Venninnen min blir slått

[Ranya1365380605]

Slik vil innlegget ditt se ut

Jeg har en venninne som blir slått av samboeren sin. De har vært sammen i ca.7 år, men ingen visste om dette før for 2 år siden. Da gjorde jeg og kjæresten min, og alle vennene hennes, alt for å hjelpe henne. Hun bodde hos oss et par uker, men så dro hun tilbake til han igjen. Det hjalp ikke hva vi eller noen andre sa eller gjorde, hun stod på sitt og sa hun elsket ham. Det sier hun ennå. Han har gjort forferdelige ting med henne og kommet med drapstrusler. Men hun nekter å anmelde ham, og sier tvert i mot at hun kommer til å bli hos ham uansett hva som skjer. Da er det ikke mye vi andre kan gjøre. Da det ble kjent at han er psykopat, mistet han alle venner. Jeg nektet også å ha noe med ham å gjøre, men det hjalp jo ikke henne. Det gjorde det bare verre. Så nå besøker jeg og kjæresten min dem av og til, selv om jeg synes det er ille. Er det noe lurt? Jeg mener, kan han tolke det som om han har vår aksept?

For et år siden eller så, lovet han venninnen min å gå i terapi. Hun sa til meg at han hadde begynt å gå til psykolog, men jeg tror han løy om det, eller hun løy om det for han. Uansett går han i alle fall ikke i noen terapi nå, og jeg synes det kan virke som om han ikke forstår at han gjør noe galt. Hun sier at hun aldri vil dra fra ham. Jeg lurer på, er det noen som kjenner til tilfeller hvor psykopater har fått hjelp, og faktisk blitt bedre? Er det noen som har gode forslag til hva mer jeg kan gjøre for å hjelpe henne?

[Rubia]

Hei.

Dette var trist å høre, men akk så kjent. Det er desverre en del historier som din.

Jeg har desverre ingen god nyhet til deg heller, heller tvert i mot.

Jeg var selv sammen med en psykopat for en del år siden, og det var tøft. Det endte med at legene hans gikk forbi sin taushetsplikt for å beskytte oss som var nære. Vi fikk utrykkelig beskjed om at vi måtte komme oss vekk, at han aldri kom til å bli bedre.

En psykopat gjør visst ikke det.

I den utdanninga jeg tar nå har vi også litt psykologi, og både der og andre steder har jeg siden fått bekreftet at slik er det, psykopater forblir slik, vi har ingen behandling i dag som kan "kurere" en slik lidelse.

Med venninden din...det er vanskelig. Hun er jo fanget i et typisk nett som det er vanskelig å komme ut av. Når hun er så hard på at hun kommer til å bli hos ham så er det jo ingen måte å nå inn til henne på.

Man kan jo snakke med erfarne folk om dette her. Man kan jo også anmelde typen hennes men dette er et altfor stort og skummelt skritt å gjøre uten en god støtte bak seg.

Vi er alle forskjellige og handler forskjellig. Når jeg ser på meg selv så ville jeg nok gjort tre ting : jeg ville snakket med en psykolog for hjelp. Jeg ville sakt til venninden min at vi var der for henne uansett når hun skulle trenge oss. Og jeg ville bak min vennindes rygg gått til typen hennes og truet ham med anmeldelse.

Men det kan jo se ut til at kun en prat med psykolog kunne gi noe frukt i denne saken her.

Jeg håper du får andre givende svar.

Lykke til.

Hilsen...

[Gjest Skrubbea]

Jeg ville bare si at om de har barn, eller får barn, så må du ikke la det fortsette uten å gjøre noe...

Dessuten, sånne har makt over ofrene sine. Hun kan være aldeles hjernevasket. Eller hun kan være av typen "martyrkvinne". Som ikke føler at hun lever hvis hun ikke lever slik.

Du er en god venn du. Som bekymrer deg på hennes vegne. :0)

[Ranya1365380605]

Jeg ville bare si at om de har barn, eller får barn, så må du ikke la det fortsette uten å gjøre noe...

Dessuten, sånne har makt over ofrene sine. Hun kan være aldeles hjernevasket. Eller hun kan være av typen "martyrkvinne". Som ikke føler at hun lever hvis hun ikke lever slik.

Du er en god venn du. Som bekymrer deg på hennes vegne. :0)

Nei, heldigvis er det ikke barn inni bildet. Men hun er helt klart hjernevasket. Hun har mistet all tro på seg selv, og tror at man må se pen og sexy ut, hvis man skal være noe verdt. Hun har hatt andre normale forhold før, hvor hun har hatt det bra og vært glad, så hun er ingen martyrkvinne. Men hun tror det er hennes egen feil at han slår, fordi hun provoserer han så fælt. Hun hører altså ikke på fornuft.

[Gjest Nikkløs]

Hun vil ikke innse det overfor andre at det er noe galt med forholdet før hun "møter veggen".

Når alle venner forsvinner vil hun også kjempe med nebb og klør på å holde forholdet sammen for å vise at alle tar feil og at hun ikke har valgt feil.

Mange tenker også at et dårlig forhold er bedre en ikke forhold.

Når en lever i et slikt forhold kan en også føle en form for kontroll, for da er man der det skjer.Flytter en ut, er uvissheten om hva han gjør eller hvor han er veldig vanskelig.

Prøv å overtale henne til å snakke med noen på et Krisesenter. Hun kan bare ringe og være anonym.

Det beste for henne er at du er der.

Det ble et litt rotete innlegg, men håper du forstår meningen.

[MiraMoll]

Hun vil ikke innse det overfor andre at det er noe galt med forholdet før hun "møter veggen".

Når alle venner forsvinner vil hun også kjempe med nebb og klør på å holde forholdet sammen for å vise at alle tar feil og at hun ikke har valgt feil.

Mange tenker også at et dårlig forhold er bedre en ikke forhold.

Når en lever i et slikt forhold kan en også føle en form for kontroll, for da er man der det skjer.Flytter en ut, er uvissheten om hva han gjør eller hvor han er veldig vanskelig.

Prøv å overtale henne til å snakke med noen på et Krisesenter. Hun kan bare ringe og være anonym.

Det beste for henne er at du er der.

Det ble et litt rotete innlegg, men håper du forstår meningen.

Vet du hva, det var en god ide! Skal prøve å overtale henne! Takk.

[Gjest Nikkløs]

Vet du hva, det var en god ide! Skal prøve å overtale henne! Takk.

Bare hyggelig.

[Gjest jfgh]

Kan ikke dere rapportere han til politiet da? kan jo godt hende de velger å gå til sak hvis mishandlingen/truslene er alvorlige nok. Uansett ville jeg rådført meg med politi og krisesenter, var jeg dere. Kanskje kan de snakke med henne? Selv fikk jeg snakke med en dame som selv hadde vært igjennom det samme, og det hjalp veldig.

Det med at han lover å gå i terapi men aldri gjør det (eller gjør det en liten stund kun for å holde på henne) er jo klassisk... til å bli kvalm av.

[xMx]

Hei.

Dette var trist å høre, men akk så kjent. Det er desverre en del historier som din.

Jeg har desverre ingen god nyhet til deg heller, heller tvert i mot.

Jeg var selv sammen med en psykopat for en del år siden, og det var tøft. Det endte med at legene hans gikk forbi sin taushetsplikt for å beskytte oss som var nære. Vi fikk utrykkelig beskjed om at vi måtte komme oss vekk, at han aldri kom til å bli bedre.

En psykopat gjør visst ikke det.

I den utdanninga jeg tar nå har vi også litt psykologi, og både der og andre steder har jeg siden fått bekreftet at slik er det, psykopater forblir slik, vi har ingen behandling i dag som kan "kurere" en slik lidelse.

Med venninden din...det er vanskelig. Hun er jo fanget i et typisk nett som det er vanskelig å komme ut av. Når hun er så hard på at hun kommer til å bli hos ham så er det jo ingen måte å nå inn til henne på.

Man kan jo snakke med erfarne folk om dette her. Man kan jo også anmelde typen hennes men dette er et altfor stort og skummelt skritt å gjøre uten en god støtte bak seg.

Vi er alle forskjellige og handler forskjellig. Når jeg ser på meg selv så ville jeg nok gjort tre ting : jeg ville snakket med en psykolog for hjelp. Jeg ville sakt til venninden min at vi var der for henne uansett når hun skulle trenge oss. Og jeg ville bak min vennindes rygg gått til typen hennes og truet ham med anmeldelse.

Men det kan jo se ut til at kun en prat med psykolog kunne gi noe frukt i denne saken her.

Jeg håper du får andre givende svar.

Lykke til.

Hilsen...

Hei, hei.. Kan jo fortelle at jeg selv har vært i ett slikt forhold for 5 år siden. Hadde også en utrolig tålmodig venninde som deg, som prøvde alt for å hjelpe meg.. Dessverre så er det en vond sirkel som er utrolig vanskelig å komme ut av!! En psykopat gjør mye med en.. Feks ødelegger all selvtillitten din.. Du får beskjed gang på gang, hver dag at du faktisk ikke er verdt noe. De lille få oppturene man får, er verdt alt for en. Vi fikk barn sammen, min venninde forsvant - og først 4 år etterpå våknet jeg.. Takket være min venninde som forlot meg og mitt barn som var vitne til alt hver dag...

Her tror jeg ikke det finnes noe fasit svar, men tanken på å miste min beste venninde - fikk meg til å snu - sakte men sikkert... Men LETT er det ikke - ingen som har vært der - kan forestille seg hvor FÆLT det kan være..

Men du er en super venninde - som har tro på vennen din, uansett hvor slitsomt det er for deg også!!! (=

[Gjest venninna til en punchball]

Da jeg fant ut at venninnen min ble slått og herset med av sin psykopatkjæreste, var jeg ikke nådig. Jeg sa at jeg nektet å ha noe med ham å gjøre - jeg nekter å omgås mennesker som prøver å myrde venninnen min - men at hun selvfølgelig var velkommmen hos meg når som helst.

Hun ble så sint! Hun prøvde å legge skylden på sin ulykkelighet på meg og de andre som "ikke støttet henne."

Men innerst inne skjønte hun jo hvorfor vi var så strenge. Det endte med at hun gikk fra ham - og denne gangen tok hun ham ikke tilbake.

Dessverre er hun av typen som gang på gang involverer seg med menn av samme ulla.

*sukk*