Skal jeg forlate ham??

[anella]

Har vært samboer i 10 år, har to barn som krever mye ekstra (funksjonshemede) og min samboer og jeg har ikke hatt mye tid til hverandre. Egentlig er det mange år siden jeg så hvilken vei det bar, og ville ha avlastning slik at vi kunne fått litt fri og litt tid sammen. Men samboeren nektet meg det. Det var liksom min jobb det, å følge opp disse ungene ved siden av jobb, hus osv. I perioder har jeg, og han også vært kjempeslitne. Sex har vi hatt mindre enn 1 g. i måneden i mange år. Egentlig har jeg mast mye på ham, har villet ha ham litt for meg selv, gjeren gått ut litt, vært sammen med andre osv. Men har har aldri vært interessert. Vi har også snakket om å flytte fra hverandre en rekke ganger. jeg har også sagt til ham at jeg ikke orker å ha det sånn. Men han vil aldri fire på noe som helst. Siste året har jeg oppholdt meg nesten 3. mnd i utlandet med det ene barnet, som har vært gjennom en større operasjon. Ikke en gang savnet jeg min samboer da jeg var borte, og ikke gledet jeg meg til å komme hjem heller. Nå hadde jeg faktisk bestemt meg for å avslutte hele forholdet, flytte for meg selv, og gledet meg virkelig til dette. men da fikk plutselig pipen en annen låt. Nå var han plutselig glad i meg, var villig til å forandre på alt, jeg skulle få avlastning, hjelp i huset og det var ikke måte på. Til og med fam. rådgiver kunne han være villig til å oppsøke, noe han har nektet plent før. Hver gang jeg har stilt krav tidliger, kunne jeg liksom bare flytt...

Så nå er jeg virkelig i tvil. Jeg vil nok egentlig ut av hele forholdet jeg, men føler meg veldig egoistisk. Det handler jo mye om å leve et liv som ikke bare dreier seg om jobb og barn. Det er så mye annet jeg savner, og ikke vet om jeg kan klare meg uten i evigheter. Sex f. eks. Vårt sexliv gir meg så og si ingen ting. Et sosialt voksenliv savner jeg også. Han er og blir nesten umulig å få med på noe som helst. Problemet er bare at det bor to barn her som komme til å bli kjempelei seg. Og når amboeren heller ikke vil, så føler jeg meg bare ego. Er jeg det???

[Gjest Daredevil]

Jeg synes ikke du er egoistisk. Det er jo ikke rettferdig at du skal måtte selvutslettes for at alle de andre i familien skal være "fornøyd."

Du kan jo flytte ut i en "prøveperiode" - få litt pusterom, og se hvordan dere alle fungerer på den måten?

[Gjest Magna]

Jeg synes ikke du er egoistisk. Det er jo ikke rettferdig at du skal måtte selvutslettes for at alle de andre i familien skal være "fornøyd."

Du kan jo flytte ut i en "prøveperiode" - få litt pusterom, og se hvordan dere alle fungerer på den måten?

Du verden hvor du har slitt....

Jeg arbeider selv med funksjonshemmede så jeg vet hvor krevende det er...., men det er jobben min. For deg er det en del av livet ditt.

Det jeg vil råde deg til er å gå til familierådgiver eller psykolog for din egen del ALENE, uten han i første omgang. Gjerne en psykolog som du kan få hjelp av over litt tid.

Etterhvert kan han bli med deg.

Du skulle også hatt avlastning fra kommunen du bor i.

Det er umulig for andre å råde deg til å være hos han eller forlate han. Men du kan ikke fortsette livet ditt på samme måten som du har gjort til nå.