Gå til innhold

"forelska" i depresjonen?


Nariana

Anbefalte innlegg

Jeg lurer på om jeg har blitt litt "glad" i min jeg...

går det an? Det er jo et paradoks da, at det jeg hater mest også skal være det jeg er flinkest til å opprettholde?

Synspunkt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg "tør" på en måte ikke å bli frisk, eller jeg har ofte blitt redd npr jeg er innlagt og får antidepressiva... Jeg blir redd for å bli frisk ofte, fordi at jeg har vert deprimert så lenge, at jeg ikke lengre husker hvordan det er å være frisk, og leve et normalt liv... Er redd for forandringer. Og å bli frisk, er en STOR forandring for meg sånn som jeg har det nå...

Hilsen evig ulykkelig

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest stålkanne

Klart man kan dyrke depresjone som man kan dyrke alle andre sykdommer. Mange "må" ha en sykdom

å gjemme seg bak. Noen gir slipp i løpet av livet, for andre blir den en trofast følgesvenn.

Psyke er rare greier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ligger en slags trygghet i å ha det vanskelig. Da har man liksom noe å skylde på som en slags unnskyldning for at man ikke kan leve livet slik man vil. Ansvarsfraskrivelse er kanskje et bedre ord uten at jeg skal være fordømmende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kizza1365380506

Det kan jo være enklere å dyrke depresjonen sin enn å ta i ett tak for å bli kvitt den. Det er jo veldig slitsomt å gå i seg selv og ta ett oppgjør.

Mvh

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg "tør" på en måte ikke å bli frisk, eller jeg har ofte blitt redd npr jeg er innlagt og får antidepressiva... Jeg blir redd for å bli frisk ofte, fordi at jeg har vert deprimert så lenge, at jeg ikke lengre husker hvordan det er å være frisk, og leve et normalt liv... Er redd for forandringer. Og å bli frisk, er en STOR forandring for meg sånn som jeg har det nå...

Hilsen evig ulykkelig

Det holder jeg også på med om dagen. Jeg vil så gjerne være glad, men finner ikke gleden. Jeg henger fast i en hengemye som jeg vil ut av. Det er kun opp til meg, men når gleden er borte, hva da? Det går ann å endre tenkemåten, men hvordan gjør jeg det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det holder jeg også på med om dagen. Jeg vil så gjerne være glad, men finner ikke gleden. Jeg henger fast i en hengemye som jeg vil ut av. Det er kun opp til meg, men når gleden er borte, hva da? Det går ann å endre tenkemåten, men hvordan gjør jeg det?

Er vanskelig å forestille seg hvordan det er å få det bra, når jeg har gått så mange år og ikke vert glad.. Hardt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...