Kona har ikke tid til meg!

[Gjest Tråkket på]

Hei!

Vi har vært gift i halvannet år. På grunn av en kronisk sykdom hun har, har vi, eller hadde, sex "bare" 1-2 ganger i uka. Dette syntes jeg var helt greit. Vi prøver også å få barn, men hun sliter med eggløsningsproblemer, men får behandling for dette.

Siden ca. nyttår har sex-hyppigheten sunket kraftig. Dette begynt ca. da hun begynte å jobbe. Siden da har vi hatt sex 1 gang hver 5-6 uke. Hun klarer å mobilisere energi til alt annet. Hun er nå fulltidsstudent og er med på student-fester og arrangementer, hun er speider-leder og er med på speider-turer, går og sykler lange turer med venninner. Kort sagt: hun er med på masse.

Men når det gjelder forholdet vårt har hun null energi. Når hun kommer hjem legger hun seg og sover 2-3 timer. Når hun så står opp så sitter hun med pc-en på fanget til hun legger seg igjen.

Sykdommen hennes gjør at hun verker mye og har mye vondt i nakke og hode, så når vi legger oss så er hun fortapt i tv-en eller ei bok til hun sovner 2-3 timer senere. Hun sier hun trenger tv/bok for å roe ned tankene for å få sove. Med denne livsstilen er det også jeg som må ta alt husarbeid, matlaging o.l.

Når jeg tar opp følelsene mine med henne blir hun sur, kjefter på meg og får meg på et merkelig vis til å bli enig med henne uten at vi egentlig har kommet frem til noen tiltak eller løsninger. Dette varer et par dager før den vonde klumpen i magen åpenbarer seg igjen.

Nå begynner jeg å bli utrolig frustrert, både følelsesmessig og seksuelt. Jeg har tenkt på å gå fra henne ofte i det siste, men jeg elsker henne for mye og uten meg og min inntekt har hun ingen økonomisk plattform å stå på. Hun har ikke rett på noen form for trygd og studielånet er ikke nok til kost og losji for henne og datteren hennes.

Hva kan jeg gjøre? Jeg har ikke lenger lyst til å være hennes melkeku. Jeg vil ha noe igjen i forholdet.

[Gjest ikke signatur]

Du blir rett og slett nødt til å si dere må snakke sammen, og så setter dere dere ned og du sier det du skrev her! Si du savner henne. Fortell om dine behov. Dere er to. Finn mellomveien. Snakk sammen nå i dag!! Ikke vent. La henne forstå at det er alvor, og at du også tar hensyn til hennes sykdom. Vi har heller ikke så ofte sex nå (jeg (jente) synes ikke en gang i måneden er nok, men mannen min er sliten etter jobben). Lykke til! Husk; snakk sammen i dag. Kanskje du skal lage en god middag i kveld? Eller dere kan lage den sammen? Hun må jo bli sliten av alle aktivitetene, og dessuten ha sine seksuelle behov?

[nhd]

Hun ønsker seg en sponsor.

Vil du bruke livet ditt på det?

[Gjest alic]

Jeg har dessverre ingen gode råd til deg. Siden jeg føler jeg er litt oppi det samme. Mange sier en må snakke sammen,men jeg har inntrykk av at dere\du har gjort det? Ofte er det DET som er det vanskelige synest jeg. Det å snakke sammen, begge må innse problemet, og være villig til å gjøre noe for forholdet. Kanskje du i en periode rett og slett skal "leve ditt eget liv", UTEN å ta hensyn til henne i det hele tatt? Kan det være en vekker for henne?

[Gjest Liiza]

Du må slutte å være en medfølende tusseladd. Sorry, men hun tråkker jo på deg, slik du skriver.

Hun utnytter deg, snakker deg trill rundt, og du lar det skje. Du må virkelig si fra, rett ut, at du ikke orker dette lenger. Det er grenser for hvor mye du skal ta på deg. Du er ikke pappaen hennes!

Blir skikkelig opprørt på dine vegne, hun høres helt utrolig egoistisk ut..! Lykke til!!

[Gjest Kurt Kubein]

Har jo kun lest din versjon av historien, men ut i fra det du skriver deler jeg de under her sine synspunkter. Ta en skikkelig prat med henne, ikke la deg manipulere under denne forhåpentlige SAMTALEN, still krav!

Du har ikke noe moralsk ansvar for hennes økonomi! Enhver kvinne skal kunne forsørge seg selv i 2003.

Viel Glück.