hva gjør jeg nå?

[Gjest nyah_lita84]

hei alle sammen!

noen her vet hvem jeg er, men for de som ikke gjør det, så har jeg vært gjennom en grusom depresjon, fått god hjelp av både medisin og psykolog. er nå ute av depresjonen. likevel gnager spørsmålen om hvordan eksen min(som var psykopat) kunne ødelegge meg så totalt med løgner o.l...

så til dagens lille problem...

jeg har kjent en gutt i ca 9 mnd, møttes på nettet, vekslet bilder og er blitt svært gode vennen! jeg sa til han at jeg kun var ute etter vennskap, og han har vært en enorm støttespiller for meg i det siste.

i helgen drog jeg for å møte han, vi bor 5 timer fra hverandre. jeg bodde hos en annen venn, for at jeg skulle føle meg trygg. jeg møtte denne personen noen ganger, og følelsene mine begynte å ta springfart.. i ettertid vet jeg at han føler det samme.. vi har daglig kontakt, men det vil ikke kunne komme til å bli så mange møter.. han jobber og jeg går på skole (vi er 20 og 25 år, jeg yngst) .

nå snakker vi om et forhold, det kunne vare, det kunne fungere, til tross for avstanden. for ekte kjærlighet overvinner alt... det eneste som holder meg litt tilbake, er tanken på at det samme kan skje igjen... hvordan vet jeg sikkert at ikke denne personen også vil være utro mot meg og lyge om alt? jeg vet at jeg bare burde slappe av og stole på han, noe jeg har fryktelig lyst til... men frykten er der likevel...

noen her som har tanker, råd, tips, kommentarer eller lignende til meg?

blir glad for alle svar!!!

m.v.h.

[petter smart]

Du har ingen forutsetning for å vite om denne nye er snill eller en psykopat. Statistisk sett er det mest sannsynlig at han er snill, men hvem vet.

Poenget er vel at stoler du ikke på noen er du sømt til et liv alene, et liv uten kjærlighet og nærhet. Et trist liv. Er det ikke verdt å ta sjansen? Hva har du egentlig å tape? Du kan bli såret, men går det bra er det verdt det.

Du kan ikke la en drittsekk ødelegge resten av livet ditt. Har han ikke allerede ødelagt nok?

[Gjest nyah_lita84]

Du har ingen forutsetning for å vite om denne nye er snill eller en psykopat. Statistisk sett er det mest sannsynlig at han er snill, men hvem vet.

Poenget er vel at stoler du ikke på noen er du sømt til et liv alene, et liv uten kjærlighet og nærhet. Et trist liv. Er det ikke verdt å ta sjansen? Hva har du egentlig å tape? Du kan bli såret, men går det bra er det verdt det.

Du kan ikke la en drittsekk ødelegge resten av livet ditt. Har han ikke allerede ødelagt nok?

tusen takk for svar!!

jo, du har helt rett, og jeg har tenkt tankene selv også, men likevel er jeg litt for redd.. synes alt har gått så raskt etter at vi møttes for en uke siden...

får håpe at det beste kommer ut av dette...

når jeg først har deg her.. hva tenker du om avstanden mellom oss og det at vi iallefall ikke kan møtes mer enn hver 5. uke? jeg føler at det kan gå bra... har du andre meninger?

på forhånd, takk..

m.v.h.

[petter smart]

tusen takk for svar!!

jo, du har helt rett, og jeg har tenkt tankene selv også, men likevel er jeg litt for redd.. synes alt har gått så raskt etter at vi møttes for en uke siden...

får håpe at det beste kommer ut av dette...

når jeg først har deg her.. hva tenker du om avstanden mellom oss og det at vi iallefall ikke kan møtes mer enn hver 5. uke? jeg føler at det kan gå bra... har du andre meninger?

på forhånd, takk..

m.v.h.

Kanskje du trenger litt mer tid for å kommer over ekskjæresten din? Det tar tid å komme over en psykopat.

Har selv opplevd vonde ting, men en kommer over det. En kan bli lykkelig.

Har selv hatt avstand i mitt forhold, selv om vi så hverandre nesten hver helg. Det var tungt og ikke noe jeg vil gjøre igjen om jeg ikke må.

Det blir tøft siden dere ikke var sammen før det ble avstand, men er dere glad i hverandre går det meste. Vet du hvor lenge dere vil bo så langt fra hverandre? Det går neppe i lengden når en ser hverandre så sjelden.

[Gjest nyah_lita84]

Kanskje du trenger litt mer tid for å kommer over ekskjæresten din? Det tar tid å komme over en psykopat.

Har selv opplevd vonde ting, men en kommer over det. En kan bli lykkelig.

Har selv hatt avstand i mitt forhold, selv om vi så hverandre nesten hver helg. Det var tungt og ikke noe jeg vil gjøre igjen om jeg ikke må.

Det blir tøft siden dere ikke var sammen før det ble avstand, men er dere glad i hverandre går det meste. Vet du hvor lenge dere vil bo så langt fra hverandre? Det går neppe i lengden når en ser hverandre så sjelden.

jeg tror jeg har kommet over den fyren.. det tok meg et år og det er enda lenger siden det vart slutt... har vel vært 3-4 mnd nå der jeg ikke har tenkt på han!

avstanden ja... det vil nok være slik t juni, må gå ferdig siste året på allmenn, og så skal jeg reise dit han bor og studere (noe som heldigvis var planlagt før jeg fikk følelser for han , så det er ikke bare pga han, liksom)

var det så fælt å være fra hverandre, altså? jeg føler liksom ikke at et forhold kan begynne på slike premisser, men jeg er veeeeldig glad i han og vil svært gjerne prøve..

[petter smart]

jeg tror jeg har kommet over den fyren.. det tok meg et år og det er enda lenger siden det vart slutt... har vel vært 3-4 mnd nå der jeg ikke har tenkt på han!

avstanden ja... det vil nok være slik t juni, må gå ferdig siste året på allmenn, og så skal jeg reise dit han bor og studere (noe som heldigvis var planlagt før jeg fikk følelser for han , så det er ikke bare pga han, liksom)

var det så fælt å være fra hverandre, altså? jeg føler liksom ikke at et forhold kan begynne på slike premisser, men jeg er veeeeldig glad i han og vil svært gjerne prøve..

Fint du er over han. Det pussige er at en ofte savner personen. En husker alt det fine og har glemt alt det vonde.

Det var ikke noe særlig å være fra hverandre. Det blir stusselig å gå ut med venner som enten har en kjæreste de kan kose med eller er single og kan flørte med hvem de vil.

Du blir bundet ned og har forpliktelser uten at den du er sammen med er der. Du får så å si verken i pose eller sekk.

Men er det den rette kan det være verdt det. Men kanskje dere heller bør ha et åpent forhold nå (med full ærlighet) og heller ta et steg videre når dere bor litt nærmere hverandre?

Ellers vil du helt sikkert lure på om det er verdt alt du må ofre. Og du vet jo ikke om forholdet vil fungere.

[Gjest burned]

vet hva du føler...

er midt oppi det selv...12 år langt forhold med sjarmør og tyrann....eg brukte meg selv opp på han..og det endte så vondt det går an...med fysisk vold...og nå er eg 28 og utbrent.. Eg vil heller aldri gi hjertet mitt helt til en mann igjen...for hvordan kan man egentlig vite om mannen som ser deg inn i øynene og ser ut som han elsker deg og sier det...egentlig vet hva det vil si å elske...eller egentlig er ærlig? Man kan aldri vite helt sikkert hva et annet menneske tenker, man må bare ta sjansen hvis man er villig til å satse igjen...du er ung og du har alle muligheter til å komme videre..vær glad du ikke ga han flere år av ditt liv. Eg for min del håper at eg en gang tør å prøve å finne kjærligheten igjen ..for å elske og bli elsket er det mest fantastiske man kan oppleve...og uten det er livet ensomt...

men ta det i rolig tempo og bruk erfaringene dine videre i livet..

ps: det er alltid lettere å gi råd enn å leve etter dem selv..eg vet eg vet

[Gjest jfgh]

tja, se for all del etter "tegn" (du vet), men ikke bli paranoid for det:)

Hvis du lærte leksa di forrige gang, så burde du nå ha den kunnskapen som trengs for å komme deg VEKK fort - tvert - hvis det viser seg å være samme type fyr.

Frem til det, slapp av og kos deg! det kan jo være en alle tiders fyr