oppdatering..

[Camilla]

Jeg ser ikke så mange kjente nick her lenger, men allikevel; her en liten oppdatering på hvordan det går med meg..

Det går vel greit nok. Jeg var på psyk avd hvor jeg har vært innlagt i ti mnd til sammen før, forrige helg og jeg tror de så ting ikke gikk så greit. De sa at de har en åpen plass til meg inntil videre, i tilfelle jeg trenger en rask innleggelse, hvis jeg trenger mer tid kommer de til å ta meg i mot så fort som mulig. Jeg vet ikke om jeg vil. Ting går kanskje ikke så bra, men jeg er forelsket. Jeg har det så bra når jeg er sammen med han. Jeg føler meg normal og i helt i orden. Men hvorfor føler jeg meg så i stykker når han er borte og hele tiden ellers? Jeg er lei meg, jeg er redd og veldig liten. Men jeg vil ikke inn igjen. Jeg vil ikke inn igjen før jeg har falt helt sammen, jeg vil være voksen og selvstendig og klare meg helt på egen hånd, selv om det ikke går så bra. Dagene bare går sin vei og jeg vet ikke hvor de går.

Det er godt å vite at noen bryr seg, at jeg har et sted å dra. Men allikevel, dette klarer jeg..

*føler seg veldig liten for øyeblikket*

[frosken]

Hei Camilla:-)

Jeg synes liksom jeg har kjent deg litt i mange år nå - og er imponert og glad over i hvilken retning du har utviklet deg...

Liker ikke helt tanken på at du ikke vil ta i mot en innleggelse før du føler at du har falt helt sammen - kunne ønske at du ville be om mer hjelp før det evt. skjer. Innleggelser trenger ikke å være enten-eller - kanskje vil du best kunne nyttiggjøre deg innleggelser når du ikke er helt på bånn.

Samtidig så er det jo så utrolig deilig å være forelsket...! Synes kanskje ikke det er så rart at du føler deg liten og forlatt når du ikke er sammen med kjæresten din - du har vel ikke akkurat de beste erfaringer mht nære relasjoner fra oppveksten din?

(Jeg håper kjæresten din er rimelig konstruktiv - slik at dere sammen kan gjøre ting som er bra for både deg og han. Merker at jeg bekymrer meg litt for om du kan ha forelsket det i en som sliter f.eks. med stoffmisbruk...)

Fortsett å skrive her inne, Camilla! Håper du etterhvert får mere respons på det du skriver (det skjer nok når folk som er her nå blir bedre "kjent" med deg)- det er litt dumt at det er en tendens til at man også her får mest respons når man "roter som mest" - og mindre når man forsøker å være konstruktiv selv.

Har du kommet noe videre mht å finne en jobb?

[Camilla]

Hei Camilla:-)

Jeg synes liksom jeg har kjent deg litt i mange år nå - og er imponert og glad over i hvilken retning du har utviklet deg...

Liker ikke helt tanken på at du ikke vil ta i mot en innleggelse før du føler at du har falt helt sammen - kunne ønske at du ville be om mer hjelp før det evt. skjer. Innleggelser trenger ikke å være enten-eller - kanskje vil du best kunne nyttiggjøre deg innleggelser når du ikke er helt på bånn.

Samtidig så er det jo så utrolig deilig å være forelsket...! Synes kanskje ikke det er så rart at du føler deg liten og forlatt når du ikke er sammen med kjæresten din - du har vel ikke akkurat de beste erfaringer mht nære relasjoner fra oppveksten din?

(Jeg håper kjæresten din er rimelig konstruktiv - slik at dere sammen kan gjøre ting som er bra for både deg og han. Merker at jeg bekymrer meg litt for om du kan ha forelsket det i en som sliter f.eks. med stoffmisbruk...)

Fortsett å skrive her inne, Camilla! Håper du etterhvert får mere respons på det du skriver (det skjer nok når folk som er her nå blir bedre "kjent" med deg)- det er litt dumt at det er en tendens til at man også her får mest respons når man "roter som mest" - og mindre når man forsøker å være konstruktiv selv.

Har du kommet noe videre mht å finne en jobb?

takk for svar..

Du hadde rett med at han er en rusmisbruker. Brukte heroin før, og er ganske hekta på amfetamin nå. men han går på høyskole og er innstilt på å skjerpe seg. Det er allikevel ikke lett alltid å forholde seg til en som er rusa (eller ikke rusa). Som kan være alt fra veldig følelsefull til veldig følelseskald.

Var på ansvarsgruppemøte i dag med sosialkontoret og det stedet jeg sist var innlagt. Det gikk ikke veldig bra, det gikk veldig dårlig. Jeg har i flere dager følt at noen kunne si hva som helst og jeg ville bare eksplodere, og i dag eksploderte jeg. på møtet. Jeg gjorde ikke noe særlig godt inntrykk for å si det mildt. takket nei og æsj til alle tilbud som de ga meg. sa jeg ville klare meg selv og de bare kan gi faen. jeg mente det ikke. ikke i det hele tatt. så jeg vet ikke hvorfor jeg sa det. jeg føler meg så dum nå. letet litt etter jobb, men ikke noe å få. sosialkuratoren var nedlatende og så på meg som veldig liten og utrolig naiv som trodde jeg ville klare å holde på en jobb. "Er det noe særlig realistisk da, camilla?". Blæ, jeg vil bare gjøre noe, og ikke sose hjemme hele dagen og ikke gjøre noe. Skulle bare ønske noen bare hadde litt mer tro på meg. jeg prøver så veldig nå og kjempe, mens folk bare nikker på skuldrene og sitter klare til å redde meg når jeg faller skikkelig. hva med å prøve å holde meg litt oppe, i stedet for nødvendigvis å bare være der når jeg ligger i gjørma og drukner..? Det er bare liksom ingten støtte å få, ingen som tror på meg. da er det ikke så lett å tro på meg selv heller. "Vi vet jo alle hvordan det gikk med skolen i fjor, camilla". Ja, det vet vi. men det er et år siden, jeg har forandret meg mye på et år. hva om jeg gjentatte ganger skal minne dem på deres feiltrinn? jeg er bare lei og sliten og føler at jeg må stå der klar med våpen og forsvare meg selv helt alene mot alle mulige angrep.

noen ganger er bare verden slem. i dag er en sånn dag.

[frosken]

takk for svar..

Du hadde rett med at han er en rusmisbruker. Brukte heroin før, og er ganske hekta på amfetamin nå. men han går på høyskole og er innstilt på å skjerpe seg. Det er allikevel ikke lett alltid å forholde seg til en som er rusa (eller ikke rusa). Som kan være alt fra veldig følelsefull til veldig følelseskald.

Var på ansvarsgruppemøte i dag med sosialkontoret og det stedet jeg sist var innlagt. Det gikk ikke veldig bra, det gikk veldig dårlig. Jeg har i flere dager følt at noen kunne si hva som helst og jeg ville bare eksplodere, og i dag eksploderte jeg. på møtet. Jeg gjorde ikke noe særlig godt inntrykk for å si det mildt. takket nei og æsj til alle tilbud som de ga meg. sa jeg ville klare meg selv og de bare kan gi faen. jeg mente det ikke. ikke i det hele tatt. så jeg vet ikke hvorfor jeg sa det. jeg føler meg så dum nå. letet litt etter jobb, men ikke noe å få. sosialkuratoren var nedlatende og så på meg som veldig liten og utrolig naiv som trodde jeg ville klare å holde på en jobb. "Er det noe særlig realistisk da, camilla?". Blæ, jeg vil bare gjøre noe, og ikke sose hjemme hele dagen og ikke gjøre noe. Skulle bare ønske noen bare hadde litt mer tro på meg. jeg prøver så veldig nå og kjempe, mens folk bare nikker på skuldrene og sitter klare til å redde meg når jeg faller skikkelig. hva med å prøve å holde meg litt oppe, i stedet for nødvendigvis å bare være der når jeg ligger i gjørma og drukner..? Det er bare liksom ingten støtte å få, ingen som tror på meg. da er det ikke så lett å tro på meg selv heller. "Vi vet jo alle hvordan det gikk med skolen i fjor, camilla". Ja, det vet vi. men det er et år siden, jeg har forandret meg mye på et år. hva om jeg gjentatte ganger skal minne dem på deres feiltrinn? jeg er bare lei og sliten og føler at jeg må stå der klar med våpen og forsvare meg selv helt alene mot alle mulige angrep.

noen ganger er bare verden slem. i dag er en sånn dag.

Jeg synes det er rart at de ikke vil støtte deg i det å finne en jobb! Kanskje du ikke skal ha fulltids - men heltidsjobb, men at det vil være bra for deg å være i jobb synes jeg er ganske opplagt. Har du vært i kontakt med aetat - du tilhører en "utsatt gruppe" unge mennesker som bør gis mye bistand til å finne en egnet arbeidsplass.

Ser for meg "crashet" med ansvarsgruppa i dag. Sannsynligvis forsto flere av de som var tilstede at det lå mye fortvilelse og frustrasjon bak den tøffe masken din. Synes du burde forsøke å ringe noen i ansvarsgruppa di i morgen og si at du er lei deg for at det ble som det ble...

Jeg kjenner jeg er bekymret med tanke på at du er sammen med en misbruker. Håper han er seriøs i sitt forsøk på å skjerpe seg - og at han er snill mot deg...

Jeg synes du burde si ja til en innleggelse nå - og bruke tiden under innleggelsen til å forsøke å finne en jobb. Kanskje kunne du også jobbe 2-3 dager i uka mens du var innlagt?

Jeg har stor tro på deg, camilla - fordi jeg ser hvor mye du har forandret deg de siste årene - og hvordan du har overlevd det meste og nå forsøker å være konstruktiv. Jeg tror du fortsatt trenger mye støtte til for å få et godt liv - og at utfordringen akkurat nå er å si ja til den hjelp du tilbys.

Du er flink til å skrive - og kanskje kunne du skrive noe til de i ansvarsgruppa di om hvordan du opplever deres holdninger til deg - og om hvordan du ønsker å klare deg selv - men samtidig trenger støtte.