utbrent?

[Gjest gåen]

Vet ikke helt hvor jeg skal begynne..Folk oppfatter meg som en jente som "fikser" alt, er med i ulike verv, trener aktiv, har en jobb som jeg trives med. Men i det siste har alt liksomt stoppet opp.. Føler meg så tom.. Jeg har alltid støttet vennene mine,som har slitt med alt fra hverdagsproblemer til selvmordsforsøk/dype depresjoner.. Og nå har jeg fått meg en type,men...han

snakker om at han ikke orker leve mer, og jeg gruer meg nærmest for å gå på jobben i tilfelle han gjør alvor av snakket sitt... Jeg orker bare ikke alle de mørke tankene, er det egoistisk av meg å føle at jeg har bare lyst å gi faen? Fikk og slengt i ansiktet at han hadde vært utro,noe han fortalte selv..

Jeg føler jeg gir og gir, men får aldri noe tibake.Jeg sover dårlig om nettene, er nesten på gråten daglig, og forleden så fikk jeg, tror jeg, en fysisk reaksjon, plutselig ble jeg helt svimmel og svetten rant overalt..måtte legge meg nedpå..

Vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg, syns det er slitsomt å holde masken, særlig når jeg bor i et kollektiv med flere andre...

[Gjest pass på]

Den fysiske reaksjonen er kroppens røde varsel-lampe. Synes ikke det er så rart med en slik reaksjon etter alt det du forteller!

Men jevne mellomrom er det her inne på DOL folk som forteller samme histore som deg. Noen fortsetter å kjøre på, og blir veldig syke en stund senere.

Når man ikke er vant til å sette grenser er det veldig vanskelig å få det til. Ja, i det hele tatt se at man man er altfor snill. Likevel, hvis du ikke gjør det, kan kroppen til slutt komme til å gjøre det for deg på en veldig brutal måte. Råder deg sterkt til å sette foten kraftig ned mens du ennå er noenlunde frisk.

Utro menn som holder på damer under selvmordstrussel - jeg tror rett og slett ikke på slike forhold. Du fortjener noe bedre, så snill som du er!

Ønsker deg veldig lykke til!

[Kizza1365380506]

Det høres for meg ut som om du er veldig snill og givende overfor alle utenom deg selv. Nå har nok tiden kommet for deg å tenke på deg. Og det er ikke enkelt.

Du bør nok ta tegnene på alvor og se på hverdagssituasjonen din og hva du kan gjøre. Det er ingen som har noe igjen for at du bryter helt sammen og blir alvorlig syk. Slik situasjonen er nå er det kanskje ikke det lureste å binde seg for mye til en person som ikke bare bedrar deg, men som også truer med å gjøre noe drastisk. Mennesker som er av den typen du er, som bare gir og gir vil til syvende og sist bryte sammen om de ikke også gjør noe for seg selv. Du trenger ikke nødvendigvis gjøre noe drastisk, bare sett deg selv i første rekke om du klarer det.

Om du ikke klarer å forandre hverdagen for mye, så sett iallefall av en dag som du kun har for deg selv. Det er ikke enkelt å forandre sin personlighet, men det er mulig å forandre hverdagen om en bare virkelig går inn for det.

Lykke til!