Kan jeg stole på ham?

[Gjest eryheryery]

Jeg traff han jeg er sammen med nå for litt over ett år siden. Han er i begynnelsen av tredve åra. Han var da sammen med ei anna jente, men de hadde mye problemer så forholdet var nært over. Han var utro en del ganger med meg før han gjorde det slutt med henne. Så ble det sånn at han og jeg treftes av og til da mest for litt sex og sånn.

Jeg vet han hadde mye kontakt med henne også, fordi hun hadde masse problemer og plutselig ville ha ham tilbake. Grunnen til at det ble slutt var vel mest at hun var litt notorisk utro, noe han ble lei.

Han sa lite om hvordan forholdet dems var ut over nyåret, jeg traff ham lite da, men traff ham mer igjen utpå våren, og i løpet av sommeren ble han og jeg sammen. Vi hadde jevnlig kontakt på sms hele tiden og når jeg spurte ham om han fortsatt var int i å møte meg svarte han alltid ja..

Det som bekymrer meg nå er om jeg kan stole på ham.. Jeg har hørt fra sikre kilder at han knulla henne hvertfall et par måneder ut i det nye året, akkurat den perioden knulla han ikke meg, men han har sagt at han ikke knulla henne etter at han og jeg møttes. Så han har ikke vært helt ærlig, men samtidig hadde vi jo egentlig ingen forpliktelser heller da.

Men i grunnen føler jeg at det er desto mindre grunn til å lyve om det… Han hadde også en ONS med ei anna ei like etter det ble slutt mellom dem i fjor høst, og da knulla han også meg…

Jeg vet det er dumt å rippe opp igjen på det der som skjedde da, han trengte sikkert å komme over henne osv.. men jeg føler meg som en dårlig nummer to liksom. Den han måtte ta til takke med når det ikke ble henne. Særlig når jeg vet at han fortsatte å knulle henne etter at han traff meg.

Jeg forelska meg i ham veldig raskt jeg, så jeg sleit en del med tanken på han og henne, for jeg regna med de fortsatt holdt på, selv om han aldri innrømte det..

Så det her plager meg litt, for ærlighet er det viktigste jeg vet, og det bekymrer meg at han ikke har vært ærlig… Burde jeg bare prøve å glemme det her, tenke at det var før ”min tid”, eller burde jeg ta det opp med ham..? Redd han blir irritert og mener at det som skjedde da ikke har noe med "oss" å gjøre siden vi ikke var sammen enda, men for meg føles det viktig likevel..

Hva synes dere, og hva ville dere trodd?

[Gjest blablabla]

How you win them is how you lose them.

Men ingen regel uten unntak. Det får bli opp til deg om du vil stole på ham eller ikke. Hvis han ikke var kjæresten din da han hadde sex med de andre, er det vel ikke utroskap. Og han behøver heller ikke å fortelle deg det (spesielt fordi han vet vel at du ville bli såret).

Men siden du nå likevel vet, er det kanskje greit å ta den samtalen, en gang for alle. Få renset luften, få klarhet i sakene, sånn at det går an å fortsette med blanke ark og fargestifter tell.

[Gjest sartorius]

How you win them is how you lose them.

Men ingen regel uten unntak. Det får bli opp til deg om du vil stole på ham eller ikke. Hvis han ikke var kjæresten din da han hadde sex med de andre, er det vel ikke utroskap. Og han behøver heller ikke å fortelle deg det (spesielt fordi han vet vel at du ville bli såret).

Men siden du nå likevel vet, er det kanskje greit å ta den samtalen, en gang for alle. Få renset luften, få klarhet i sakene, sånn at det går an å fortsette med blanke ark og fargestifter tell.

Støtter deg fullt og helt i absolutt ærlighet. Men en mann som ikke veit hva ærlighet er, vet heller ikke hva trofasthet er. Man ljuger når det passer og er bånn ærlig - når det passer! Sånn er vel de fleste. Kniven på strupen, men hvordan gjør man det? For min del ville det vært en umulighet å ha noe forhold til et annet menneske enn henne jeg elsket. Hun ville fått ALT, absolutt ALT jeg eide av kropp og sjel, hvert minutt, hvert sekund! Og vær trygg for at hun får det..! Men når jeg leser her inne får jeg ikke inntrykk at det er så fryktelig mange av oss, men de er vel ikke her inne og kikker de da, for de kikker bare på henne - og har nok med det! Hvorfor jeg titter innom? (!) Kjeder meg litt. Burde gjøre andre ting, men flykter, flykter..

Har han holdt på med andre mens han liksom har elsket deg, kan du ikke stole på ham. Punktum. Drit i hele fyren, han er bare ikke til å stole på!

[Gjest eryheryery]

Støtter deg fullt og helt i absolutt ærlighet. Men en mann som ikke veit hva ærlighet er, vet heller ikke hva trofasthet er. Man ljuger når det passer og er bånn ærlig - når det passer! Sånn er vel de fleste. Kniven på strupen, men hvordan gjør man det? For min del ville det vært en umulighet å ha noe forhold til et annet menneske enn henne jeg elsket. Hun ville fått ALT, absolutt ALT jeg eide av kropp og sjel, hvert minutt, hvert sekund! Og vær trygg for at hun får det..! Men når jeg leser her inne får jeg ikke inntrykk at det er så fryktelig mange av oss, men de er vel ikke her inne og kikker de da, for de kikker bare på henne - og har nok med det! Hvorfor jeg titter innom? (!) Kjeder meg litt. Burde gjøre andre ting, men flykter, flykter..

Har han holdt på med andre mens han liksom har elsket deg, kan du ikke stole på ham. Punktum. Drit i hele fyren, han er bare ikke til å stole på!

Han har ikke drevet på med andre mens han liksom har elsket meg. Vi var ikke skikkelig "sammen", det var før det ble oss to på ordentlig. Men jeg var jo allerede da forelsket i ham, så for meg føltes det som et svik. Han ble vel ikke glad i meg før i sommer, selv om han ville treffe meg å knulle litt før det også... Vi har ikke kommet dit at vi sier "jeg elsker deg" enda...

Det bare plager meg vel litt at ikke han også falt pladask for meg kanskje. At han kunne fortsette med andre etter at vi møttes. Det ser jo ut til at det er meg for ham nå, men det føler jeg er kun fordi eksen hans ikke vil mer.. Jeg er liksom andrevalget.. ellers så hadde han jo kunnet droppa henne med en gang han traff meg liksom, og ikke fortsatt der også...

Hvordan skal en egentlig vite om en kan stole på en person? En vet jo ikke om den er ærlig før man evt får motbevist det og da er det jo for sent...

[snilen]

Han har ikke drevet på med andre mens han liksom har elsket meg. Vi var ikke skikkelig "sammen", det var før det ble oss to på ordentlig. Men jeg var jo allerede da forelsket i ham, så for meg føltes det som et svik. Han ble vel ikke glad i meg før i sommer, selv om han ville treffe meg å knulle litt før det også... Vi har ikke kommet dit at vi sier "jeg elsker deg" enda...

Det bare plager meg vel litt at ikke han også falt pladask for meg kanskje. At han kunne fortsette med andre etter at vi møttes. Det ser jo ut til at det er meg for ham nå, men det føler jeg er kun fordi eksen hans ikke vil mer.. Jeg er liksom andrevalget.. ellers så hadde han jo kunnet droppa henne med en gang han traff meg liksom, og ikke fortsatt der også...

Hvordan skal en egentlig vite om en kan stole på en person? En vet jo ikke om den er ærlig før man evt får motbevist det og da er det jo for sent...

Vet at jeg sikkert ikke er den rette til å svare på innlegget ditt, siden i min verden ligger man ikke med noen før man er glad i dem eller iallfall veldig forelsket i dem...

Enten er dere av samme sort, altså har det samme verdisyn og holdninger, og samme syn på forhold og utroskap. Hvis dette er tilfelle kan dette sikkert fungere på en eller annen måte på sikt.

Den andre muligheten er at dere er av totalt forskjellig oppfatning, at han synes det er kjekt med en fast seksualtpartner, men fortsatt er på utkikk der ute, mens du er klar for et seriøst forhold.

Hvis dette er tilfelle bør dere i beste fall prate om dette iallfall, du må finne ut av hans følelser og hvor dere står.

Men hos meg ringer det litt varselsbjeller når han var utro med deg i sitt forrige forhold, og så på en måte hadde to tre partnere samtidig, og så er sammen med deg og du føler du ikke kan stole på ham. Selvfølgelig føler du det!

Du er nødt å finne ut om han virkelig ser en fremtid for dere, og er i stand til å leve i et monogamt forhold iallfall, hvis ikke er det bedre for deg å komme deg videre med en gang.

[Gjest eryheryery]

Vet at jeg sikkert ikke er den rette til å svare på innlegget ditt, siden i min verden ligger man ikke med noen før man er glad i dem eller iallfall veldig forelsket i dem...

Enten er dere av samme sort, altså har det samme verdisyn og holdninger, og samme syn på forhold og utroskap. Hvis dette er tilfelle kan dette sikkert fungere på en eller annen måte på sikt.

Den andre muligheten er at dere er av totalt forskjellig oppfatning, at han synes det er kjekt med en fast seksualtpartner, men fortsatt er på utkikk der ute, mens du er klar for et seriøst forhold.

Hvis dette er tilfelle bør dere i beste fall prate om dette iallfall, du må finne ut av hans følelser og hvor dere står.

Men hos meg ringer det litt varselsbjeller når han var utro med deg i sitt forrige forhold, og så på en måte hadde to tre partnere samtidig, og så er sammen med deg og du føler du ikke kan stole på ham. Selvfølgelig føler du det!

Du er nødt å finne ut om han virkelig ser en fremtid for dere, og er i stand til å leve i et monogamt forhold iallfall, hvis ikke er det bedre for deg å komme deg videre med en gang.

Det virker som han ser en framtid for oss sammen. Han snakker om barn osv.. Sier at han er glad i meg en sjelden gang..

Men samtidig føler jeg at han tar litt lett på både ærlighet og utroskap. Han har sagt at han ikke ville akseptert utroskap fra min side, et feiltrinn og så er det ut med meg, så han burde jo mene det samme om seg selv. Han slet jo med at eksen var utro mot ham.

Jeg tok det opp med ham en gang det med utroskap, da ble han bare sint fordi han følte jeg ikke stolte på ham, men det er jo ikke så lett..

Han sa en gang også at det ikke er lett å fortelle det hvis en har gjort noe "dumt" siden en vet at da er forholdet slutt, så sånn sett tror jeg ikke han ville sagt noe om det skjedde noe...

Uff.. det er ikke lett.. vil jo ikke at hans "feiltrinn" i forrige forhold skal påvirke heller, det var vel en grunn til at han var utro mot henne, og at det ble slutt kanskje?

Går det ann å bare begynne å stole på noen da? Tenke at en skal la tvilen komme h*n til gode? Vet ikke om jeg greier det...

[Gjest eryheryery]

Vet at jeg sikkert ikke er den rette til å svare på innlegget ditt, siden i min verden ligger man ikke med noen før man er glad i dem eller iallfall veldig forelsket i dem...

Enten er dere av samme sort, altså har det samme verdisyn og holdninger, og samme syn på forhold og utroskap. Hvis dette er tilfelle kan dette sikkert fungere på en eller annen måte på sikt.

Den andre muligheten er at dere er av totalt forskjellig oppfatning, at han synes det er kjekt med en fast seksualtpartner, men fortsatt er på utkikk der ute, mens du er klar for et seriøst forhold.

Hvis dette er tilfelle bør dere i beste fall prate om dette iallfall, du må finne ut av hans følelser og hvor dere står.

Men hos meg ringer det litt varselsbjeller når han var utro med deg i sitt forrige forhold, og så på en måte hadde to tre partnere samtidig, og så er sammen med deg og du føler du ikke kan stole på ham. Selvfølgelig føler du det!

Du er nødt å finne ut om han virkelig ser en fremtid for dere, og er i stand til å leve i et monogamt forhold iallfall, hvis ikke er det bedre for deg å komme deg videre med en gang.

Det virker som han ser en framtid for oss sammen. Han snakker om barn osv.. Sier at han er glad i meg en sjelden gang..

Men samtidig føler jeg at han tar litt lett på både ærlighet og utroskap. Han har sagt at han ikke ville akseptert utroskap fra min side, et feiltrinn og så er det ut med meg, så han burde jo mene det samme om seg selv. Han slet jo med at eksen var utro mot ham.

Jeg tok det opp med ham en gang det med utroskap, da ble han bare sint fordi han følte jeg ikke stolte på ham, men det er jo ikke så lett..

Han sa en gang også at det ikke er lett å fortelle det hvis en har gjort noe "dumt" siden en vet at da er forholdet slutt, så sånn sett tror jeg ikke han ville sagt noe om det skjedde noe...

Uff.. det er ikke lett.. vil jo ikke at hans "feiltrinn" i forrige forhold skal påvirke heller, det var vel en grunn til at han var utro mot henne, og at det ble slutt kanskje?

Går det ann å bare begynne å stole på noen da? Tenke at en skal la tvilen komme h*n til gode? Vet ikke om jeg greier det...

[snilen]

Det virker som han ser en framtid for oss sammen. Han snakker om barn osv.. Sier at han er glad i meg en sjelden gang..

Men samtidig føler jeg at han tar litt lett på både ærlighet og utroskap. Han har sagt at han ikke ville akseptert utroskap fra min side, et feiltrinn og så er det ut med meg, så han burde jo mene det samme om seg selv. Han slet jo med at eksen var utro mot ham.

Jeg tok det opp med ham en gang det med utroskap, da ble han bare sint fordi han følte jeg ikke stolte på ham, men det er jo ikke så lett..

Han sa en gang også at det ikke er lett å fortelle det hvis en har gjort noe "dumt" siden en vet at da er forholdet slutt, så sånn sett tror jeg ikke han ville sagt noe om det skjedde noe...

Uff.. det er ikke lett.. vil jo ikke at hans "feiltrinn" i forrige forhold skal påvirke heller, det var vel en grunn til at han var utro mot henne, og at det ble slutt kanskje?

Går det ann å bare begynne å stole på noen da? Tenke at en skal la tvilen komme h*n til gode? Vet ikke om jeg greier det...

du visste jo om dette når du ble sammen med ham, så sånn sett har du deg selv å "takke"... hvor lenge har dere vært sammen egentlig? har du tenkt gjennom hva du ville føle om det ble slutt mellom dere?

enten må du stole på ham, eller så må du innse at dette forholdet aldri vil kunne fungere... er han verdt det?

[Gjest sartorius]

Han har ikke drevet på med andre mens han liksom har elsket meg. Vi var ikke skikkelig "sammen", det var før det ble oss to på ordentlig. Men jeg var jo allerede da forelsket i ham, så for meg føltes det som et svik. Han ble vel ikke glad i meg før i sommer, selv om han ville treffe meg å knulle litt før det også... Vi har ikke kommet dit at vi sier "jeg elsker deg" enda...

Det bare plager meg vel litt at ikke han også falt pladask for meg kanskje. At han kunne fortsette med andre etter at vi møttes. Det ser jo ut til at det er meg for ham nå, men det føler jeg er kun fordi eksen hans ikke vil mer.. Jeg er liksom andrevalget.. ellers så hadde han jo kunnet droppa henne med en gang han traff meg liksom, og ikke fortsatt der også...

Hvordan skal en egentlig vite om en kan stole på en person? En vet jo ikke om den er ærlig før man evt får motbevist det og da er det jo for sent...

Hmm.. skjønner deg litt bedre nå! Det har bare vært litt rått kjøtt i starten for ham liksom, mens du har vært forelska. I motsetning til deg hadde han noe å bli ferdig med, trengte tid. Det er vel det da, men dere er fortsatt ikke der at dere har sagt "jeg elsker deg". Sønnen min (13) fikk helt hetta da ei jente vi hadde på besøk isommer (17) sa: "I love you!" Han så spørrende og muntert på henne, og hun måtte forklare - det er annerledes på engelsk!! Han nikket blid og kastet seg rundt halsen hennes! Skikkelig god jente det der, du!

Men.. jeg har aldri vært i dine eller deres sko! Men forstår at det er følelser med i bildet likevel. Jeg tror vi må skille mellom to ting: kjærlighet med begjær og kjærlighet med KJÆRLIGHET. I den siste settingen er selvsagt begjæret med, men det kommer som dessert, etter at kjærligheten har blitt så sterk at den overskygger alt annet! For slike mennesker er utroskap en utopi! Om jeg kjenner noen slike? Jada!

[Lillemus]

"Han var utro en del ganger med meg før han gjorde det slutt med henne."

Jeg hadde i grunnen at mest problemer med den biten der. Han hadde ingen skrupler med å være utro mot henne med deg. Hvorfor skulle han da ha skrupler mot å være utro mot deg med en annen?

[Gjest eryheryery]

"Han var utro en del ganger med meg før han gjorde det slutt med henne."

Jeg hadde i grunnen at mest problemer med den biten der. Han hadde ingen skrupler med å være utro mot henne med deg. Hvorfor skulle han da ha skrupler mot å være utro mot deg med en annen?

Det er jo nettopp DET som er problemet da.. noen sier jo en gang utro, alltid utro...

Men, på den annen side, hadde de to hatt EKSTREMT mye problemer og han var vel i grunnen litt lei av forholdet, selv om det tydeligvis var vanskelig å løsrive seg helt med en gang. Kan ikke det være en formidlende ting?

[Gjest eryheryery]

"Han var utro en del ganger med meg før han gjorde det slutt med henne."

Jeg hadde i grunnen at mest problemer med den biten der. Han hadde ingen skrupler med å være utro mot henne med deg. Hvorfor skulle han da ha skrupler mot å være utro mot deg med en annen?

Det er jo nettopp DET som er problemet da.. noen sier jo en gang utro, alltid utro...

Men, på den annen side, hadde de to hatt EKSTREMT mye problemer og han var vel i grunnen litt lei av forholdet, selv om det tydeligvis var vanskelig å løsrive seg helt med en gang. Kan ikke det være en formidlende ting?

[Gjest eryheryery]

"Han var utro en del ganger med meg før han gjorde det slutt med henne."

Jeg hadde i grunnen at mest problemer med den biten der. Han hadde ingen skrupler med å være utro mot henne med deg. Hvorfor skulle han da ha skrupler mot å være utro mot deg med en annen?

Det er jo nettopp DET som er problemet da.. noen sier jo en gang utro, alltid utro...

Men, på den annen side, hadde de to hatt EKSTREMT mye problemer og han var vel i grunnen litt lei av forholdet, selv om det tydeligvis var vanskelig å løsrive seg helt med en gang. Kan ikke det være en formidlende ting?

[Gjest eryheryery]

"Han var utro en del ganger med meg før han gjorde det slutt med henne."

Jeg hadde i grunnen at mest problemer med den biten der. Han hadde ingen skrupler med å være utro mot henne med deg. Hvorfor skulle han da ha skrupler mot å være utro mot deg med en annen?

Det er jo nettopp DET som er problemet da.. noen sier jo en gang utro, alltid utro...

Men, på den annen side, hadde de to hatt EKSTREMT mye problemer og han var vel i grunnen litt lei av forholdet, selv om det tydeligvis var vanskelig å løsrive seg helt med en gang. Kan ikke det være en formidlende ting?

[Gjest Daredevil]

Det er jo nettopp DET som er problemet da.. noen sier jo en gang utro, alltid utro...

Men, på den annen side, hadde de to hatt EKSTREMT mye problemer og han var vel i grunnen litt lei av forholdet, selv om det tydeligvis var vanskelig å løsrive seg helt med en gang. Kan ikke det være en formidlende ting?

Det står langt større respekt av en mann som bryter opp når han er lei forholdet sitt, enn en som velger å beite på begge sider av gjerdet. Det der er jo i grunnen ganske feigt.

[Gjest eryheryery]

du visste jo om dette når du ble sammen med ham, så sånn sett har du deg selv å "takke"... hvor lenge har dere vært sammen egentlig? har du tenkt gjennom hva du ville føle om det ble slutt mellom dere?

enten må du stole på ham, eller så må du innse at dette forholdet aldri vil kunne fungere... er han verdt det?

Vi har vært sammen siden mai ca.. Jeg tror jeg hadde blitt veldig lei meg hvis det ble slutt, selv om jeg har begynt å tvile mer og mer på "oss" i det siste..

Hvis en skal se på det som at han ikke er noe å satse på i et forhold fordi han har vært utro før, så kan han jo ALDRI få hatt det han da. Gjort er gjort.. kan jo hende han har lært og at han nå ikke ville vært slem? Exen hans var jo utro mot ham, så han tenkte kanskje ikke at det var SÅ ille at han var det da han også?

Jeg skulle ønske jeg kunne stole på den her gutten, for jeg tror han er verdt det...

[Gjest eryheryery]

Det står langt større respekt av en mann som bryter opp når han er lei forholdet sitt, enn en som velger å beite på begge sider av gjerdet. Det der er jo i grunnen ganske feigt.

ja det er vel det... Uff.. magefølelsen min sier jo at det samme kommmer til å hende igjen, at han vil være utro mot meg.

Han har litt dårlig selvtillit, kanskje spesielt etter at exen har vært utro mot ham x antall ganger, så han flørter fælt, sannsynligvis for å føle seg "likt".. Det hjelper ikke særlig det heller...

[Lillemus]

Det er jo nettopp DET som er problemet da.. noen sier jo en gang utro, alltid utro...

Men, på den annen side, hadde de to hatt EKSTREMT mye problemer og han var vel i grunnen litt lei av forholdet, selv om det tydeligvis var vanskelig å løsrive seg helt med en gang. Kan ikke det være en formidlende ting?

Nei, jeg synes ikke det finnes formildende omstendigheter når man bedrar sin kjære gang på gang. Et engangs sidesprang kunne jeg godtatt, men ikke gang på gang! Da får man jaggu rydde opp på hjemmebane først!

[serendipity]

Det er jo nettopp DET som er problemet da.. noen sier jo en gang utro, alltid utro...

Men, på den annen side, hadde de to hatt EKSTREMT mye problemer og han var vel i grunnen litt lei av forholdet, selv om det tydeligvis var vanskelig å løsrive seg helt med en gang. Kan ikke det være en formidlende ting?

Jeg er enig med Lillemus. At man er i stand til å bedra noen gang på gang sier litt om personligheten. At det skjer en gang kan være noe annet. Personlig tror jeg ikke på det om at en gang utro, alltid utro..

[Lillemus]

Jeg er enig med Lillemus. At man er i stand til å bedra noen gang på gang sier litt om personligheten. At det skjer en gang kan være noe annet. Personlig tror jeg ikke på det om at en gang utro, alltid utro..

Jeg tror heller ikke at "en gang utro - alltid utro", men "flere ganger utro - alltid utro".