Har vi noen framtid?

[Gjest ikke akkurat nå]

Jeg har et problem som jeg trenger noen synspunkter på. Er sammen med en

flott mann, har vært det i litt over ett år. Vi har begge barn fra tidligere

forhold. Har snakket om å flytte sammen. De siste 3 månedene har vi hatt en

del krangler/diskusjoner vedr. sjalusi fra ett av barna hans. Vi har også

hatt krangler om bagateller på andre områder. Dette er forsåvidt greit, men

det som ikke er greit, er at når vi har disse kranglene, så viser han et

veldig temparament. Han farer opp i sinne, truer med å gjøre det slutt, drar

avgårde og vil ikke snakke med meg på flere dager. Dette sliter veldig på

meg. Jeg har hele tiden trodd at dette vil gå seg til underveis, ettersom vi

blir bedre kjent og tilpasser oss hverandre. Det har ikke skjedd, og vi har

nå episoder ca. hver annen uke. Jeg føler at jeg ikke rekker å "komme meg

opp" mentalt før jeg er nede igjen. Har vi noen sjanse til å få dette til,

eller bør jeg nå avslutte det hele?

[snilen]

Vel, har han innsett at han har et problem? Tempramentsmessig? Er han villig til å oppsøke hjelp?

Og har han så fantastiske gode sider som veier opp for dette? Er han verdt det?

[Gjest godt råd]

Avslutt nå. Har vokst opp med en far som holdt på sånn, psykisk terror kalles det. Det knekker folk, og nå 40 år etter har jeg fortsatt problemer i forhold til menn.

[Gjest ikke akkurat nå]

Vel, har han innsett at han har et problem? Tempramentsmessig? Er han villig til å oppsøke hjelp?

Og har han så fantastiske gode sider som veier opp for dette? Er han verdt det?

Han skjønner ikke at han har et problem, tror jeg. Han ser på det som vanlige krangler. Jeg er ikke vant til at man i forhold oppfører seg sånn mot hverandre. Jeg har lurt på om det kanskje kunne være verdt å prøve videre, hvis han innser at han har et problem, og er villig til å få profesjonell hjelp.

Ellers har han mange gode sider som veier opp for dette. Han er snill, omtenksom, hjelpsom, morsom, sexen er flott og vi koser oss i hverandres selskap. Vi krangler aldri ellers utenom disse episodene

[Gjest ikke akkurat nå]

Avslutt nå. Har vokst opp med en far som holdt på sånn, psykisk terror kalles det. Det knekker folk, og nå 40 år etter har jeg fortsatt problemer i forhold til menn.

Uff, det var synd for deg. Jeg håper jo inderlig at det ikke er sånn det er for meg/oss, men etter gjentatte episoder må jeg si jeg blir mer og mer usikker på dette her. Samtidig er jeg veldig glad i han.

[henny]

Hvis han innser at han har et problem så kan det være en fremtid for dere. Men da må han jo være villig til å gjøre noe med det.

Det blir i hvert fall ikke bedre av å flytte inn sammen. Da er du jo nødt til å ha fyren i samme hus mens han er forbanna, mens nå holder han seg i hvert fall borte!

Du må tenke på barna dine også, og hvordan det vil være for dem å bo sammen med han.

Hadde gjort det slutt jeg da... Er selv skilt og har startet et nytt forhold. Har vært veldig skeptisk til å starte på ny, og så hele tiden etter symptomer på ting som kunne gå galt. Hadde et veldig stormfullt forhold til min ex, ville IKKE ha noe i nærheten av det i hvert fall.

Du vet best selv, og hvis du tviler så la det gå litt tid. Ikke flytt sammen før du er absolutt sikker på at dette går bra. Ingenting er vel verre enn at du havner oppi enda et samlivsbrudd - og denne gang med en kjempehissig type.

Lykke til!

[serendipity]

Dette høres alt for ustabilt ut for deg og flere barn involvert. Trekk for det går for langt. Om han ikke engang skjønner at det er et problem tror jeg det er lite du får gjort med det.

[Gjest ikke akkurat nå]

Hvis han innser at han har et problem så kan det være en fremtid for dere. Men da må han jo være villig til å gjøre noe med det.

Det blir i hvert fall ikke bedre av å flytte inn sammen. Da er du jo nødt til å ha fyren i samme hus mens han er forbanna, mens nå holder han seg i hvert fall borte!

Du må tenke på barna dine også, og hvordan det vil være for dem å bo sammen med han.

Hadde gjort det slutt jeg da... Er selv skilt og har startet et nytt forhold. Har vært veldig skeptisk til å starte på ny, og så hele tiden etter symptomer på ting som kunne gå galt. Hadde et veldig stormfullt forhold til min ex, ville IKKE ha noe i nærheten av det i hvert fall.

Du vet best selv, og hvis du tviler så la det gå litt tid. Ikke flytt sammen før du er absolutt sikker på at dette går bra. Ingenting er vel verre enn at du havner oppi enda et samlivsbrudd - og denne gang med en kjempehissig type.

Lykke til!

Takk for fint svar. Det du skriver der, er vel omtrent som jeg tenker for tiden også. Er i tenkeboksen, og vet ikke hva jeg vil.

[Gjest uten signatur]

Dette sliter på deg NÅ! Tenk hva det vil slite når dere bor sammen med forskjellige barn ut og inn. ALT blir mye verre når en bor sammen enn det er mens en er mer kjærester bare. Noe annet er naiv å tro. Hadde det bare vært ditt liv i fred og ro du satset, men du satser også barnas sjelefred!

[Gjest Geir]

Tja...En bør være forsiktig med å trekke konklusjoner på grunnlag av så pass sparsommelige opplysninger.

Men for min del så, "kjenner eg igjen din beskrivelse", og i mitt tilfelle blei det bare verre og verre...

Derfor så (klok av skade) ville eg valgt å "avbryte", uavhengig av eventuellt "blindhet" som følge av forelskelse o.l.

PS! Bruk fornuften, ikkje følg hjerte i denne saken!

Mvh

[Gjest ikke akkurat nå]

Tja...En bør være forsiktig med å trekke konklusjoner på grunnlag av så pass sparsommelige opplysninger.

Men for min del så, "kjenner eg igjen din beskrivelse", og i mitt tilfelle blei det bare verre og verre...

Derfor så (klok av skade) ville eg valgt å "avbryte", uavhengig av eventuellt "blindhet" som følge av forelskelse o.l.

PS! Bruk fornuften, ikkje følg hjerte i denne saken!

Mvh

Takk for svar. Har prøvd å følge fornuften, selv om det er tøft og vemodig å gi slipp..

[Gjest ikke akkurat nå]

Dette sliter på deg NÅ! Tenk hva det vil slite når dere bor sammen med forskjellige barn ut og inn. ALT blir mye verre når en bor sammen enn det er mens en er mer kjærester bare. Noe annet er naiv å tro. Hadde det bare vært ditt liv i fred og ro du satset, men du satser også barnas sjelefred!

Det er det jeg tenker på, jeg og. Tror ikke jeg vil mer.

[Gjest uten signatur]

Det er det jeg tenker på, jeg og. Tror ikke jeg vil mer.

Fornuftig beslutning! Har en fått barn, må deres ve og vel gå foran rare mannfolk en treffer på sin vei!