Dumpet

[Hugoline]

Trodde jeg endelig hadde funnet mannen i mitt liv for 6 mnd siden.

Har hatt det knallbra, ungene har gått fint i sammen, vi snakket om både flytting og forlovelse, og var i det hele tatt lykkelige. Trodde jeg. Inntil det kom en tlf i går….; jeg må gjøre det slutt med deg, fordi jeg har vært utro.

Jeg fikk altså verdens største hakeslepp! Jeg fikk ikke valget om jeg kunne tilgi han eller ikke, neida det var slutt, over og ut og ferdig med dèt..

Han visste at jeg hadde blitt forlatt pga utrosakp før, og ville såre meg minst mulig ved å gjøre det helt slutt. Han påstår, og jeg er villig til å tro han der, at han i sitt 38 årige liv, aldri har vært utro før. Han har vært bedradt selv, og sier at utroskap ikke er tilgivelig verken for andre eller seg selv. Derfor måtte han ta konsekvensene for det han hadde gjort, og jeg fikk bare se til å komme meg videre i livet. ”det finns menn for hvert skritt du går” sa han. Jada, lett å si det når det ble slutt for 10 min siden og sjokket ennå ikke har gått opp for deg. Dessverre kan man ikke slå av og på følelsene som man selv vil.

Så hva hadde dere gjort dere der ute? Ventet og tatt kontakt senere, for å høre om det var totalt umulig for oss å finne sammen igjen? Jeg syns det er så uendelig trist at et feilgrep skal ødelegge et så flott forhold. Jeg mener at det vi hadde i sammen er mer verdt enn et sidesprang, og jeg er faktisk villig til å tilgi han.

Eller gjøre som han sier, og kutte han helt ut?

Jeg er kjempefrustrert. Er vemodig og lei meg. Om 4 mnd skulle vi forlovet oss, og neste sommer skulle vi flytte isammen. Greier ikke å tenke tanken helt ut på at det er totalt ferdig, men det er vel slik sorgen er..

Gi meg noen råd om hva dere hadde gjort, og hva dere syns at jeg bør gjøre.

[Gjest ikke undertegnet]

Vær glad du ikke fikk bryet med å bli kvitt han.

For slike menn er ikke noe å samle på.

Ikke ta kontakt,det hadde ikke vært særlig lett å leve med han uansett.

[snilen]

akkurat nå er du desperat og villig til å tilgi hva som helst... om noen måneder vil du innse at det ikke er så lett å tilgi slikt likevel... bare at nå virker det som eneste måten å få ham tilbake på, og det å få ham tilbake virker som det viktigste i hele verden...

du er nok nødt å finne tilbake til ditt eget liv, ta deg tid til å sørge litt og ettertanke, men også leve videre, gå ut med venninner igjen, innse at livet er til å leve med likevel og at fremtiden ligger der ute et sted, spennende egentlig... hvorfor skjedde dette? hva er det som venter i fremtiden som gjør at det er det beste at dette forholdet tok slutt?

for jeg tror at det alltid dukker opp noe bedre, idet du har sluttet fred med deg selv og sluttet å lete...

lykke til! føler med deg! men utroskap, det er ikke tilgivelig, det hadde aldri skjedd om du virkelig var kvinnen i hans liv.

[Clue1365380406]

Han har aldri vært utro før, sier du. Men når han var sammen med deg, var han det. Hva sier det deg?

[Gjest icqicq]

Hvis han var interessert i å fortsette forholdet ville han nok ikke gjort det slutt, men gitt deg et valg.

Han har gjort det enkelt for seg selv og forsøker å gjøre seg selv til et offer, sånn at du skal synes synd på han og ikke på deg selv.

Patetisk, vær glad du er kvitt han.

[Gjest papirtiger]

Et virkelig sjakktrekk fra han. I stedet for å gjøre deg sint, får han deg til å synes synd på han. Genialt..

Dropp han!

[mil1365380270]

Enig med icqicq!

Hvis han angret av hele sitt hjerte, hadde han ligget på knærne, og tryglet om å få bli. Virker som han vil bli kvitt deg fort...

[Starship]

Vær glad du ikke fikk bryet med å bli kvitt han.

For slike menn er ikke noe å samle på.

Ikke ta kontakt,det hadde ikke vært særlig lett å leve med han uansett.

Bestemoren min sa alltid at den som elsker minst har mest makt...

tenk litt på det, og kom deg videre i livet UTEN denne mannen!

[sorg11365380567]

Jeg har vel gjort den tabben å bli sammen han igjen. Jeg tilga ham det han hadde gjort, og vi ble sammen. Men dette ødela forholdet. Han har i løpet av det siste året gjort det slutt 4 ganger, og vi ble sammen hver gang pga at han angret og savnet meg. Dum som jeg var, gikk jeg med på å bli sammen han igjen. Nå sitter jeg knust og alene igjen, og han har funnet en ny. Tro meg, det er ikke verdt det, en gang utro, alltid utro. Eller i mitt tilfelle: En gang drittsekk, alltid drittsekk!

[sorg11365380567]

akkurat nå er du desperat og villig til å tilgi hva som helst... om noen måneder vil du innse at det ikke er så lett å tilgi slikt likevel... bare at nå virker det som eneste måten å få ham tilbake på, og det å få ham tilbake virker som det viktigste i hele verden...

du er nok nødt å finne tilbake til ditt eget liv, ta deg tid til å sørge litt og ettertanke, men også leve videre, gå ut med venninner igjen, innse at livet er til å leve med likevel og at fremtiden ligger der ute et sted, spennende egentlig... hvorfor skjedde dette? hva er det som venter i fremtiden som gjør at det er det beste at dette forholdet tok slutt?

for jeg tror at det alltid dukker opp noe bedre, idet du har sluttet fred med deg selv og sluttet å lete...

lykke til! føler med deg! men utroskap, det er ikke tilgivelig, det hadde aldri skjedd om du virkelig var kvinnen i hans liv.

Helt enig med snilen her. Du er vant til å ha ham der, og du føler deg ikke hel uten at han er der. Selvfølgelig gjør det vondt der og da, men det beste er å kutte kontakten, evt. vente til han tar kontakt og gir deg en ordentlig unnskyldning. Han kommer sikkert krypende tilbake etterhvert. Hvis det etter en tid skjer, har du fått tenkt deg såpass om, at du klarer å finne ut om han er noe å satse på, og om du noen gang vil stole på han igjen.