Samboere m/barn, feire julaften hver for seg?

[Gjest MarieII]

Min samboer og jeg har et fellesbarn på 2 år og er ikke enige om hvor vi skal ferie julen. Jeg føler at han bare gjør seg vanskelig akkurat nå. Vi sliter en del i forholdet og han har sagt han ønsker å flytte i ett år, men gjør ikke noe med det. Det startet før jul i fjor, hvor han skulle flytte etter jul. Vi bor i Oslo og har ingen familie her, heller ingen felles omgangskrets.I fjor var vi hjemme hos hans foreldre, og i år ønsker jeg at vi skal reise hjem til mine. Men han vil ikke være med, han mener vi kan være hjemme her i Oslo. For han betyr ikke julaften og tradisjoner så mye, men for meg er det viktig. Han sier bare at han ikke har lyst og at om jeg tar med meg vår datter og reiser hjem til mine foreldre, så blir han ikke med og kommer til å være i Oslo alene.

Siden forholdet ikke er noe særlig bra, og det er lenge siden vi har hatt det hyggelig, ser jeg for meg at julaften for oss tre alene og resten av romjulen alene ikke blir noe særlig koselig.

Så hva gjør jeg, reiser m/datter, eller blir i Oslo ? Jeg føler ingen glede i forhold til julaften nå.

Må også legge til at han gjør ikke noe husarbeide hjemme etc. Så hvis julaften skal feires her i Oslo må jeg gjøre alt fra å vaske hele huset til å lage mat alene....

[Gjest bare to muligheter]

Som jeg ser det har du to muligheter. Enten reiser du hjem til din familie, tar barnet med deg, og forbereder både deg og samboeren på at dere skiller lag snarest.

Eller så blir dere i Oslo, feirer jul sammen, og forsøker å finne tilbake til hverandre.

[Kizza1365380506]

Kanskje han prøver å fram provosere en durabelig krangel som gjør at du bryter ut. Da trenger ikke han ha den dårlige samvittigheten og får den tiltrengte støtte og medlidenhet han antagelig ønsker fra sin familie og sine venner.

Mvh

[serendipity]

Kanskje han prøver å fram provosere en durabelig krangel som gjør at du bryter ut. Da trenger ikke han ha den dårlige samvittigheten og får den tiltrengte støtte og medlidenhet han antagelig ønsker fra sin familie og sine venner.

Mvh

Godt sagt. Helt enig!!!

[Mirada]

Som jeg ser det har du to muligheter. Enten reiser du hjem til din familie, tar barnet med deg, og forbereder både deg og samboeren på at dere skiller lag snarest.

Eller så blir dere i Oslo, feirer jul sammen, og forsøker å finne tilbake til hverandre.

Hei Mariell!!! Dra og kos deg med familie og datter!! Et forholl må da ta og gi. Hvis dere i fjor var sammen med hans familie så burde det være din familie iår. Jeg trur nok han kanskje blir litt snurt men ... han skjønner vel at han kan bli med da... eller så tar han hintet at det ikke går så bra... ikke veit jeg. Men det er viktig å finne på ting alene uten barn også- Kankskje det er årets julegave tips til han, finn på noen dere to voksne, finne hverandre, og kos dere skikkelig ute en kveld... det er ikke lett.

Jeg er litt bortsjemt på dette feltet, for jeg har ikke noen problem med forholdet vårt!!!

Lykke til Mariell!!

[Gjest økonomisk rådgiver]

Reis hjem du, og be han samtidig om å flytte mens du er hjemme hos din familie. Da får du skatteklasse 2 for hele 2003.

Siden han likevel sier han skal flytte kan dere vel gjøre det økonomisk gunstig for deg? Å vente til nyåret taper du masse penger på.

[mil1365380270]

Det første som slo meg, er at han kontrollerer deg. Har dessverre ikke noe godt råd til deg, bare disse tankene:

For han betyr ikke julen noe, det gjør den for deg - han forsøker allikevel å forkludre feiring med familien din.

Eller gjør han det - kanskje han VIL at du skal reise? Har han noe på gang, vil han være i fred, fordi han skal noe? Tenke, festing...?

Han har truet med å flytte ut i ett år. Han misbruker at du elsker han, når han truer på den måten.

Eller vil han rett og slett bare at du skal gjøre det slutt, så han slipper?

Eneste måten å finne ut noe, er å spørre han - direkte! Nå driver han bare og piner deg, selv om han kanskje ikke skjønner det selv...

[miss L]

Jeg synes du skal ta med deg barnet og reise til dine foreldre,og kose deg.la han være hjemme

[Gjest MarieII]

Reis hjem du, og be han samtidig om å flytte mens du er hjemme hos din familie. Da får du skatteklasse 2 for hele 2003.

Siden han likevel sier han skal flytte kan dere vel gjøre det økonomisk gunstig for deg? Å vente til nyåret taper du masse penger på.

Du sier at hvis han flytter ut så får jeg skatteklasse II i 2003. Hvorfor det ? Er det gitt at jeg blir regnet som enslig forsørger ?

[Gjest MarieII]

Hei Mariell!!! Dra og kos deg med familie og datter!! Et forholl må da ta og gi. Hvis dere i fjor var sammen med hans familie så burde det være din familie iår. Jeg trur nok han kanskje blir litt snurt men ... han skjønner vel at han kan bli med da... eller så tar han hintet at det ikke går så bra... ikke veit jeg. Men det er viktig å finne på ting alene uten barn også- Kankskje det er årets julegave tips til han, finn på noen dere to voksne, finne hverandre, og kos dere skikkelig ute en kveld... det er ikke lett.

Jeg er litt bortsjemt på dette feltet, for jeg har ikke noen problem med forholdet vårt!!!

Lykke til Mariell!!

Han skal ikke få den gleden av at det er jeg som "forårsaker" bruddet. Den avgjørelsen og skrittet må han ta selv.

Men vi kommer ikke til å finne tilbake til hverandre på julaften. Og uansett føler jeg nå at julaften er ødelagt. Jeg kommer til å være lei meg om jeg reiser hjem bare meg og vår datter, og det kommer ikke til å bli noe koselig i Oslo bare oss tre....

Synes bare det er utrolig egoistisk av han. Men han skal ikke få lov til å ødelegge denne julen også. Det var jo ikke noe hyggelig i fjor jul heller, for han skulle liksom flytte etter jul, noe han ikke har gjort.

Jeg har jo bedt han flytte, siden han har truet med det så lenge, men det skjer ingen ting.....

[Gemini]

Han skal ikke få den gleden av at det er jeg som "forårsaker" bruddet. Den avgjørelsen og skrittet må han ta selv.

Men vi kommer ikke til å finne tilbake til hverandre på julaften. Og uansett føler jeg nå at julaften er ødelagt. Jeg kommer til å være lei meg om jeg reiser hjem bare meg og vår datter, og det kommer ikke til å bli noe koselig i Oslo bare oss tre....

Synes bare det er utrolig egoistisk av han. Men han skal ikke få lov til å ødelegge denne julen også. Det var jo ikke noe hyggelig i fjor jul heller, for han skulle liksom flytte etter jul, noe han ikke har gjort.

Jeg har jo bedt han flytte, siden han har truet med det så lenge, men det skjer ingen ting.....

Hvorfor la stoltheten vinne?

Hvis dere har det bedre hver for dere, og han ikke får ut finger'n, så er det vel bedre at du tar intitiativ til bruddet, enn at dere begge, OG barnet deres lider under den uholdbare situasjonen...

[Gjest økonomisk rådgiver]

Du sier at hvis han flytter ut så får jeg skatteklasse II i 2003. Hvorfor det ? Er det gitt at jeg blir regnet som enslig forsørger ?

Hvis du bor alene med barn blir du regnet som enslig forsørger. Hvis han har barnet boende hos seg er det han som tjener på å flytte før årsskiftet.

[Gjest MarieII]

Hvis du bor alene med barn blir du regnet som enslig forsørger. Hvis han har barnet boende hos seg er det han som tjener på å flytte før årsskiftet.

Akkurat nå bor vi jo sammen, og barnet blir i allefall i første omgang boende hos meg, til han finner et egnet sted han kan bo hvor hun og kan være. Samværsordning må vi jo bli enige om. Men han må vel melde flytting for at jeg skal bli oppført i skatteklasse II og det skal jo litt til at jeg får han til å gjøre nå rett før jul.

[Gjest MarieII]

Hvorfor la stoltheten vinne?

Hvis dere har det bedre hver for dere, og han ikke får ut finger'n, så er det vel bedre at du tar intitiativ til bruddet, enn at dere begge, OG barnet deres lider under den uholdbare situasjonen...

Hei

Jeg føler ikke at det går på stolthet når jeg mener at han skal gå til det skrittet selv. Da måtte det jo være bedre for meg å "kaste" han ut da, for da kunne jeg si at det var jeg som gjorde det og ikke ble "dumpet".

I utgangspkt. ønsker jeg at vi skal få det til, men nå de to siste månedene har jeg egentlig mistet alt håp jeg og. Men så er det snakk om samværsordning. Han ønsker 50/50, jeg ønsker ikke det i utg.pkt nå som hun bare er to år, og jeg har hatt 2/3 av ansvaret til nå, og jeg er ikke av den type kvinne som ikke har gitt han mulighet til å ta ansvar. Heller motsatt...

Derfor må jeg tenke på hva som vil skje når vi kommer opp i en situasjon der vi skal bli enige om en samværsordning, og i verste fall om vi ikke blir det, må gå videre. Da er det en fordel for meg at han har flyttet ut på egen hånd... uten at jeg har kastet han ut. Det er han som sier han vil flytte, har pakket klærne sine en gang, jeg sa ingenting, gikk bare å la meg, og han reiste ikke..

Jeg kaller det psykisk terror fra hans side, og nå har han ropt ulv/ulv så mange ganger at jeg bryr meg ikke når han sier det..