Savner han exen?

[Gjest belinda melinda]

Kjæresten min slet veldig med å komme ut av forholdet han var i før vi ble sammen. Hun var utro mot ham, men han "bet" seg likevel litt fast. De var nok veldig nært knyttet til hverandre av diverse årsaker..

Saken er nå den, at nå.. ca et år siden det ble "helt" slutt mellom dem.. så begynner han fortsatt å grine (dvs han blir veldig blank i øya) når sangen "deres" blir spilt på radioen. Han kan også begynne å grine i fylla når han tenker på henne..

Jeg tar jo dette som tegn på at han savner henne, og føler meg som reserven han måtte ta til takke med.. Er det fordi han savner henne sånn han ragerer slik? Eller er det vanlig å få sånne følelser for ekser uten å egentlig savne denne?

Jeg savner ikke min ex det hele tatt, slev om vi nok hadde et roligere og mer stabilt forhold enn de hadde, og mitt forhold varte lengre.. derfor greier jeg ikke skjønne at noen kan ragere sånn på exer.. Hva med dere?

[tiliti]

Var sånn en periode.

Ca 1 år etter så var det helt borte. Var veldig glad i ham, men skjønte at forholdet aldri kunne fungere. Det var også turbulent.

[Gjest belinda melinda]

Var sånn en periode.

Ca 1 år etter så var det helt borte. Var veldig glad i ham, men skjønte at forholdet aldri kunne fungere. Det var også turbulent.

Vil det si at jeg ikke trenger bekymre meg over det? Hva var det som gjorde at du var sånn? Savn liksom? Eller bare tanken på at det ikke ble dere? Vil gjerne forstå ham bedre..

[Gjest ikke undertegnet]

Det er åpenlyst at han ikke er ferdig med henne. Har vært i samme situasjon selv, det tok slutt etter mye turbulens.

Jeg tror det beste du kan gjøre er å la han gå, la han finne ut av sakene selv. La det gå over 1-2 uker før du tar han tilbake. Håp på at dere kan få det bedre da.

Lykke til.

[tiliti]

Vil det si at jeg ikke trenger bekymre meg over det? Hva var det som gjorde at du var sånn? Savn liksom? Eller bare tanken på at det ikke ble dere? Vil gjerne forstå ham bedre..

Jeg aner egentlig ikke.

Tror jeg var for innstilt for at det skulle vare evig da vi var sammen, og så gikk alt på trynet. Vi bodde sammen i et par år.

Tar litt tid å komme over det (innse det), at det ikke gikk.

Om du skal bekymre deg eller ikke aner jeg ikke, folk er ikke like. Hadde et useriøst forhold det første halve året som ikke gikk (fyren var ikke vettug), etter et halvt år møtte jeg min kjære som jeg nå bor sammen med og har barn med.

Tok allikevel et par mnd til å "glemme" min ex.

Hadde noen samtaler med ham i fylla og kom på hvorfor jeg stakk. Ville ikke hatt ham tilbake om jeg så fikk ham kasta etter meg. Man har en tendens til å idealisere det hele etter det har blitt slutt, mulig man trenger et spark for å komme tilbake til virkeligheten.

[Gjest belinda melinda]

Det er åpenlyst at han ikke er ferdig med henne. Har vært i samme situasjon selv, det tok slutt etter mye turbulens.

Jeg tror det beste du kan gjøre er å la han gå, la han finne ut av sakene selv. La det gå over 1-2 uker før du tar han tilbake. Håp på at dere kan få det bedre da.

Lykke til.

Hvorfor skulle det hjelpe å gi ham 1-2 uker? Hvis han ikke er over henne nå etter et år, hvordan skulle de to ukene hjelpe?

Hvilke tanker hadde du om exen i denne perioden? Hjelp meg å forstå ham bedre, for jeg vil ha ham!..

[Gjest belinda melinda]

Jeg aner egentlig ikke.

Tror jeg var for innstilt for at det skulle vare evig da vi var sammen, og så gikk alt på trynet. Vi bodde sammen i et par år.

Tar litt tid å komme over det (innse det), at det ikke gikk.

Om du skal bekymre deg eller ikke aner jeg ikke, folk er ikke like. Hadde et useriøst forhold det første halve året som ikke gikk (fyren var ikke vettug), etter et halvt år møtte jeg min kjære som jeg nå bor sammen med og har barn med.

Tok allikevel et par mnd til å "glemme" min ex.

Hadde noen samtaler med ham i fylla og kom på hvorfor jeg stakk. Ville ikke hatt ham tilbake om jeg så fikk ham kasta etter meg. Man har en tendens til å idealisere det hele etter det har blitt slutt, mulig man trenger et spark for å komme tilbake til virkeligheten.

Det burde jo egentlig ikke være leit for ham at det ikke gikk med henne. Nå har han jo meg, og burde (i mine øyne) være glad for det.. Var det sånn at du ikke satte pris på den nye, fordi følelsene for exen tok overhånd, eller var det litt for begge på en måte?

[Gjest samoa]

Denne mannen er ikke klar for noe nytt forhold enda. La han være for seg selv en stund, til han har klart å legge henne bak seg.

Da slipper også du å la deg bli nedverdiget med slikt.

[snilen]

selv tre år senere, kan jeg få vondt i magen av å tenke på det. her er det masse følelser ute og går. er kanskje ikke savnet, men hvor såret man ble som er vondt. alt man hadde planlagt som ikke ble slik en hadde trodd. frykten for at det skal skje igjen. usikkerheten på hva som gikk galt. og ikke minst, vennskapet man mistet.

det betyr ikke at han ikke er forelsket i deg fordet, og det betyr ikke at han ville blitt sammen med henne igjen om han fikk sjansen, men det er som en sorg når noen er død, å miste sin store kjærelighet og sjelevenn, og innse at livet går videre...

vær der for ham du, så går det nok gradvis over, og lykken deres vil gjøre han trygg og sikker på fremtiden.

[Gjest ikke undertegnet]

Hvorfor skulle det hjelpe å gi ham 1-2 uker? Hvis han ikke er over henne nå etter et år, hvordan skulle de to ukene hjelpe?

Hvilke tanker hadde du om exen i denne perioden? Hjelp meg å forstå ham bedre, for jeg vil ha ham!..

Jeg tror han behøver mer enn 1-2 uker, derfor skrev jeg "ikke la det gå bare 1-2 uker før du evt. tar han tilbake".

Etter det du forteller her virker det soleklart at han ikke er ferdig med sin eks.

Om du likevel vil forsøke å få det til så må du vel bare smøre deg med tålmodighet og håpe at han ser deg for den du er etterhvert.

[tiliti]

Det burde jo egentlig ikke være leit for ham at det ikke gikk med henne. Nå har han jo meg, og burde (i mine øyne) være glad for det.. Var det sånn at du ikke satte pris på den nye, fordi følelsene for exen tok overhånd, eller var det litt for begge på en måte?

Min første kjæreste etter exen var ..ikke noe særlig å ha med å gjøre. Dette førte til at jeg følte meg utrygg og fikk forsterkede følelser for eksen.

Nr 2 var trygg, god og jeg var seriøst forelsket. Da trappet det seg gradvis ned over et par mnd.

Hadde min kjæreste grint over sin ex i fylla hadde jeg blitt forbannet (og bekymret). Og det ble forøvrig også min daværende (den useriøse).

Meget turbulent periode i mitt liv, som sagt mange kjærester, en del dritt, masse kaos. Flytting.

Men EGENTLIG så var det ikke eksen jeg ville ha. Jeg savnet livet mitt som det var, noenlunde rolig, fredelig og halveis forutsigbart. Idealiserte livet med eksen og fikk det for meg at alt ville bli som før i hele livet mitt, dersom jeg ble sammen med ham.

Men sammen med eksen igjen? Æsj, fæl tanke. Gud forby! :-)

[snilen]

Jeg tror han behøver mer enn 1-2 uker, derfor skrev jeg "ikke la det gå bare 1-2 uker før du evt. tar han tilbake".

Etter det du forteller her virker det soleklart at han ikke er ferdig med sin eks.

Om du likevel vil forsøke å få det til så må du vel bare smøre deg med tålmodighet og håpe at han ser deg for den du er etterhvert.

har litt med respekt for den andres følelser å gjøre også da. jeg hadde kjærlighetssorg og ble nyforelsket samtidig jeg. var absolutt ikke planlagt, og den nye kjæresten min hjalp meg derfor gjennom kjærlighetssorgen. ikke perfekt, og vi slet nok litt med det etterpå, men vi er fortsatt sammen idag.

skjønner ikke hvorfor man er nødt å komme over en kjærlighetssorg på noen uker, mens man har lov å sørge om noen er død i årevis. man bryter jo kanskje all kontakt, og det føles nesten som at vennen er død, iallfall er vennskapet og kjærligheten dødt, og det må det jo være lov å synes er trist, uansett hvor lykkelig man er?

[Gjest itte nå nej]

selv tre år senere, kan jeg få vondt i magen av å tenke på det. her er det masse følelser ute og går. er kanskje ikke savnet, men hvor såret man ble som er vondt. alt man hadde planlagt som ikke ble slik en hadde trodd. frykten for at det skal skje igjen. usikkerheten på hva som gikk galt. og ikke minst, vennskapet man mistet.

det betyr ikke at han ikke er forelsket i deg fordet, og det betyr ikke at han ville blitt sammen med henne igjen om han fikk sjansen, men det er som en sorg når noen er død, å miste sin store kjærelighet og sjelevenn, og innse at livet går videre...

vær der for ham du, så går det nok gradvis over, og lykken deres vil gjøre han trygg og sikker på fremtiden.

Det med vennskapet er virkelig ille.

Og enda nå, 5 år etter, dukker han opp i drømmene mine om natten.

[Gjest belinda melinda]

selv tre år senere, kan jeg få vondt i magen av å tenke på det. her er det masse følelser ute og går. er kanskje ikke savnet, men hvor såret man ble som er vondt. alt man hadde planlagt som ikke ble slik en hadde trodd. frykten for at det skal skje igjen. usikkerheten på hva som gikk galt. og ikke minst, vennskapet man mistet.

det betyr ikke at han ikke er forelsket i deg fordet, og det betyr ikke at han ville blitt sammen med henne igjen om han fikk sjansen, men det er som en sorg når noen er død, å miste sin store kjærelighet og sjelevenn, og innse at livet går videre...

vær der for ham du, så går det nok gradvis over, og lykken deres vil gjøre han trygg og sikker på fremtiden.

MM.. på en måte vil jeg at han bare skal tenke at det var bra det ble slutt mellom dem, så han kunne finne meg.. hvis du skjønner.. det er sånn jeg har det i forhold til ham og min ex.. derfor sårer det at han savner henne, og det gjør at jeg føler meg som nummer to.. at han heller ville vært sammen med henne hvis det hadde gått... er vel dumt å tenke sånn..?

[Gjest belinda melinda]

Min første kjæreste etter exen var ..ikke noe særlig å ha med å gjøre. Dette førte til at jeg følte meg utrygg og fikk forsterkede følelser for eksen.

Nr 2 var trygg, god og jeg var seriøst forelsket. Da trappet det seg gradvis ned over et par mnd.

Hadde min kjæreste grint over sin ex i fylla hadde jeg blitt forbannet (og bekymret). Og det ble forøvrig også min daværende (den useriøse).

Meget turbulent periode i mitt liv, som sagt mange kjærester, en del dritt, masse kaos. Flytting.

Men EGENTLIG så var det ikke eksen jeg ville ha. Jeg savnet livet mitt som det var, noenlunde rolig, fredelig og halveis forutsigbart. Idealiserte livet med eksen og fikk det for meg at alt ville bli som før i hele livet mitt, dersom jeg ble sammen med ham.

Men sammen med eksen igjen? Æsj, fæl tanke. Gud forby! :-)

Ok.. tror jeg skjønner litt bedre, selv om kjæresten min ikke kan savne det rolige og forutsigbare, det var det absolutt ikke i det forholdet han hadde..

[Gjest belinda melinda]

har litt med respekt for den andres følelser å gjøre også da. jeg hadde kjærlighetssorg og ble nyforelsket samtidig jeg. var absolutt ikke planlagt, og den nye kjæresten min hjalp meg derfor gjennom kjærlighetssorgen. ikke perfekt, og vi slet nok litt med det etterpå, men vi er fortsatt sammen idag.

skjønner ikke hvorfor man er nødt å komme over en kjærlighetssorg på noen uker, mens man har lov å sørge om noen er død i årevis. man bryter jo kanskje all kontakt, og det føles nesten som at vennen er død, iallfall er vennskapet og kjærligheten dødt, og det må det jo være lov å synes er trist, uansett hvor lykkelig man er?

"og den nye kjæresten min hjalp meg derfor gjennom kjærlighetssorgen. ikke perfekt, og vi slet nok litt med det etterpå, men vi er fortsatt sammen idag"

Slik har det blitt med oss også.. han har grini på skuldra mi over henne, og det tærer voldsomt på meg nå. Selv om jeg innerst inne vet at nå vil han ha meg.. så ødela liksom den starten vi fikk noe.. jeg føler meg ikke spesiell for ham eller noe.. jeg vet ikke om jeg greier å takle dette å fortsette det. Er nok overhodet ikke ideelt å hjelpe sin kjæreste gjennom kjærlighetssorg.. Hvordan taklet dere det?

[snilen]

MM.. på en måte vil jeg at han bare skal tenke at det var bra det ble slutt mellom dem, så han kunne finne meg.. hvis du skjønner.. det er sånn jeg har det i forhold til ham og min ex.. derfor sårer det at han savner henne, og det gjør at jeg føler meg som nummer to.. at han heller ville vært sammen med henne hvis det hadde gått... er vel dumt å tenke sånn..?

tenk om du hadde mistet din beste venninne, hun hadde brått flyttet til utlandet, og ikke sagt hvor og ikke tatt kontakt med deg igjen. plutselig var hun ikke venninne med deg lenger, og for deg kom det som et sjokk.

uansett hvor gode venninner du fikk senere, uansett om du fikk bedre venninner, så ville du alltid tenke på din første og beste venninne, som bare forsvant, med litt sorg i hjertet.

men du kan jo såklart spørre ham, for å være sikker, om han ville valgt å bli sammen med henne igjen om han fikk sjansen. så får du jo fort vite om du er nummer en eller to. er jo ikke meningen at du skal erstatte henne, du skal jo være deg selv, og dere skal bygge opp noe nytt og noe annet sammen!

[snilen]

Ok.. tror jeg skjønner litt bedre, selv om kjæresten min ikke kan savne det rolige og forutsigbare, det var det absolutt ikke i det forholdet han hadde..

kan også være han savner de vennene han hadde, gjengen liksom. man deler jo ofte vennene etter et brudd, og det er slutt på alle festene og hytteturene gjengen hadde sammen... slike ting.

[snilen]

"og den nye kjæresten min hjalp meg derfor gjennom kjærlighetssorgen. ikke perfekt, og vi slet nok litt med det etterpå, men vi er fortsatt sammen idag"

Slik har det blitt med oss også.. han har grini på skuldra mi over henne, og det tærer voldsomt på meg nå. Selv om jeg innerst inne vet at nå vil han ha meg.. så ødela liksom den starten vi fikk noe.. jeg føler meg ikke spesiell for ham eller noe.. jeg vet ikke om jeg greier å takle dette å fortsette det. Er nok overhodet ikke ideelt å hjelpe sin kjæreste gjennom kjærlighetssorg.. Hvordan taklet dere det?

vi snakket om det, jeg fortalte ham hvor mye han betydde for meg og hvor glad jeg var i ham. at jeg følte jeg hadde møtt mannen i mitt liv. vi har vært sammen i tre år nå, og vi bor nå sammen. men å snakke sammen og ut om alt, det var veldig viktig. tidlig i forholdet!

[Gjest belinda melinda]

tenk om du hadde mistet din beste venninne, hun hadde brått flyttet til utlandet, og ikke sagt hvor og ikke tatt kontakt med deg igjen. plutselig var hun ikke venninne med deg lenger, og for deg kom det som et sjokk.

uansett hvor gode venninner du fikk senere, uansett om du fikk bedre venninner, så ville du alltid tenke på din første og beste venninne, som bare forsvant, med litt sorg i hjertet.

men du kan jo såklart spørre ham, for å være sikker, om han ville valgt å bli sammen med henne igjen om han fikk sjansen. så får du jo fort vite om du er nummer en eller to. er jo ikke meningen at du skal erstatte henne, du skal jo være deg selv, og dere skal bygge opp noe nytt og noe annet sammen!

Sammenlikningen er riktig den.. savnet blir vel der uansett..

"men du kan jo såklart spørre ham, for å være sikker, om han ville valgt å bli sammen med henne igjen om han fikk sjansen. så får du jo fort vite om du er nummer en eller to. "

Har vel forsåvdt gjort det.. han sier jo at han ikke ville blitt sammen med henne igjen.. MEN det er fordi situasjonen fortsatt er som den var med henne (hun har en sykdom som gjør alt vanskelig)..

Da tenker jeg jo selvsagt at om hun blir frisk.. så kanskje han hadde villet (greid) å være sammen med henne igjen.. skjønner du hva jeg mener..? Det er ikke henne han ikke vil ha på en måte føler jeg, men han takler ikke sykdommen hennes, og derfor greide han ikke mer.. Føler derfor at han idealiserer henne, og ønsker at hun ikke hadde vært syk (selvsagt gjør han jo det, men du skjønner hva jeg mener kanskje).. komplisert.. føler meg som nummer to jeg uansett.. selv om han er veldig snill, øm, kjærlig, og sånn for meg..