Å beile en gift kvinne - umoralsk uansett ?

[inspire]

For noen måneder siden møtte jeg en kvinne, og vi ble ved første øyeblikk svært betatt og forelsket. La oss kalle henne Eva. Eva sa hun var gift, men i ferd med å separeres. Hun har et barn og bor sammen med sin mann. De hadde de siste årene hatt et platonisk ekteskap, ikke hatt sex, men kun levd sammen på grunn av barnet. Jeg ga klart uttrykk for at jeg ikke ville involvere meg før hun var separert. Eva sa det kun var snakk om praktiske avklaringer (økonomi) og at de gjennom familietereapi ville dra lærdom av det som hadde skjedd i deres ekteskap. Hun informerte meg videre at hun hadde fortalt sin mann om meg, at hun var forelsket. Senere ble jeg invitert hjem til Eva og hennes mann. Han ga uttrykk for at det var fint å se henne forelsket. Dette ga han også uttrykk for i noen andre sosiale sammenhenger, blant annet med mine venner og familie tilstede. Han opptrådde som Evas venn. Ut fra hans oppførsel, og i full åpenhet, føltes det ikke feil å innlede et forhold til Eva selv om hun da fortsatt var gift. Det pågikk slik noen måneder. Vi fikk en voldsom livsgnist, Eva strålte som en sol! Men så endret han oppførsel, ble forelsket i henne på nytt, og ønsket at de likevel skulle være gift. Jeg ble beskyldt for å være umoralsk og mangle integritet. Eva ble "herjet med" i form av spill på samvittighet, trusler og beskyldninger. Han gjorde alt for å skape problemer for Eva hvis de ble separert, også økonomisk. Malte fanden på veggen rett og slett! Hva skal jeg gjøre, skal jeg "ta hatten å gå"? Tusle bort med halen mellom bena, etter å ha bli forledet inn i dette. Fordi det er umoralsk å beile en gift kvinne, uansett! Eva er min livs kjærlighet, det er jeg sikker på. Og jeg er det for henne. Hun tror ikke at hun noengang ville kunne få et kjærlighetsforhold til sin mann, uansett. Eva er en svært samvittighetsfull og ansvarlig person, og vil gjøre alt for hennes barn. Hvis jeg "tar hatten å går" så vil de nok fortsette å være gift, av hensyn til barnet. Kanskje til han finner seg en annen? Med andre ord så er det blitt slik at jeg eventuelt er årsaken til at de nå separeres. At jeg er årsaken til at en familie brytes opp. Familie og familieverdier er noe jeg har stor respekt for, og tanken faller meg tungt for brystet! Situasjonen jeg har havnet i har vært og er svært vanskelig. Det har nå pågått i 7 måneder, og jeg er frustrert og veldig preget av det.

[punkyB]

Du får gi Eva et ultimatium - enten får hun gå ut av ekteskapet og velge deg eller så er det slutt.

Så får du respektere det valget hun tar.

[Gjest ikke signert]

Har barna det godt med at mor bor sammen med far, når mor ikke elsker far?

Eller har de bedre av at mor bor sammen med en hun elsker?

Det er ikke din skyld i at forholdet deres ble ødelagt. Det var det før du kom inn i bildet.

Det er Eva som må ta valget, og hun gjør best i å velge kjærligheten. Især hvis hun ikke lenger elsker den hun bor sammen med nå.

Ikke gå. Vær der for henne.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Jeg skal si du har kommet inn i litt av et situasjon. Dere er 3 aktører forstår jeg.

Hvem som har mest og minst skyld er lite viktig, som det er i alt samliv. For i samlivskonflikter bidrar alle som er deltakere. Passive og aktive bidrar, på hver sin måte.

Når det er sagt forstår jeg at du føler deg lurt av Evas ektemann som nesten oppfordret deg til å ta hans kone som din kjæreste. Hva slags mann gjør sånt? Og hvorfor sørget han ikke for å ta ut separasjon først? Kanskje for å spare barnet.

Men du har også trodd på julenissen ved å satse på et forhold med en formelt gift kvinne.

Og Eva har rotet det til med å dilte etter ektemannen sin og så dilte videre med deg. Hva har styrt hennes dobbeltkjør?

Jeg tror du skal si fra til Eva at hun må ordne opp med sin ektefelle før du kommer mer på banen med henne. Det er først og fremst de to gifte som må komme til en avklaring med sitt ekteskap, om det skal fortsette eller oppløses. Overlat arenaen til de to.

Det er ikke ditt ansvar eller din jobb å håndtere deres ekteskapskonflikt. Det er Eva og hennes ektefelles jobb.

Når Eva får avklart sin situasjon, får du se hva hun vil med deg. Og hva du vil i forhold til henne.

[Gjest samlivsxperten]

Skal si du har havna i sørpa her.

Mitt råd til deg er at du holder deg unna Eva frem til hun tar en avgjørelse om hun skal fortsette ekteskapet eller bryte ut. Kanskje du kan gi henne en tidsfrist hvor lenge du er villig til å vente på at hun har bestemt seg. Og inntil du hører fra henne igjen forholder du deg taus og passiv.

Hvis både du og mannen hennes skal forsøke å påvirke henne på hver sin kant kan det bli veldig vanskelig for henne.