Hvordan tåler du å bli dumpet?

[Gjest dumpet]

Kommer du fort over det eller blir du bitter resten av livet? Noen gode råd for å komme over tidligere forhold?

[Gjest thats life]

Hei!

Føler med deg. Jeg ble også dumpet for noen få uker siden, og har grått et par nye innsjøer i distriktet her. Noen ganger håper jeg han faller i en av dem og drukner...

Det som har fått meg til å komme meg videre så langt, er at jeg har kastet alt som kastes kan. Alt fra rosebuketter, postkort med "alltid din", et helt berg med SMS og bilder og brev. Hva i all verden skal jeg plage meg selv for?? Er han så tulling at han ikke syns jeg er verdt han, snur jeg det på hodet og sier at han ikke er verdt meg. Vi må ikke tro vi er noen null fordi vi er dumpet. I mitt tilfelle gjorde han det slutt fordi han hadde vært utro. Det finns garantert noen der ute til oss også, men jeg vet med meg selv at jeg skal bruke laaang tid. Ja gjerne år på å finne "den rette". Lykke til, stå på, tenker på deg!

klem )

[Gjest life goes on]

"Javel skal du si, det e meninga di, men du vet ikke ka du går glipp av......"

Var det ikke en sang som hadde en slik strofe?

[Gjest Solist]

Ikke bitter, men veldig veldig takknemlig for alle opplevelsene vi hadde sammen.

Men ettersom årene går, så er det vel bare å innse at komme over det, gjør jeg nok aldri.

[monique1365380367]

Hei!

Føler med deg. Jeg ble også dumpet for noen få uker siden, og har grått et par nye innsjøer i distriktet her. Noen ganger håper jeg han faller i en av dem og drukner...

Det som har fått meg til å komme meg videre så langt, er at jeg har kastet alt som kastes kan. Alt fra rosebuketter, postkort med "alltid din", et helt berg med SMS og bilder og brev. Hva i all verden skal jeg plage meg selv for?? Er han så tulling at han ikke syns jeg er verdt han, snur jeg det på hodet og sier at han ikke er verdt meg. Vi må ikke tro vi er noen null fordi vi er dumpet. I mitt tilfelle gjorde han det slutt fordi han hadde vært utro. Det finns garantert noen der ute til oss også, men jeg vet med meg selv at jeg skal bruke laaang tid. Ja gjerne år på å finne "den rette". Lykke til, stå på, tenker på deg!

klem )

HEI HEI!

Si til deg selv at "han er ikke verdt mine tårer" og "han kan bare gå videre, for han aner tydligvis ikke hva han går glipp av"

Dette gjorde jeg da jeg ble dumpet, eller rettere sagt, han var utro i lange tider. Da jeg fikk grie på det, så hev jeg han ut, så hvem som dumpet hvem i mitt tilfelle er jeg litt usikker på!! ok, nok om meg.... Livet er alt for kort til og sørge over noe som kunne vært, gå videre, grip dagen...lev hver dag som om den skulle være den siste!!!

[Gjest hmmmmmmmmm]

Fort og fort, men det går da over. Nei, bitter blir jeg ikke. Kan ikke la et annet menneske, som tydeligvis ikke ville trivdes i mitt selskap, ødelegge livet mitt med bitterhet.

Det er ikke annet en å ta tiden til hjelp. Det går over en vakker dag.

Tenk bare på det at dere hadde aldri blitt lykkelig.

Dere var rett og slett ikke ment for hverandre.

Tenker du disse tankene, så hjelper det skal du se.

Lykke til!

[molli]

Jeg har alltid kommet over det, rett og slett ved å ta meg sammen og gå inn for det.

Den beste måten å kurere kjærlighetssorg på, er å komme seg ut og flørte med andre! Det er balsam for selvtilitten å merke at andre finner deg attraktiv, i en periode der selvtilitten har fått en knekk over å bli dumpet. "Hva er galt med meg, siden han ikke vil ha meg lenger!??" Bekreftelse på at intet er galt får man ved omgang med andre.

Tiden leger alle sår, og man kan like gjerne ha det moro i den tiden mens man venter på det:-)

[Gjest Solist]

Jeg har alltid kommet over det, rett og slett ved å ta meg sammen og gå inn for det.

Den beste måten å kurere kjærlighetssorg på, er å komme seg ut og flørte med andre! Det er balsam for selvtilitten å merke at andre finner deg attraktiv, i en periode der selvtilitten har fått en knekk over å bli dumpet. "Hva er galt med meg, siden han ikke vil ha meg lenger!??" Bekreftelse på at intet er galt får man ved omgang med andre.

Tiden leger alle sår, og man kan like gjerne ha det moro i den tiden mens man venter på det:-)

Hvis det kun er selvtilliten som er problemet, så er det vel neppe kjærlighetssorg.

[naiv]

Tillat deg selv å ha kjærlighetssorg en tid, men på et eller annet tidspunkt må du si til deg selv at nå er det nok.

Kom deg ut og treff andre mennesker og prøv og legg igjen hjemme dine selvsentrerte tanker. Vis interesse for andre.

Det finnes faktisk andre hyggelige og interessante mennesker der ute.

Det går over på et eller annet tidspunkt. Lykke til!

[molli]

Hvis det kun er selvtilliten som er problemet, så er det vel neppe kjærlighetssorg.

Ikke fortell meg hva jeg har følt, er du snill:-)

Man trenger et par uker på å grine ferdig, det er klart. Men deretter tar man seg sammen, og ruster seg til kamp. Kommer seg ut på byen, treffer venner og LEVER.

Jeg har i yngre dager (18 år og 21 år) hatt et par tilfeller av alvorlig kjærlighetssorg, der jeg bare lå hjemme og gråt hver dag. Men heldigvis har jeg hatt venner som har fått meg på bena og overtalt meg til å komme ut. Og når man merker hvor godt det gjør for et knust hjerte, så prøver man samme oppskrift igjen om man på nytt blir rammet.

Det fungerer!

[Gjest Solist]

Ikke fortell meg hva jeg har følt, er du snill:-)

Man trenger et par uker på å grine ferdig, det er klart. Men deretter tar man seg sammen, og ruster seg til kamp. Kommer seg ut på byen, treffer venner og LEVER.

Jeg har i yngre dager (18 år og 21 år) hatt et par tilfeller av alvorlig kjærlighetssorg, der jeg bare lå hjemme og gråt hver dag. Men heldigvis har jeg hatt venner som har fått meg på bena og overtalt meg til å komme ut. Og når man merker hvor godt det gjør for et knust hjerte, så prøver man samme oppskrift igjen om man på nytt blir rammet.

Det fungerer!

Jeg tror ikke vi legger det det samme i begrepet kjærlighetssorg.

[Tonette]

Jeg er ikke bitter, og har tilgitt mine ekser for hva de gjorde mot meg.

Jeg har tenkt som så at det er en mening med alt. Jeg har lært litt på veien av mine tidligere forhold.

I dag er jeg veldig glad for at jeg ikke er sammen med min eks, men heller er sammen med den mannen jeg har valgt å gifte meg med, og har det veldig godt sammen med.

Jeg var veldig knust av kjærlighetsorg i begynnelsen da det ble slutt. Spesielt da min første kjæreste gjorde det slutt. Det tok ca et år før jeg kom over han. Ting tar tid, men det går over, og man lærer litt på veien.

[molli]

Jeg tror ikke vi legger det det samme i begrepet kjærlighetssorg.

Begrepet er vel det samme, det er reaksjonen og hvordan man håndterer det som er forskjellig.

Man KAN legge seg ned og "gi opp", grine og synes forferdelig synd på seg selv i månedsvis og årevis.

Eller man kan ta seg sammen, nekte å la dette knekke en, og komme seg opp og ut og leve igjen.

Det ligger selvsagt i bakhodet uansett, men det er da ikke nødvendig å DYRKE sorgen heller!

[Gjest Solist]

Begrepet er vel det samme, det er reaksjonen og hvordan man håndterer det som er forskjellig.

Man KAN legge seg ned og "gi opp", grine og synes forferdelig synd på seg selv i månedsvis og årevis.

Eller man kan ta seg sammen, nekte å la dette knekke en, og komme seg opp og ut og leve igjen.

Det ligger selvsagt i bakhodet uansett, men det er da ikke nødvendig å DYRKE sorgen heller!

Det er selvsagt forskjellige grader av kjærlighetssorg.

Å bli dumpet av kjæresten som 18-åring, og å bli forlatt etter 10 års ekteskap er ikke samme opplevelsen.

For noen ligger er det verste skuffelsen av å bli dumpet, ydmykelsen over å ikke være "bra nok". Da kan det sikkert bli bedre av å få bedret selvbildet, føle at andre synes du er attraktiv etc.

For andre er det manglende dekning av viktige behov, sex, kjærlighet, noen å være sammen med. Da blir det sikker ok når du finne en ny.

Men for andre ligner det mer på sorgprosessen ved et dødsfall. Jeg opplever at å bli sjekket opp på byen eller på en fest nesten er plagsomt. Det er uinteressant å etablere et forhold til en ny partner. Det betyr ikke at jeg setter meg ned og griner i årevis, det er heller ikke det samme som å dyrke sorgen.

[Lillemus]

Ikke fortell meg hva jeg har følt, er du snill:-)

Man trenger et par uker på å grine ferdig, det er klart. Men deretter tar man seg sammen, og ruster seg til kamp. Kommer seg ut på byen, treffer venner og LEVER.

Jeg har i yngre dager (18 år og 21 år) hatt et par tilfeller av alvorlig kjærlighetssorg, der jeg bare lå hjemme og gråt hver dag. Men heldigvis har jeg hatt venner som har fått meg på bena og overtalt meg til å komme ut. Og når man merker hvor godt det gjør for et knust hjerte, så prøver man samme oppskrift igjen om man på nytt blir rammet.

Det fungerer!

Etter 19 år sammen tar det mer enn et par uker å komme seg ovenpå igjen etter å ha blitt ført bak lyset og holdt for narr ett års tid....

[Atene]

Etter 19 år sammen tar det mer enn et par uker å komme seg ovenpå igjen etter å ha blitt ført bak lyset og holdt for narr ett års tid....

Nå må jeg prøve å skrive noen kloke ord (ikke lett).

Det jeg opplevde, var at dette gjorde det lettere. Han hadde oppført seg så over alle grenser dårlig, at alle sympatiserte med meg, og det ble veldig lett å slutte å sørge over at jeg ikke lenger var sammen med en sånn idiot.

Jeg har ikke sett meg tilbake én dag etterpå, og aldri angret. Og når han nå kommer og ber om unnskyldning, klarer jeg ikke engang å si det høflige som ventes av meg, type "jeg hadde nok litt skyld jeg også".

Nei ! Det hadde jeg ikke !

Jeg hadde (og har) mine feil. Han hadde det i perioder ikke lett. Men han kunne taklet det annerledes. Det som skjedde, var hans ansvar alene. Hans valg, og hans ansvar.

Det gjør det lettere.

[Lillemus]

Nå må jeg prøve å skrive noen kloke ord (ikke lett).

Det jeg opplevde, var at dette gjorde det lettere. Han hadde oppført seg så over alle grenser dårlig, at alle sympatiserte med meg, og det ble veldig lett å slutte å sørge over at jeg ikke lenger var sammen med en sånn idiot.

Jeg har ikke sett meg tilbake én dag etterpå, og aldri angret. Og når han nå kommer og ber om unnskyldning, klarer jeg ikke engang å si det høflige som ventes av meg, type "jeg hadde nok litt skyld jeg også".

Nei ! Det hadde jeg ikke !

Jeg hadde (og har) mine feil. Han hadde det i perioder ikke lett. Men han kunne taklet det annerledes. Det som skjedde, var hans ansvar alene. Hans valg, og hans ansvar.

Det gjør det lettere.

Alt hadde vært mye lettere hadde det ikke vært for de to små vidunderne som ligger i etasjen over meg og sover sin søteste søvn akkurat nå. Hadde det ikke vært for dem så kunne jeg hatet ham og kuttet all videre kontakt for lenge siden. Men det er ikke alltid like enkelt.

[Atene]

Alt hadde vært mye lettere hadde det ikke vært for de to små vidunderne som ligger i etasjen over meg og sover sin søteste søvn akkurat nå. Hadde det ikke vært for dem så kunne jeg hatet ham og kuttet all videre kontakt for lenge siden. Men det er ikke alltid like enkelt.

Du trenger verken å hate eller kutte kontakt. Jeg hadde også barn med ham, det gikk helt greit det.

Du vet, det motsatte av kjærlighet er ikke hat, men likegyldighet. Jeg gjør det som er best for barnet først, så det som er best for meg. Hva som er best (eller ille) for ham, interesserer meg ikke.

[Lillemus]

Du trenger verken å hate eller kutte kontakt. Jeg hadde også barn med ham, det gikk helt greit det.

Du vet, det motsatte av kjærlighet er ikke hat, men likegyldighet. Jeg gjør det som er best for barnet først, så det som er best for meg. Hva som er best (eller ille) for ham, interesserer meg ikke.

Du har helt rett og jeg tar meg egentlig stadig oftere i at han er meg ganske revnenede likegyldig. Jeg må ta ansvaret for mitt eget og ungenes liv så får han ta ansvaret for sitt.

Men så lenge vi deler tak over hodet må jeg jo forholde meg til ham til daglig, enten jeg vil eller ikke. Herregud som jeg ser frem til jeg får leiligheten min!

[Atene]

Du har helt rett og jeg tar meg egentlig stadig oftere i at han er meg ganske revnenede likegyldig. Jeg må ta ansvaret for mitt eget og ungenes liv så får han ta ansvaret for sitt.

Men så lenge vi deler tak over hodet må jeg jo forholde meg til ham til daglig, enten jeg vil eller ikke. Herregud som jeg ser frem til jeg får leiligheten min!

Det skjønner jeg veldig godt.

Da jeg endelig flyttet ut, veide jeg 55 kilo. Jeg er 1.79 høy. Det var ikke noe pent syn.

Men det blir bedre. Helt sikkert ! Da er du blitt mye sterkere også.