Min venninne mistet sin eldste gutt

[manne]

Lille Tobias ble funnet død i sengen sin i går morges. Han skulle blitt fire år utpå nyåret.

Hva gjør jeg nå? Jeg vil så gjerne være der for henne uten å mase. Hvordan skal jeg få sagt ifra? Hvordan få henne til å vite at jeg er der uten å trenge meg på?

Kan jeg sende blomster? Hva om de ikke vil ha blomster? Hvordan finner jeg ut det?

Nok et trivielt spørsmål; hvordan finner jeg ut når begravelsen evnt er? Hvem kan jeg kontakte?

Vil jo så gjerne være der...

[Gjest mor til fireåring]

Herregud, så trist!

Var han syk?

Jeg hadde heller ikke visst hva jeg skulle gjort i en sånn situasjon. Kanskje du bare skal møte opp personlig og gi henne en klem i første omgang? Du kan jo ta med en liten blomst - som et symbol på at du føler med henne.

Stakkars, stakkars, stakkars mennesker!

[TrineE]

Huff,så trist.

Hvis det er en nær venninne ville jeg nok ringt henne.

Trenger ikke ha så mye å si, bare la henne vite at du er der for henne hvis hun vil prate/trenger hjelp til noe.

Det verste for en som har lidd et så stort tap er at folk trekker seg unna fordi de ikke vet hva de skal si.

Jeg opplevde at folk jeg kjente f.eks "snek seg rundt reolene" i butikken for å ikke treffe på meg.

Sikkert fordi de ikke visste hva de skulle si,men det var utrolig sårende.

Send henne gjerne blomster. Jeg fikk blomster fra naboer jeg nesten ikke hadde pratet med,det satte jeg utrolig pris på.

Begravelsen vil nok kunngjøres i dødsannonsen.

Hvis de vil ha en begravelse i all stillhet,vil de nok skrive det der,da er det vanligvis bare med nærmeste familie.

Klem fra

[Gjest halogen]

Å hjelp... det er ufattelig. Spørs hvor nær venninne, og hvor langt unna hun bor - men hvis det er mulig ville jeg stukket innom, bare gitt henne en klem, og sagt at jeg er her når dere trenger meg. Kanskje tatt med noe mat.

Hvis de har andre barn kanskje tilbudt å hjelpe til med de minste.

Det finnes ikke ord for sånt. Snart 4 år - sånt skal ikke skje.

*klem til deg fra meg*

[Gjest halogen]

Å hjelp... det er ufattelig. Spørs hvor nær venninne, og hvor langt unna hun bor - men hvis det er mulig ville jeg stukket innom, bare gitt henne en klem, og sagt at jeg er her når dere trenger meg. Kanskje tatt med noe mat.

Hvis de har andre barn kanskje tilbudt å hjelpe til med de minste.

Det finnes ikke ord for sånt. Snart 4 år - sånt skal ikke skje.

*klem til deg fra meg*

Begravelsen - sjekk dødsannonsen i avisen. Eller ring til noen andre i familien hennes, f.eks. foreldrene hennes, søsken. Eller spør henne direkte. Er ikke sikkert at de har fått klarlagt det ennå, så vent litt med å spørre.

Blomster - jeg vet ikke, jeg er glad i å gi blomster, men vet ikke akkurat om jeg ville sendt blomster i en sånn situasjon. De verdsetter sikkert omtanken, men da er det kanskje bedre å stikke innom selv eller ringe. Blomster blir kanskje litt upersonlig?

[masto]

Det er tragisk!

Men jeg lurer på hvordan du kan skrive dette inn her med navn?? Kanskje din vennine ikke synes noe om at du legger ut informasjon om hennes barn? Jeg synes man bør være litt mer diskret.

[Gjest Baldrian]

Det er tragisk!

Men jeg lurer på hvordan du kan skrive dette inn her med navn?? Kanskje din vennine ikke synes noe om at du legger ut informasjon om hennes barn? Jeg synes man bør være litt mer diskret.

Til info så er det over 400 gutter født i 2000 som heter det navnet, så det er ikke så veldig avslørende. Men heller ikke nødvendig å skrive det.

[masto]

Til info så er det over 400 gutter født i 2000 som heter det navnet, så det er ikke så veldig avslørende. Men heller ikke nødvendig å skrive det.

Mulig det men sikkert ikke så mange som tragisk nok har gått bort nylig...

For all del, jeg skjønner at det kan være godt å skrive inn her og få råd og støtte fra andre! Men det er en fin regel å holde det anonymt.

Manne, jeg føler med deg og ønsker deg og venninen din alt godt!

[sigga]

Hei.

Dette er så utrolig og ufattelig tragisk. Å miste et barn, og det i tillegg så plutselig og midt i ei tid der livet skal være preget av glede og forventning. Det kan ikke beskrives med ord det disse foreldrene må føle nå. Men det er kjempeviktig at de har mennesker rundt seg som kan sørge og gråte sammen med dem, og hjelp til å holde hverdagen sammen i den vonde tiden de går i møte. Resten av livet vil de være en for lite, og det vil alltid være et gap der. Det vil være viktig for dem at gutten deres ikke blir glemt. Marker alle merkedager sammen med dem senere. Gutten deres kan de aldri glemme,og det er sårt når andre glemmer han.

Om de vil like å få blomster, telefoner eller mail, er det ikke sikkert de vet selv enda heller. Verden er nok ganske kaotisk nå. tenk deg om å finn ut om du ville satt pris på blomster; så gjør du det. De er så opptratt av sin sorg og tapet nå. Ta med litt mat, lever det fra deg i døren eller gå inn hvis de ønsker det. Ikke forvent noe av dem; brøler de til deg i telefonen eller i døråpnongen skal du ikke ta det personlig, men forstå at de føler et sinne og en frustrasjon nå..

jeg har selv ei venninde som mistet sin lille gutt helt plutselig, og hun sa at hun hadde behov for å prate og prate, fortelle og fortelle... la dem få lov til det. Gråt gjerne sammen med dem, og bare vær der sammen, hvis de ønsker.

Vil bare fortelle at du og foreldrene har min største medfølelse. Vi får gå sammen og tenne et lys for den lille gutten og hans familie i kveld...

Hilsen mor til nesten 4 åring..

[Gjest picassos]

Jeg synes det er godt at du vil være der for henne, du er ei GOD venninne. Har selv skrevet inn til dette forummet i en liknende situasjon for å hente råd i en vaskelig håndterbar situasjon. Skal jeg prøve å sette meg inn i din venninnes situasjon, tror jeg jeg ville ha satt pris på et enkelt kort der du i få ord sier at du tenker masse på henne, og at hun bare må ta kontakt når hun føler behov.

Dette var bare så usigelig trist å lese. Helt ille. Meningsløst...

[Tvillingmamma]

Stakkars mennesker...

Vi mistet selv for 5 1/2 år siden. Fikk utrolig mye blomster og fine kort i den perioden. Kortene har jeg limt inn i et album. Det er fint å ta frem i enkelte perioder.

I en slik periode er alt kaotisk. Vanlige, daglige ting er utrolig vanskelig å få gjort, lage middag, vaske tøy osv. Hadde noen kommet til oss med en stor kjele med gryte, lapskaus e.l. og sagt vær så god. Her er mat for noen dager, så deilig det hadde vært. Vi spiste nesten ikke i den perioden. Orket ikke å lage mat.

Noen har rådet deg til å la venninnen ta kontakt med deg når hun føler for det. Ikke vent... Mest sannsynlig kommer hun ikke til å ta kontakt selv. Hun orker ikke... Men respekter henne om hun sier at hun ikke orker å snakke akkurat nå. Ta kontakt igjen litt senere og spør hvordan dagen deres er.

Og ikke glem de nå i julen, ikke glem de på bursdagen hans, ikke glem de om 1 år, 2 år osv. Det er fortsatt like sårt da.

Dette ble ikke så godt skrevet, men ta en tur innom sidene til Vi som har et barn for lite.

http://www.etbarnforlite.no/

Der finner du mange, fine dikt og kan lese litt om forskjellige emner.

Mvh

[Gjest TIGA]

Kanskje du kan ta en tlf? for hvis de ikke svarer så er det jo fordi de vil ha fred kanskje, men hvis de svarer så kan du jo spørre henne om når begravelsen er, si at du vil være der for henne, spørre henne om det er noe du kan gjøre for henne, og siden hun er en god venninne av deg så sier hun nok rett ut hva hun mener, at hun kanskje ikke orker besøk, eller at hun veldig gjerne vil ha deg hos seg osv.

[gollywig]

Jeg ville gjort det klart for henne at du er der for henne, gjerne over telefon.

Og for eksempel fortalt henne at hva det enn er du kan gjøre for henne så er du der.

Det er godt å tenke på, ihvertfall for meg i min situasjon, at det er noen der som tenker på deg som du kan gå til.