KAOS!!!!

[Gjest firebird (med kaos i hodet)]

Mega kaos!

Trodde ikke at jeg skulle komme inn på skole...men i går fikk jeg beskjed om at jeg kom inn likevel...

Da ble det kaos i toppetasjen av ryggmargen min.

På grunn av at jeg har sittet inne og er under tilsyn av friomsorgen , må jeg oppgi det til blandt annet skolen , eventuelle husutleiere og diverse andre etater...

Jeg har forsøkt å få meg leilighet i noen uker nå, men hver gang jeg kommer inn på de tingene som har med fengsel og tilsyn å gjøre, så blir folk "rare" i stemmen og plutselig har de all verdens unnskyldninger for at jeg ikke kan leie hybel/ leilighet likevel.

Jeg kan selvsagt forstå at folk blir usikre, redde, nervøse og ikke vil leie ut til meg , men det sårer jo likevel. At en har sittet i fengsel betyr jo ikke nødvendigvis at en ikke eier normale følelser eller ikke blir såret og lei seg.

Dessuten tenker jeg at det bare er til pass for meg, at folk ikke vil leie ut boligen sin til meg. Jeg fortjener sikkert å få "døra i trynet".

Men jeg blir faktisk lei meg, føler meg som en dritt, lort, et null, taper, som en ingenting. Og det er som de fleste kanskje skjønner, en fæl følelse.

Det blir ikke stort bedre av at friomsorgen ikke akkurat oppmuntrer meg, eller forsøker å hjelpe litt til. Trodde de var der for å gjøre hverdagen til tidligere innsatte litt lettere, jeg...??

Men i stedet føler jeg meg bare liten og stygg hver gang jeg er innom kontoret der.

jeg smiler og holder maska, selvsagt( kanskje jeg egentlig bare burde tørre å grine, selv om jeg er ei "voksen" jente på 30 år), orker ikke å føle meg mindre enn hva jeg i utgangspunktet gjør.

Etter å ha vært der har jeg alltid en følelse av at jeg bare vil bli holdt rundt, trøstet...å kunne krype inn i et mykt og stort og mørkt pledd og slippe å være så svak og liten.

Jeg hater å føle meg svak og hjelpesløs.

Vil være sterk og flink, slik at ingen kan komme med en eller annen pekefinger eller spydig bemerkning om at " du som er blitt så mye bedre har da ingen ting å klage på....".

Jeg lyder sikkert hysterisk, vet jo godt at nå er jeg friskere enn på lenge...har vært så stolt av det også. Men nå føler jeg at det egentlig bare var en løgn, eller i hvert fall ikke hele sannheten.

Kanskje jeg bare burde ha holdt kjeft om hvor bra jeg følte meg?

Hovmod står tross alt for fall, om en ikke passer trynet sitt godt nok.

Jeg takler ikke hverdagene så godt som jeg trodde at jeg kom til å gjøre. Blir for fort lei meg, såret, takler ikke de følelsene så bra som jeg innbillte meg at jeg skulle klare å gjøre.

Føler at jeg skuffer de rundt meg, at jeg ikke strekker til så mye som jeg vet jeg burde.

Blander meg for mye opp i ting jeg burde holdt meg unna og greier ikke å være der jeg helst burde være.

Faen, for et kaos. Jeg er så inn i H.... sliten...fatter ikke hvordan jeg skal holde styr på alt....føler at jeg trenger en pause , men vet at jeg ikke fikser det heller.Jeg passer ikke inn, er et utskudd i dette samfunnet.

Slik føles det i hvert fall nå , selv om jeg ikke har lov til å føle det sånn.

Selvtillitten har sunket ned i hælene og jeg er deppa og griner bare jeg tenker på å ta flere telefoner for å forhøre meg om bolig nå.

[Sør]

Hei Firebird,

Sender deg masse styrke! Du har klart å overleve før. Du har klart ting som er langt vanskeligere enn dette. Du klarer dette også. Helt sikkert!

*overbevist*

*klem*

[soleil]

Er det en regel på at du MÅ opplyse om at du har sittet i fengsel?

Synd at ærligheten blir brukt i mot deg og at folk ikke ser deg som en person som har gjort opp for seg og som starter med blanke ark. Men en kan jo også skjønne at folk har reservasjoner mot å leie ut til x-kriminelle.

Du har muligens en ettervensplan eller en ansvarsgruppe? Å finne et sted å bo er veldig viktig og kanskje bør du få hjelp til det?

Hva med en kommunal bolig eller en hybel gjennom Studentsamskipnaden?

[Gjest firebird( fremdeles litt kaos...)]

Er det en regel på at du MÅ opplyse om at du har sittet i fengsel?

Synd at ærligheten blir brukt i mot deg og at folk ikke ser deg som en person som har gjort opp for seg og som starter med blanke ark. Men en kan jo også skjønne at folk har reservasjoner mot å leie ut til x-kriminelle.

Du har muligens en ettervensplan eller en ansvarsgruppe? Å finne et sted å bo er veldig viktig og kanskje bør du få hjelp til det?

Hva med en kommunal bolig eller en hybel gjennom Studentsamskipnaden?

Kommunale boliger i byen der jeg har fått skoleplass, er som regel forbundet med rusbelastede områder.

Friomsorgen er ikke så veldig hypp på å gjøre så veldig mye med hensyn til bolig.

Vet ikke helt hva jeg skal finne på nå - har fullstendig mistet oversikten over det meste...men det kommer nok tilbake etter hvert. Har grått og bannet og fått trøst av mamma'n min - det hjalp på. Både gråting og banning og trøsting...

Skal slappe litt av , samtidig som jeg skal tenke litt over hva som er best og gjøre.

Tro om jeg kunne få reservert skoleplassen fram til neste år? Så slipper jeg å søke på nytt og styre så mye. Jeg er "ute" av tilsynet med friomsorgen fra oktober 2004, så da er jeg helt FRI til å gjøre hva jeg vil uten at jeg behøver å opplyse noen om noe som helst.

Det kom en ny lov om at alle som er i dømt sikring eller forvaring skal opplyse om dette når en leier bolig mens en er på " fri sikring". Slik er det bare og det må jeg jo nødvendigvis forholde meg til. Hvis ikke er veien sørover kort...

Men det er surt å måtte fortelle så "private" ting om seg selv.

Hadde jeg kommet ut i fjor på denne tiden, ville ikke denne nye loven ha trådd i kraft ennå.

Men, men...mamma har lovet å trå støttende til.

Dessuten skal jeg til hjernedoktoren/ psykologen på mandag. Får høre om han har noen gode råd.

Hvis jeg får reservert skoleplassen fram til neste år, kan jeg jo forsøke å stable diverse elementer i livet mitt på plass dette året.

Ting har en tendens til å skje fort og brutalt - det topper seg litt for mye nå, både med hensyn til en del fysiske ting og det jeg ikke klarer å holde styr på akkurat nå.

Men takk for svar - det varmer alltids og jeg får mere guts til å tenke meg om.

Glad i dere!

Klem -

[Gjest trrrish]

hei! Livet er hardt..... huff. trøsteklemmer

[firebird1365380441]

Hei Firebird,

Sender deg masse styrke! Du har klart å overleve før. Du har klart ting som er langt vanskeligere enn dette. Du klarer dette også. Helt sikkert!

*overbevist*

*klem*

Har grått i nesten hele natt, fatter ikke helt hvorfor. Går rundt med en "gråte klump" i halsen fremdeles, kjenner at den vil ut hele tiden.

Kjenner at jeg er på griner'n bare noen snakker til meg eller når jeg snakker til noen.

Har jeg marsvinet på fanget , så gråter jeg da og.

Hva søren er det med meg?

Har ikke mer energi igjen, liksom, bare denne helsikes gråte følelsen som ikke slipper taket.

Folk må jo tro at jeg er på vei til en begravelse eller noe annet trist.

Livet er jammen rart noen ganger...

[Sør]

Har grått i nesten hele natt, fatter ikke helt hvorfor. Går rundt med en "gråte klump" i halsen fremdeles, kjenner at den vil ut hele tiden.

Kjenner at jeg er på griner'n bare noen snakker til meg eller når jeg snakker til noen.

Har jeg marsvinet på fanget , så gråter jeg da og.

Hva søren er det med meg?

Har ikke mer energi igjen, liksom, bare denne helsikes gråte følelsen som ikke slipper taket.

Folk må jo tro at jeg er på vei til en begravelse eller noe annet trist.

Livet er jammen rart noen ganger...

Hei,

Slik er det når man er stesset og/eller utslitt. Slitsomt, men langt bedre at det er slik enn at man reagerer med vold, ihvertfall.

Skjønner godt at du er skuffet pga alle problemene med å leie hus, skole, osv.

Det er fint hvis de kan reservere skoleplassen for deg, men er det ingen mulighet for at du kan ihvertfall forsøke å starte i år? Enten på samme skole eller en annen? Jeg tror det vil hjelpe deg å ha den strukturen i hverdagen som en studieplass engang er.

Forsøk å snakke med "friomsorg" personen, og fortell dem hvordan dette med å lei hus er et problem. Hva med studentsamskipnaden?

Husk å se på de positive sidene også, firebird. Livet er ikke "perfekt" nå, men det kunne vært langt verre. Du har klart MASSE, du har klare tanker, du er vis, og du kommer til å klare resten også.

Du er på god vei til å vinne allerede. Selv om det gjør vondt nå.

*klem*

[firebird1365380441]

Har grått i nesten hele natt, fatter ikke helt hvorfor. Går rundt med en "gråte klump" i halsen fremdeles, kjenner at den vil ut hele tiden.

Kjenner at jeg er på griner'n bare noen snakker til meg eller når jeg snakker til noen.

Har jeg marsvinet på fanget , så gråter jeg da og.

Hva søren er det med meg?

Har ikke mer energi igjen, liksom, bare denne helsikes gråte følelsen som ikke slipper taket.

Folk må jo tro at jeg er på vei til en begravelse eller noe annet trist.

Livet er jammen rart noen ganger...

...at jeg var innlagt på sykehus nå nettopp med mistanke om egglederbetennelse.

Der opplevde jeg at legen ikke hadde særlig mye forståelse for at jeg ikke så meg i stand til å gjennomføre en underlivsundersøkelse i våken tilstand.

Har de siste årene fått gjort dette under full narkose på grunn av at jeg har vært utsatt for seksuelle overgrep fra jeg var 5 til jeg var 8 år.

Legen trodde at det bare var å få en kvinnelig lege til å gjøre undersøkelsen. Men for meg er det det samme hvem som foretar en UL/GU, det er selve situasjonen jeg ikke takler. Derfor har det ikke vært problemer med å få narkose tidligere.

Men denne legen hadde ikke helt den store forståelsen for akkurat det problemet og mente at jeg var "vanskelig" og at jeg "nektet" å få undersøkelsen gjort.

Da jeg prøvde å forklare at jeg godt kunne gjøre undersøkelsen, men ikke i våken tilstand, ble han bare enda mer irritert.

Og jeg følte meg som et null, niks og ingenting.

Det endte med at jeg ble skrevet ut , uten noen "sikker" diagnose og uten behandling fordi jeg ikke ville "samarbeide". I stedet ble jeg henvist til gynekologisk avdeling, der ventetiden er flere mnd...der kan de visstnok ta en avgjørelse på om jeg skal få narkose eller ei.

Jeg har jo hatt det før, og har aldri hatt noen som helst komplikasjoner.

Så nå venter jeg på et svar fra gynekologisk avdeling, når nå det kommer. Dessverre har jeg fortsatt smerter og ubehag i underlivet og jeg tror kanskje at den opplevelsen på sykehuset har tatt litt av "gutsen" jeg hadde.

Jeg hater slike situasjoner hvor jeg føler meg så svak og liten...kunne jeg bare hatt noe vettugt å si, men jeg blir bare stum , eller hakker og stammer, blir lei meg og gråter eller blir sinna.

Reaksjonene mine blir liksom noe de kan se på som negativt og "psyklig" uansett.

Men når en har en journal på størrelse med en firedobbel telefon katalog, så kan en muligens ikke forvente noe annet heller.

Gudene vet...

Jeg blir bare innmari oppgitt over meg selv.

Er det noen andre her inne på forumet som har liknende erfaringer og som kan komme med noen gode råd om hvordan man kan ta opp denne typen problemer med leger uten å behøve å føle seg som en taper ?

[Sør]

...at jeg var innlagt på sykehus nå nettopp med mistanke om egglederbetennelse.

Der opplevde jeg at legen ikke hadde særlig mye forståelse for at jeg ikke så meg i stand til å gjennomføre en underlivsundersøkelse i våken tilstand.

Har de siste årene fått gjort dette under full narkose på grunn av at jeg har vært utsatt for seksuelle overgrep fra jeg var 5 til jeg var 8 år.

Legen trodde at det bare var å få en kvinnelig lege til å gjøre undersøkelsen. Men for meg er det det samme hvem som foretar en UL/GU, det er selve situasjonen jeg ikke takler. Derfor har det ikke vært problemer med å få narkose tidligere.

Men denne legen hadde ikke helt den store forståelsen for akkurat det problemet og mente at jeg var "vanskelig" og at jeg "nektet" å få undersøkelsen gjort.

Da jeg prøvde å forklare at jeg godt kunne gjøre undersøkelsen, men ikke i våken tilstand, ble han bare enda mer irritert.

Og jeg følte meg som et null, niks og ingenting.

Det endte med at jeg ble skrevet ut , uten noen "sikker" diagnose og uten behandling fordi jeg ikke ville "samarbeide". I stedet ble jeg henvist til gynekologisk avdeling, der ventetiden er flere mnd...der kan de visstnok ta en avgjørelse på om jeg skal få narkose eller ei.

Jeg har jo hatt det før, og har aldri hatt noen som helst komplikasjoner.

Så nå venter jeg på et svar fra gynekologisk avdeling, når nå det kommer. Dessverre har jeg fortsatt smerter og ubehag i underlivet og jeg tror kanskje at den opplevelsen på sykehuset har tatt litt av "gutsen" jeg hadde.

Jeg hater slike situasjoner hvor jeg føler meg så svak og liten...kunne jeg bare hatt noe vettugt å si, men jeg blir bare stum , eller hakker og stammer, blir lei meg og gråter eller blir sinna.

Reaksjonene mine blir liksom noe de kan se på som negativt og "psyklig" uansett.

Men når en har en journal på størrelse med en firedobbel telefon katalog, så kan en muligens ikke forvente noe annet heller.

Gudene vet...

Jeg blir bare innmari oppgitt over meg selv.

Er det noen andre her inne på forumet som har liknende erfaringer og som kan komme med noen gode råd om hvordan man kan ta opp denne typen problemer med leger uten å behøve å føle seg som en taper ?

Hei,

Du er IKKE noen taper. Og skal heller ikke føle deg som en.

Forsøk å finne en annen lege. Kanskje ta en telefon til SMI i Trondhjem og hør om de kan anbefale en lege som har erfaring, og som er medlem av menneskeheten.

Du kan også spørre om det samme på Overgrepsforum.

Alt godt!

*klem*

[firebird1365380441]

Hei,

Du er IKKE noen taper. Og skal heller ikke føle deg som en.

Forsøk å finne en annen lege. Kanskje ta en telefon til SMI i Trondhjem og hør om de kan anbefale en lege som har erfaring, og som er medlem av menneskeheten.

Du kan også spørre om det samme på Overgrepsforum.

Alt godt!

*klem*

Var innlagt på sykehuset i Tromsø...

Vanskelig med den typen leger - en føler seg så liten i forhold til dem...

Får bare håpe at det finnes noen med vett i skallen på gynekologisk avdeling der.

Jeg orker ikke å krangle med noen...

[frosken]

Hei lille fugl:-)

Tror du at du er klar til å begynne på fulltidsstudium nå eller er det for tidlig?

Når det gjelder dette med bosted, så ville jeg forsøkt studentsamskipnaden - evt. funnet ut om de har en kvote med leiligheter for spesielle "tilfeller" som du kan søke på.

Du har gjort en kriminell handling som du har blitt straffet for - men jeg tror de fleste vil se på det som skjedde som vesensforskjellig fra å slå ned mennesker på åpen gate. Det er vel ikke så rart at private utleiere blir engstlige - de har ingen forutsetninger for å kunne vurdere om du vil bli en grei leieboer eller ikke. Studentsamskipnaden vil kanskje derimot kunne gi den prioritet ut fra den spesielle bakgrunnshistorien du har.

Leste lenger nede i tråden om sykehusinnleggelsen din. Jeg tror du dessverre jevnlig vil møte leger som har liten forståelse for at du trenger såpass omfattende tilrettelegging. Er du sikker på at du ikke kan finne en lege du er trygg på og som du kan klare å la gjennomføre GU uten narkose? Hvis du først har kommet deg gjennom det en gang, så blir det kanskje lettere neste?

Jeg husker innleggene du skrev hvor du var så glad over hvor mye bedre du var blitt. Jeg tror du er blitt mye bedre - men at du fortsatt reagerer med sterke følelser ved motgang. Det er det lov til :-) Sterke følelser er helt ok - destruktive handlinger er det ikke.

Det er synd at det er såpass langt ut på høsten uten at dette med skole og bosted er avklart. Kanskje det vil være bedre å vente et år - men da må du finne noe annet å holde på med dette året :-)

[firebird1365380441]

Hei lille fugl:-)

Tror du at du er klar til å begynne på fulltidsstudium nå eller er det for tidlig?

Når det gjelder dette med bosted, så ville jeg forsøkt studentsamskipnaden - evt. funnet ut om de har en kvote med leiligheter for spesielle "tilfeller" som du kan søke på.

Du har gjort en kriminell handling som du har blitt straffet for - men jeg tror de fleste vil se på det som skjedde som vesensforskjellig fra å slå ned mennesker på åpen gate. Det er vel ikke så rart at private utleiere blir engstlige - de har ingen forutsetninger for å kunne vurdere om du vil bli en grei leieboer eller ikke. Studentsamskipnaden vil kanskje derimot kunne gi den prioritet ut fra den spesielle bakgrunnshistorien du har.

Leste lenger nede i tråden om sykehusinnleggelsen din. Jeg tror du dessverre jevnlig vil møte leger som har liten forståelse for at du trenger såpass omfattende tilrettelegging. Er du sikker på at du ikke kan finne en lege du er trygg på og som du kan klare å la gjennomføre GU uten narkose? Hvis du først har kommet deg gjennom det en gang, så blir det kanskje lettere neste?

Jeg husker innleggene du skrev hvor du var så glad over hvor mye bedre du var blitt. Jeg tror du er blitt mye bedre - men at du fortsatt reagerer med sterke følelser ved motgang. Det er det lov til :-) Sterke følelser er helt ok - destruktive handlinger er det ikke.

Det er synd at det er såpass langt ut på høsten uten at dette med skole og bosted er avklart. Kanskje det vil være bedre å vente et år - men da må du finne noe annet å holde på med dette året :-)

Kvekk...kvekk...

Har bestemt meg for å forsøke å reservere skole plassen fram til neste høst og heller ta livet litt med ro dette året.

Jeg har rett og slett ikke guts nok til å ta alle de tingene som ligger foran meg akkurat nå ...eller om 3 mnd, for den saks skyld.

Skal inn på sykehus for utredning av en arvelig bindevevs/leddsykdom i løpet av dette året, noe som kan komme til å ta lang tid. Har fått stilt diagnosen, men må ha en del veiledning og annen utredning i tillegg ...

Skal dessuten opereres som en følge av denne sykdommen/ syndromet( Ehlers Danlos Syndrom), og da spørs det hvor enkelt det ville bli å møte opp til undervisning.

Jeg mangler ikke akkurat fritidsinteresser fra høsten av, så jeg kommer garantert ikke til å sitte på baken og glo i veggen.

Har meldt meg på akrylmale kurs + at jeg skal ta opp ridningen igjen - er anbefalt det av både lege og fysioterapeut. Dessuten blir det en del annen generell trening + en del frivillig arbeid i ulike organisasjoner.

Jeg har mange venner og et stort sosialt nettverk her oppe, så ensom blir jeg nok ikke.

Må bare passe på at jeg ikke engasjerer meg i for mye - det er typisk meg!

Går fremdeles rundt med denne gråteklumpen...kanskje greit at det omsider går hull på den byllen også. Det stakkars marsvinet mitt har pelsen full av snørr og tårer....:-)

Men følelsen av den lille, pelsete, varme kroppen på fanget mitt , jager mange spøkelser på flukt!

Herved anbefaler jeg et kosete marsvin til alle som er lei seg - det virker garantert!

Ha en fin dag, da frosken!

Kvekk kvekk!

[frosken]

Kvekk...kvekk...

Har bestemt meg for å forsøke å reservere skole plassen fram til neste høst og heller ta livet litt med ro dette året.

Jeg har rett og slett ikke guts nok til å ta alle de tingene som ligger foran meg akkurat nå ...eller om 3 mnd, for den saks skyld.

Skal inn på sykehus for utredning av en arvelig bindevevs/leddsykdom i løpet av dette året, noe som kan komme til å ta lang tid. Har fått stilt diagnosen, men må ha en del veiledning og annen utredning i tillegg ...

Skal dessuten opereres som en følge av denne sykdommen/ syndromet( Ehlers Danlos Syndrom), og da spørs det hvor enkelt det ville bli å møte opp til undervisning.

Jeg mangler ikke akkurat fritidsinteresser fra høsten av, så jeg kommer garantert ikke til å sitte på baken og glo i veggen.

Har meldt meg på akrylmale kurs + at jeg skal ta opp ridningen igjen - er anbefalt det av både lege og fysioterapeut. Dessuten blir det en del annen generell trening + en del frivillig arbeid i ulike organisasjoner.

Jeg har mange venner og et stort sosialt nettverk her oppe, så ensom blir jeg nok ikke.

Må bare passe på at jeg ikke engasjerer meg i for mye - det er typisk meg!

Går fremdeles rundt med denne gråteklumpen...kanskje greit at det omsider går hull på den byllen også. Det stakkars marsvinet mitt har pelsen full av snørr og tårer....:-)

Men følelsen av den lille, pelsete, varme kroppen på fanget mitt , jager mange spøkelser på flukt!

Herved anbefaler jeg et kosete marsvin til alle som er lei seg - det virker garantert!

Ha en fin dag, da frosken!

Kvekk kvekk!

Det er ikke marsvin det er mest trøst i, men derimot en sulten labrador! Man trenger ikke engang vekkeklokke...

Høres bra ut å ikke gjøre alt på en gang. MEN du må ikke bruke dette året på å "redde verden"! Det for deg å avstå fra overengasjement i de rundt deg som sliter, er sannsynligvis en måte å gjøre også deg selv tøffere i forhold til å orke livets motgang. (Skjønte du hva jeg mener?)

Kjenner forresten folk med EDS som fungerer greit med sykdommen. Men det sies at endel medlemmer i pasientforeningen er overdrevent sykdomsopptatte, så det gjelder også her å finne en gylden middelvei (det er det du har størst talent for her i verden, er det ikke?...*s*)

[firebird1365380441]

Det er ikke marsvin det er mest trøst i, men derimot en sulten labrador! Man trenger ikke engang vekkeklokke...

Høres bra ut å ikke gjøre alt på en gang. MEN du må ikke bruke dette året på å "redde verden"! Det for deg å avstå fra overengasjement i de rundt deg som sliter, er sannsynligvis en måte å gjøre også deg selv tøffere i forhold til å orke livets motgang. (Skjønte du hva jeg mener?)

Kjenner forresten folk med EDS som fungerer greit med sykdommen. Men det sies at endel medlemmer i pasientforeningen er overdrevent sykdomsopptatte, så det gjelder også her å finne en gylden middelvei (det er det du har størst talent for her i verden, er det ikke?...*s*)

Labradorer lukter fysj og æsj når de blir våte! Det gjør ikke marsvin! Knis...

Med frivillige organisasjoner mener jeg Røde Kors Hjelpekorps( var aktivt medlem i mange år før jeg ble psyk) og kanskje Dyrebeskyttelsen - være krisehjem for små, hårete marsvin.

Jeg har ikke akkurat til hensikt å "redde verden" - det får disse "smarte" politikkerne klare sjøl. Jeg skal i hvert fall ikke legge meg opp i det.

Men , ja, jeg skjønner hva du mener.

Noen ganger kan det likevel være vanskelig å la være å hjelpe når noen spør, men jeg må ble flinkere til å se at jeg selv har visse behov også.

EDS'en skal jeg sikkert greie å leve helt fint med, men jeg skal til genetisk veiledning og utredning + at jeg må stramme opp noen sener i en fot og i kjeven. Kanskje få laget et nytt stortå ledd, ettersom det leddet glir ut når jeg løper.

Litt teit å gå på snørra midt i gata helt sånn plutselig...vondt gjør det også når slike ting skjer.

Tror jeg bare er nødt til å ta et skritt av gangen, selv om jeg blir sinnsvakt utålmodig etter å komme i gang med noe " ordentlig".

Nahhh...drar i stallen i morgen, skal høre om de fortsatt vil ha meg som ekstra hjelp nå når ridekursene starter til høsten. Jeg har vært "heste jente " siden jeg var 10-11 år og holdt aktivt på med både ridning og jobbing med hester fram til jeg havnet i "buret".

Så det er noe jeg både kan og er flink til.

...Hester lukter også temmelig gyselig når de blir våte, men en blir ikke mindre glad i dem for det! Slik er det med bikkjer og , eller hurr?

Har ikke luktet på vått marsvin ennå...hehehe...badekar? :-)

Ha det morsomt!

[andungen]

Labradorer lukter fysj og æsj når de blir våte! Det gjør ikke marsvin! Knis...

Med frivillige organisasjoner mener jeg Røde Kors Hjelpekorps( var aktivt medlem i mange år før jeg ble psyk) og kanskje Dyrebeskyttelsen - være krisehjem for små, hårete marsvin.

Jeg har ikke akkurat til hensikt å "redde verden" - det får disse "smarte" politikkerne klare sjøl. Jeg skal i hvert fall ikke legge meg opp i det.

Men , ja, jeg skjønner hva du mener.

Noen ganger kan det likevel være vanskelig å la være å hjelpe når noen spør, men jeg må ble flinkere til å se at jeg selv har visse behov også.

EDS'en skal jeg sikkert greie å leve helt fint med, men jeg skal til genetisk veiledning og utredning + at jeg må stramme opp noen sener i en fot og i kjeven. Kanskje få laget et nytt stortå ledd, ettersom det leddet glir ut når jeg løper.

Litt teit å gå på snørra midt i gata helt sånn plutselig...vondt gjør det også når slike ting skjer.

Tror jeg bare er nødt til å ta et skritt av gangen, selv om jeg blir sinnsvakt utålmodig etter å komme i gang med noe " ordentlig".

Nahhh...drar i stallen i morgen, skal høre om de fortsatt vil ha meg som ekstra hjelp nå når ridekursene starter til høsten. Jeg har vært "heste jente " siden jeg var 10-11 år og holdt aktivt på med både ridning og jobbing med hester fram til jeg havnet i "buret".

Så det er noe jeg både kan og er flink til.

...Hester lukter også temmelig gyselig når de blir våte, men en blir ikke mindre glad i dem for det! Slik er det med bikkjer og , eller hurr?

Har ikke luktet på vått marsvin ennå...hehehe...badekar? :-)

Ha det morsomt!

katt er også kjekkt å ha da..varme med myk pels..lukter bare fjøs når de er våte

[Soria]

katt er også kjekkt å ha da..varme med myk pels..lukter bare fjøs når de er våte

Men den lukter deilig når den er tørr. Har en nydelig mons og han er blitt uunværlig det året jeg har hatt ham :-)

[Sør]

katt er også kjekkt å ha da..varme med myk pels..lukter bare fjøs når de er våte

Hei,

En and er heller ikke å forakte! ;-)

*klem*

[andungen]

Hei,

En and er heller ikke å forakte! ;-)

*klem*

fydda!..andunger er morsomme når de går i rad og rekke etter den de tror er moren (kan være hvemsomhelst..meg f.eks. gikk tur med ti stk engang)..men kosedyr..nei..jeg er da ikke noe kosedyr? nebbete,plattfot og sære matvaner.

[frosken]

Labradorer lukter fysj og æsj når de blir våte! Det gjør ikke marsvin! Knis...

Med frivillige organisasjoner mener jeg Røde Kors Hjelpekorps( var aktivt medlem i mange år før jeg ble psyk) og kanskje Dyrebeskyttelsen - være krisehjem for små, hårete marsvin.

Jeg har ikke akkurat til hensikt å "redde verden" - det får disse "smarte" politikkerne klare sjøl. Jeg skal i hvert fall ikke legge meg opp i det.

Men , ja, jeg skjønner hva du mener.

Noen ganger kan det likevel være vanskelig å la være å hjelpe når noen spør, men jeg må ble flinkere til å se at jeg selv har visse behov også.

EDS'en skal jeg sikkert greie å leve helt fint med, men jeg skal til genetisk veiledning og utredning + at jeg må stramme opp noen sener i en fot og i kjeven. Kanskje få laget et nytt stortå ledd, ettersom det leddet glir ut når jeg løper.

Litt teit å gå på snørra midt i gata helt sånn plutselig...vondt gjør det også når slike ting skjer.

Tror jeg bare er nødt til å ta et skritt av gangen, selv om jeg blir sinnsvakt utålmodig etter å komme i gang med noe " ordentlig".

Nahhh...drar i stallen i morgen, skal høre om de fortsatt vil ha meg som ekstra hjelp nå når ridekursene starter til høsten. Jeg har vært "heste jente " siden jeg var 10-11 år og holdt aktivt på med både ridning og jobbing med hester fram til jeg havnet i "buret".

Så det er noe jeg både kan og er flink til.

...Hester lukter også temmelig gyselig når de blir våte, men en blir ikke mindre glad i dem for det! Slik er det med bikkjer og , eller hurr?

Har ikke luktet på vått marsvin ennå...hehehe...badekar? :-)

Ha det morsomt!

Labradorer lukter ikke vondt! Vær så god og ta det utsagnet tilbake med en gang!

Marsvin er jo så små at de ikke syns engang... tror jeg i hvertfall.

(Men forøvrig burde du søke om treningsopphold på enten Beitostølen eller Valnesfjord når du er ferdig med utredning ol. På Beito har de i allefall maaaange fine hester - ingen marsvin - men forøvrig er godt opplegg mht å finne frem til gode treningsformer for den enkelte. Og så pleier det å være hyggelig der :-) Det er bl.a. der jeg har truffet folk med EDS. )

[Kizza1365380506]

Kjære firebird!

Skulle ønske det var noe jeg kunen gjøre for deg, men jeg kan jo ikke gi deg en klem engang!

*sender en kjempeklem over eteren*

Det må da være helt naturlig å føle det sånn som du gjør nå. Skuffelsene strømmer jo på deg. Sitter også her med tårer i øyene og gråten i halsen, denne gangen for deg. Jeg har heller ikke grått på lenge selv ikke i min mors bisettelse. Tristheten sitter liksom fast. Men det var ikke meg vi skulle snakke om. Han legen du snakket om skal du ikke tenke mer på det er han som har ett problem ikke du!

Jeg lurer på om det ikke hadde vært en ide for deg å ta delstudium, kanskje på en privat skole f.eks. NKS eller AOF eller noe. Du får jo studielån på enkelte studier der og. Også er det jo voksne folk som går der. Kunne ikke det vært en ide. Kan ikke sosialkontoret eller omsorg i frihet hjelpe deg med en leilighet til å begynne med iallefall? Jeg har ikke så god greie på sånt.

Håper det ordner seg for deg. Det må det jo før eller senere.

Mvh