner (på blå resept) vil uansett ikke koste deg mer enn samlet ca kr 1300 i året. Over dette får man frikort. Man samler egenandeler på et egenandelskort inntil beløpsgrensen, deretter får man altså frikort.

Hei og takk for tipset. Legen jeg bruker måtte en gang sykemelde meg fra jobben j da hadde pga den Psykiske terrorer de der hadde. Han kjenner til litt av min fortid. Jeg har vel egentlig syntes det har vært litt ekelt å komme til legen igjen så mange år etter å si jeg fremdeles sliter av og til. Men nå skal jeg dra ditt og snakke med han.

[Gjest I(kke) i det irriterte hjørnet i dag]

Du har helt rett i det du sier. Dette blir ikke som å sette seg ned å snakke om det som plager en, og som sagt er det flere ting som tilslutt lager hele greia.

Som sagt jeg har alltid stått på og arbeidet meg opp og godtatt både det ene og det andre og når en får en knekk er det ikke bare et fasitsvar for hva som er riktig for alle og enhver. Snylter gjør jeg ikke, men det er jo nettopp det som er problemet jeg har kommet til at jeg ikke har klart å gjøre noe. Men nå må jeg, og det betyr at jerg faktisk prøver.

Fint :-) Du finner nok din "hylle" snart. Det ordner seg nok.

Klem

[frosken]

Takk for svaret. Nå har jeg fått en innkalling til AMO Kurs som er ganske bra, men det hjelper ikke da det som skjer at de putter meg ut i en jobb som ikke er meg, og da er jeg likelangt igjen. De burde faktisk ha en avdeling på Aetat som var litt utenfor om det er om å gjøre å bli kvitt meg som arb. søker og som da ville hjelpe meg å se muligheter osv.

Spør om du kan få komme til veiledning hos en arbeidspsykolog fordi du er så i tvil om hva du vil. Evt. kan du betale et testopplegg selv hos et av de firmaene som spesialiserer seg på dette.

Når du har funnet deg noe du kan tenke deg å jobbe med, kan du evt. ta opp studielån for å finansiere den utdanning som skal til

Dersom du vil ha friheten til selv å bestemme hva du skal holde på med, må du vanligvis regne med å finansiere det selv. Du skriver jo ikke om at det er sykdom som er grunn til at du ikke kan være i hvilken som helst jobb - og du har ikke tidligere betalt en utdannelse selv. Da vil det normale være at du må sørge for å finne en måte å gjennomføre det på selv.

Lykke til !