De forbudte følelsene

[Gjest Oppspist av følelser]

Hva er den enkleste - nei, den minst vonde - måten å dempe forbudte følelser på?

Jeg har rotet meg bort i en gift mann. Ja, jeg vet det er feil og det er derfor jeg skriver dette innlegget. Jeg ønsker hjelp, fordømmelse gir jeg meg selv nok av...

Det som forstyrrer min konsentrasjon om å kutte, er at følelsene er gjensidige. Etter å ha flørtet og lekt mer eller mindre uskyldig i flere år, kommer han nå og sier at han elsker meg.

Da brast det noe i meg, og mine egne følelser ble bare enda mer forsterket. Jeg mistet på en måte kontrollen. Det er lenge siden jeg har hatt så inderlige og gode følelser for noen, og alle vet jo hva følelsen av å være elsket tilbake gjør med en selv.

Det er forhold i familien som jeg ikke kan gå innpå her, som gjør at han ikke bryter ut. Jeg har forståelse for det, og hadde nok ikke brutt ut selv heller hvis det var jeg som sto i den situasjonen. Derfor må jeg bare forstå ham. Samtidig som jeg vil ha ham for alt i verden.

Slik som dette kan jeg ikke fortsette, da jeg blir regelrett spist opp innvendig av frustrerte tanker og lengsel! Jeg må stoppe mine egne følelser både for min skyld, hans skyld - og ikke minst familien hans.

Er det noen som forstår hva jeg mener? Bortsett fra å holde avstand, eventuelt bryte kontakten helt, hvordan kan jeg jobbe med mine egne tanker for å komme ut av dette følelseshelvetet som jeg er inne i?

[x-woman]

Ta tiden til hjelp. Det vil bedre seg med tiden.

En annen ting er jo å få vite hvor lenge du må " vente" på ham. Er det ikke snakk om så mange år er det kanskje verdt det. Hvis ikke så må du bare ta et standpunkt å gå ut! Det er fælt i begynnelsen ,men det kommer seg det kan jeg love det. Det er noe i slagordet ut av synet ut av sinn.

Lykke til uansett hva du gjør

[favn]

Gå ut i verden og flørte med andre samt trene.

[Gjest Oppspist av følelser]

Gå ut i verden og flørte med andre samt trene.

Å "bryte med kjerringa" er litt for enkelt, slik jeg ser det. Dette på grunn av den familiære situasjonen akkurat nå. Det er ikke riktig å bryte nå, mener selv jeg.

Det jeg egentlig er på jakt etter, er måter å holde maska på. Hvordan man overfor omverderdenen kan klare å late som at det meste er ok? Jeg higer etter lykke og "det gode liv", slik de fleste andre gjør.

Han lider han også, det vet jeg og ser jeg. Men å si at man skal bare bryte tvert, nei den er for enkel.

Hvordan kan man psykisk forberede seg på

a) Å bryte tvert med mannen i sitt liv nå?

eller

Å skulle vente i x antall år på at det blir moralsk riktig for ham å bryte?

Til slutt en liten tilføyelse: At han har følelser for meg, det er jeg ikke i tvil om. Jeg lar meg ikke leke med. Men jeg er derimot i tvil om hvor hans grense med hensyn til moralsk oppofrelse går.

[favn]

Å "bryte med kjerringa" er litt for enkelt, slik jeg ser det. Dette på grunn av den familiære situasjonen akkurat nå. Det er ikke riktig å bryte nå, mener selv jeg.

Det jeg egentlig er på jakt etter, er måter å holde maska på. Hvordan man overfor omverderdenen kan klare å late som at det meste er ok? Jeg higer etter lykke og "det gode liv", slik de fleste andre gjør.

Han lider han også, det vet jeg og ser jeg. Men å si at man skal bare bryte tvert, nei den er for enkel.

Hvordan kan man psykisk forberede seg på

a) Å bryte tvert med mannen i sitt liv nå?

eller

Å skulle vente i x antall år på at det blir moralsk riktig for ham å bryte?

Til slutt en liten tilføyelse: At han har følelser for meg, det er jeg ikke i tvil om. Jeg lar meg ikke leke med. Men jeg er derimot i tvil om hvor hans grense med hensyn til moralsk oppofrelse går.

Med årene har jeg blitt helt avvisende til utroskap, og da i forhold til begge involverte parter.

Mitt syn er derfor: Den som er utro er en taper. Den som blander seg i et forhold er et dårlig papir.

Følelser er vanskelige å håndtere dersom omstendigheter tvinger en i en annen retning. Men totalt underlagt følelsene er vi ikke. Vi kan til en viss grad styre dem. Og for å hjelpe oss med det, kan vi styre oss selv unna den følelsene er rettet mot.

Altså: Er du lur, holder du avstand til ham.

Ellers er dette dessverre samme gamle historien på nytt - om ektemannen som sverger sin kjærlighet til elskerinnen, men som, akk o ve, ikke 'kan' gå fra sin kone.

Beklager, du har nok ikke annet valg enn å komme deg over på et annet spor. Og da er botemiddelet det jeg først sa.

[Gjest tanken er fri]

Vi har vel alle til en viss grad styring over følelsene våre. Du har valgt å bli i dine følelser med all den smerten det innebærer.

Nå skal du flytte fokus, se på alt det fine du har som singel, finne alle feil og mangler ved han og være glad for at du ikke må bo sammen med han. Si til deg selv gjentatte ganger at du ikke har følelser for denne mannen.

Vi behøver ikke å begrave oss i sorg og fortvilelse hvis vi ikke vil. En følelse er bare en tanke, og tanker kan endres.

[Gjest EtPustiSivet]

Å "bryte med kjerringa" er litt for enkelt, slik jeg ser det. Dette på grunn av den familiære situasjonen akkurat nå. Det er ikke riktig å bryte nå, mener selv jeg.

Det jeg egentlig er på jakt etter, er måter å holde maska på. Hvordan man overfor omverderdenen kan klare å late som at det meste er ok? Jeg higer etter lykke og "det gode liv", slik de fleste andre gjør.

Han lider han også, det vet jeg og ser jeg. Men å si at man skal bare bryte tvert, nei den er for enkel.

Hvordan kan man psykisk forberede seg på

a) Å bryte tvert med mannen i sitt liv nå?

eller

Å skulle vente i x antall år på at det blir moralsk riktig for ham å bryte?

Til slutt en liten tilføyelse: At han har følelser for meg, det er jeg ikke i tvil om. Jeg lar meg ikke leke med. Men jeg er derimot i tvil om hvor hans grense med hensyn til moralsk oppofrelse går.

Dette var sterkt for meg gitt! Som å lese om meg selv - og deg!! Skulle bare ønske deg var deg, dvm, som skreiv dette! - For da kan du bare komme og si: Bryt over tvert, så gjør jeg det, for jeg elsker deg jo, og så nøye dette er utlagt for deg -

Det er nesten umulig å ta et oppbrudd, tror jeg, hvis man ikke har et nett å falle i. Det blir som å gjøre et basehopp for første gang, uten noe særlige kunnskaper og uten erfaringer, og satse på at ting går bra. Men når den man elsker, og den eneste man har klart å forene ordet kjærlighet med i sine innerste følelser, står klar og venter, ville jeg ikke besinnet meg, ville jeg ikke nølt. Så.. tenk om det var DEG som skreiv dette! Er det DEG, M?? ..så kommer jeg, vær du sikker? Du spør jo rett som det er "kommer du?" - Og jeg kommer, og vi møtes, og vi går en tur, og vi mailes, og vi meldes, klem fra meg osv. Du er verdens nydeligste.. og veit at jeg mener det!

[Gjest vinnerVinner]

Med årene har jeg blitt helt avvisende til utroskap, og da i forhold til begge involverte parter.

Mitt syn er derfor: Den som er utro er en taper. Den som blander seg i et forhold er et dårlig papir.

Følelser er vanskelige å håndtere dersom omstendigheter tvinger en i en annen retning. Men totalt underlagt følelsene er vi ikke. Vi kan til en viss grad styre dem. Og for å hjelpe oss med det, kan vi styre oss selv unna den følelsene er rettet mot.

Altså: Er du lur, holder du avstand til ham.

Ellers er dette dessverre samme gamle historien på nytt - om ektemannen som sverger sin kjærlighet til elskerinnen, men som, akk o ve, ikke 'kan' gå fra sin kone.

Beklager, du har nok ikke annet valg enn å komme deg over på et annet spor. Og da er botemiddelet det jeg først sa.

Den som har et forhold til en annen før han/hun gifter seg er UTRO og en taper!! Det er konsekvensen av det dur sier, og jeg er forresten enig. Det viser seg at det er et tap.. for resten av livet. Den som har et forhold til Den eneste ene er en vinner, det viser seg at den som har det sånn vinner. Men når ikke målet for lykke er nådd og plutselig Lykkens Gud eller Gudinne hives inn i armene dine, enten du nesten vil eller ikke, DA.. hva teller taper eller vinner da? Da må du bare gripe LYKKEN .. for den er DER, vær du sikker!!

[fuji1365380447]

Jeg har hatt det akkurat som deg for ikke så mange månedene siden. Jeg var totalt opplukt av de desperate følelsene av å elske, men ikke å få!

Dessverre så tror jeg ikke at disse intense forbudte følelsene er helt reelle. Mye av spenningen kommer netopp av at man ikke kan få den man vil ha, samtidig som man stadig får forsikringer om at han elsker deg!

Det er utrolig destruktivt å være i et slikt forhold på lang sikt. Det spiser deg opp innenfra.

DU ER VERDT MYE MER EN DET!

Jeg klarte ikke å komme meg unna mitt forhold på egenhånd, han hadde barmhjertighet nok til å gjøre det slutt med meg, selv om det gjorde vondt for ham, og selv om jeg gråt og bad.

I dag er jeg glad for det. Jeg er nyforelsket i en mann som vil ha bare MEG, og som kan gi meg alt jeg egetlig vil ha.

Kom deg ut av dette forholdet, du bare tråkker på deg selv og din selvfølelse!

[Gjest EtPustiSivet]

Jeg kommer stadig tilbake til denne.. det er som om min kjære skulle skrevet det selv, og akkurat nå for tiden tror jeg hun prøver å ro seg i land, gitt! Dessverre!! Men hun har så utrolig mye sosialt liv som også gir henne masse, masse glede å ta vare på.. som hun nok blir foruten med meg, at valget er på en måte gitt. Alternativet er å reise langt, langt bort, etablere seg i en helt annen verden - vestenfor sol og østenfor måne. Så vanskelig er det - og jeg forstår henne - og hun vet at jeg forstår.

Men - denne matchen er det vakreste som har hendt meg og noe av det nydeligste som har funnet sted under himmelhvelvingen de siste tusen år! Jeg har diktet og grått, og hun har vært som den mest vidunderlige drøm. Og det jeg har opplevd sammen med henne, selv om jeg har kalt det ingenting, dreier seg likevel om hundrevis av timer forbrukt til hverandre - på forskjellig vis, men altså ikke noe seksuelt og sånn, bare så det er sagt. Men - hun er alt jeg har drømt om i alle år!! Kunne jeg fått henne hadde alt i livet stemt. Nå stemmer INGENTING, og alt er helt forferdelig trist - uten henne! Så når det stod "Unnskyld, jeg mente ALDRI å såre deg!" kunne det vært henne, men fikk en sms samme dag som bekreftet at det IKKE var det!! Hun sov faktisk kl. 13:05 - da den unnskyldningen ble sendt!! Vi har sms-et og mailet nokså mye siste året - mere enn 100.000 ORD på mail (en hel roman!) og langt flere enn tusen sms, selvsagt!! Jeg elsker henne dypt og inderlig, og mine villeste fantasier av hva kjærlighet er, har ikke vært i nærheten av dette. Dette har vært kjærlighet fra første dag, med stor K og J og Æ osv. ..Men - det blir vel en sånn ny Tristan og Isolde, det blir aldri noe av dette, noe jeg gjentar for meg selv mange ganger om dagen, bare for at skuffelsen ikke skal bli for stor, for den er der.. hele tiden, men så glimter hun til igjen!! og igjen!! Alt har vært vidunderlig og har gitt meg så utrolig mye - og mange rike minner!! Så - jeg får leve på minnene i det minste!!

[Gjest Den andre]

Litt sent ute, men jeg håper du fremdeles ser etter svar...

Dette ga meg en aha-opplevelse. Vi er nok mange som har det sånn. Mange som har rotet til livet vårt. Og vi har nok skyld i det selv.

Jeg skjønner godt det du sier om at du er oppspist av følelser. Det føles virkelig sånn...

Selvransakelse er kjekt. Jeg forsto nå, det jeg har prøvd å forstå lenge. I fire år faktisk. Jeg, bare jeg, kan ordne opp i mitt liv. Og Bare DU kan ordne opp i ditt.

Ja, jeg elsker også en mann som elsker meg, men er gift med en annen. Gjett om vi har prøvd å bryte forholdet og kontakten helt. Mange ganger! Men det er ikke enkelt...

Mitt råd til deg er å komme deg ut av det jo før jo heller. Det blir bare verre med årene. Enklere for ham å la det surre og gå også. Enklere å lure kone og barn. For din skyld? Helt sikkert, men mest for sin egen. Det ligger mye i ordene "i pose og sekk".

Dette var helt sikkert ikke de ordene du helst ville høre, jeg har forståelse for det. Men gjør ikke samme tabbe som meg.