Torsdag. Dum i hodet.

[cathlin]

"Jeg ser mønstret klart for meg nå."

Gjør du det?

Jeg vil ikke være noen skolefrøken som skal høre deg i leksa. Samtidig føler jeg at jeg sier det samme om og om igjen uten at det går inn, det samme som mariex, frosken mfl.

For å hjelpe oss i svare deg bedre i fremtiden: kunne du være grei å svare på ditt opprinnelige innlegg, så vi skjønner hva du har skjønt?

HVORFOR følte du deg dum og ekkel og ufyselig i går? Når du hadde gjort alt som sto i oppskriften din? Hvorfor?

Dette kommer jo til å skje igjen og igjen og igjen hvis du ikke skjønner hvorfor.

Jeg prøver ikke være ekkel, jeg prøver å hjelpe deg.

Jeg har lest de andre innleggene. Jeg skjønner være snill mot seg selv leksen.

Det er den sammenheng som går på tidligere opplevelser. Et generellt dårlig forhold til legetyper. Et mønster av "uforståelige reaksjoner" satt i et større perspektiv =forståelse. Det har noe med forelsdrene mine å gjøre. En sammenligning. Og andre som har gitt meg liten forståelse tidligere.

Blir fullstendig forsvarsløs og frustrert. Vanskelig å venne seg til at jeg ikke kan gjøre noe med eller "forstå det i hjel". Det betyr at jeg må kvitte meg med de godt oppbygde egenskapene -borre uten bedøvelse og ikke gråte i begravelser.

[Gjest eval]

Jeg har lest de andre innleggene. Jeg skjønner være snill mot seg selv leksen.

Det er den sammenheng som går på tidligere opplevelser. Et generellt dårlig forhold til legetyper. Et mønster av "uforståelige reaksjoner" satt i et større perspektiv =forståelse. Det har noe med forelsdrene mine å gjøre. En sammenligning. Og andre som har gitt meg liten forståelse tidligere.

Blir fullstendig forsvarsløs og frustrert. Vanskelig å venne seg til at jeg ikke kan gjøre noe med eller "forstå det i hjel". Det betyr at jeg må kvitte meg med de godt oppbygde egenskapene -borre uten bedøvelse og ikke gråte i begravelser.

Takk skal du ha - jeg ser at du forstår mye.

Da er mitt neste spørsmål: hvordan hjelp kan f.eks. jeg gi deg videre? Hvis du skriver et slikt innlegg igjen? Nå spør jeg for å lære.

Skriver du for å bli påminnet og få støtte på de nye mønstrene -"husk, du har et ømt punkt for omsorgs/hjelpepersoner som svikter og skader, husk, du har lov å føle smerte og bli sint, husk, det er bra å gå bort fra smerten - bra!"

Eller skriver du mer for å få ut smerten et sted, og bare ønsker en klapp på skulderen?

Eller er du i tvil om det er riktig det vi sier, og vil diskutere det? (Det blir jo mer kortsiktig sosialt ubehag av å rope au og gå enn å bore uten bedøvelse.:-) ) Føler du at vi er en front imot deg, så du blir stemplet idiot hvis du vil diskutere dette?

Og ikke minst - har du fått noe bilde av hvordan nye mønstre og terapi vil hjelpe deg på litt sikt? For eksempel fra Courage to heal boka - ser du noen konkrete mønstre/oppskrifter der i hva du kan gjøre for å få det bedre?

Med ønske om å lære,

[cathlin]

Takk skal du ha - jeg ser at du forstår mye.

Da er mitt neste spørsmål: hvordan hjelp kan f.eks. jeg gi deg videre? Hvis du skriver et slikt innlegg igjen? Nå spør jeg for å lære.

Skriver du for å bli påminnet og få støtte på de nye mønstrene -"husk, du har et ømt punkt for omsorgs/hjelpepersoner som svikter og skader, husk, du har lov å føle smerte og bli sint, husk, det er bra å gå bort fra smerten - bra!"

Eller skriver du mer for å få ut smerten et sted, og bare ønsker en klapp på skulderen?

Eller er du i tvil om det er riktig det vi sier, og vil diskutere det? (Det blir jo mer kortsiktig sosialt ubehag av å rope au og gå enn å bore uten bedøvelse.:-) ) Føler du at vi er en front imot deg, så du blir stemplet idiot hvis du vil diskutere dette?

Og ikke minst - har du fått noe bilde av hvordan nye mønstre og terapi vil hjelpe deg på litt sikt? For eksempel fra Courage to heal boka - ser du noen konkrete mønstre/oppskrifter der i hva du kan gjøre for å få det bedre?

Med ønske om å lære,

Faktisk er jeg ganske stolt av at jeg kan borre uten bedøvelse : ) ,for ikke å snakke om økonomisk. Kunne fortalt deg noen morsomme historier her, men nok om det.

Jeg vet ikke hvor det kommer fra, men av og til i det siste kjenner jeg et enormt behov for at noen skal si -jeg skjønner hvordan du har det, -du har lov til å være slik, -det er ikke din skyld. osv. Det høres mer overbevisende ut hvis det kommer fra andre en meg selv.

Jeg vet ikke, eval, hvis du føler at du kaster bort energi på meg skjønner jeg det. Eller hvis du syns jeg virker dum eller frekk og er oppgitt. Se gjerne på meg som litt følesesmessig tilbakestående. Hodet mitt kan forstå, men resten henger ikke helt med. Derfor blir jeg forvirret hvis jeg får motstridende signaler, usikker på om det er sant, om jeg reagere naturlig.

Dessuten er det vanskelig å akseptere at det må være så vondt. Det er urettferdig.

Ja, er nok redd for at jeg kan fremstå som en tulling, når det er vanskelig å henge med på det som jeg har skjønt er åpenbart for andre.

Jobber ennå med å få kontakt og tilitt og kunne snakke med behandleren. Det er vanskelig. Jeg liker boken din så langt. Må bare la informasjonen komme inn og forsøke å lagre den før den forsvinner ut igjen.

mvh

[Gjest eval]

Faktisk er jeg ganske stolt av at jeg kan borre uten bedøvelse : ) ,for ikke å snakke om økonomisk. Kunne fortalt deg noen morsomme historier her, men nok om det.

Jeg vet ikke hvor det kommer fra, men av og til i det siste kjenner jeg et enormt behov for at noen skal si -jeg skjønner hvordan du har det, -du har lov til å være slik, -det er ikke din skyld. osv. Det høres mer overbevisende ut hvis det kommer fra andre en meg selv.

Jeg vet ikke, eval, hvis du føler at du kaster bort energi på meg skjønner jeg det. Eller hvis du syns jeg virker dum eller frekk og er oppgitt. Se gjerne på meg som litt følesesmessig tilbakestående. Hodet mitt kan forstå, men resten henger ikke helt med. Derfor blir jeg forvirret hvis jeg får motstridende signaler, usikker på om det er sant, om jeg reagere naturlig.

Dessuten er det vanskelig å akseptere at det må være så vondt. Det er urettferdig.

Ja, er nok redd for at jeg kan fremstå som en tulling, når det er vanskelig å henge med på det som jeg har skjønt er åpenbart for andre.

Jobber ennå med å få kontakt og tilitt og kunne snakke med behandleren. Det er vanskelig. Jeg liker boken din så langt. Må bare la informasjonen komme inn og forsøke å lagre den før den forsvinner ut igjen.

mvh

Hvis vi først skal inn på det med boringen, så har jeg selv alltid gjort det uten bedøvelse. :-) Det er ikke noe galt i det, men hvis du som meg MÅTTE gjøre det for å være tøff, være en maskin, så er poenget å lære å kunne velge det bort hvis lyst, å kjenne at man har lyst til å la være.

Jeg bruker en del timer på å svare deg. Da vil jeg gjerne vite om det jeg gjør hjelper, om jeg kunne gjort noe annerledes. Du skriver ofte som om du har glemt kunnskapen du har fått, men nå har du vist meg at den har du ikke glemt, du vil bare at noen skal repetere det, si det høyt for deg - og det er helt greit!! Jeg lurte bare på om jeg var så elendig til å forklare, skjønner nå at ikke det var problemet.

Her er hvordan jeg ser deg:

Alle barn som lever under umulige forhold må "velge" en strategi for å overleve. Du "valgte" Supermann - du tåler alt og føler ingen smerte. Du rasjonaliserer og tenker -bruker mer av dine sterke sider. Når du som voksen påføres smerte, popper samme strategi automatisk opp: kreve mer av deg selv, tenke , tenke, bare ikke føle. For voksne under normale omstendigheter er dette ikke en lur strategi. De ville heller brøle AU og fjerne seg fra smerten, evt bli sint på plageånden.

Siden du virker over middels glup, energisk og kjapp, blir den manglende evnen til å uttrykke følelser påfallende for folk som er mindre glupe og bedre til å føle.

Men husk: dette kommer til å bli bra igjen! Og hadde du ikke hatt denne tenke isf føle, så hadde du ikke trengt å være her på DOL. Jeg synes du er veldig modig som viser denne siden din, (som du kanskje synes er pinlig å ha), for nettopp gjennom å gjøre det vil du bli frisk.

Ja, dette gjør vondt. Urettferdig vondt. Jeg prøvde å tenke å det som smerte med mening og hensikt, ala en fødsel.

[cathlin]

Hvis vi først skal inn på det med boringen, så har jeg selv alltid gjort det uten bedøvelse. :-) Det er ikke noe galt i det, men hvis du som meg MÅTTE gjøre det for å være tøff, være en maskin, så er poenget å lære å kunne velge det bort hvis lyst, å kjenne at man har lyst til å la være.

Jeg bruker en del timer på å svare deg. Da vil jeg gjerne vite om det jeg gjør hjelper, om jeg kunne gjort noe annerledes. Du skriver ofte som om du har glemt kunnskapen du har fått, men nå har du vist meg at den har du ikke glemt, du vil bare at noen skal repetere det, si det høyt for deg - og det er helt greit!! Jeg lurte bare på om jeg var så elendig til å forklare, skjønner nå at ikke det var problemet.

Her er hvordan jeg ser deg:

Alle barn som lever under umulige forhold må "velge" en strategi for å overleve. Du "valgte" Supermann - du tåler alt og føler ingen smerte. Du rasjonaliserer og tenker -bruker mer av dine sterke sider. Når du som voksen påføres smerte, popper samme strategi automatisk opp: kreve mer av deg selv, tenke , tenke, bare ikke føle. For voksne under normale omstendigheter er dette ikke en lur strategi. De ville heller brøle AU og fjerne seg fra smerten, evt bli sint på plageånden.

Siden du virker over middels glup, energisk og kjapp, blir den manglende evnen til å uttrykke følelser påfallende for folk som er mindre glupe og bedre til å føle.

Men husk: dette kommer til å bli bra igjen! Og hadde du ikke hatt denne tenke isf føle, så hadde du ikke trengt å være her på DOL. Jeg synes du er veldig modig som viser denne siden din, (som du kanskje synes er pinlig å ha), for nettopp gjennom å gjøre det vil du bli frisk.

Ja, dette gjør vondt. Urettferdig vondt. Jeg prøvde å tenke å det som smerte med mening og hensikt, ala en fødsel.

Jeg husket det du skrev med å være mer klar og bruke et mer rett på saken språk. Det føles veldig befriende å ikke alltid pakke det inn i rasjonalisme.

Det blir to adskilte deler. På en side kan jeg forstå, på den andre siden kan jeg føle. Når jeg skriver om føleting vet jeg at jeg virker dum og umoden.

Jeg skal lagre det du har skrevet. Takk : )

[Gjest eval]

Jeg husket det du skrev med å være mer klar og bruke et mer rett på saken språk. Det føles veldig befriende å ikke alltid pakke det inn i rasjonalisme.

Det blir to adskilte deler. På en side kan jeg forstå, på den andre siden kan jeg føle. Når jeg skriver om føleting vet jeg at jeg virker dum og umoden.

Jeg skal lagre det du har skrevet. Takk : )

"Når jeg skriver om føleting vet jeg at jeg virker dum og umoden."

Ikke dum og umoden, men som om du har klistret en stor lapp over hovedpoenget og i stedet springer rundt grøten.

Men det er jo sånn skaden er, noen klistret den idiotiske lappen inn i hodet på oss for mange år siden, og det tar så idiotisk lang tid å fjerne den. Men det går til slutt.

[cathlin]

"Når jeg skriver om føleting vet jeg at jeg virker dum og umoden."

Ikke dum og umoden, men som om du har klistret en stor lapp over hovedpoenget og i stedet springer rundt grøten.

Men det er jo sånn skaden er, noen klistret den idiotiske lappen inn i hodet på oss for mange år siden, og det tar så idiotisk lang tid å fjerne den. Men det går til slutt.

Så egentlig kunne jeg skrive: da fysioterapeuten tok tak og vre på hodet mitt AU AU AU!føltes det som jeg holdt på å bli kvalt og mistet kontrollen og begynte å skjelve og gråte og måtte løpe ut fordi det fikk meg til å føle meg dårlig og ekkel, men det finnes det en helt naturlig forklaring på som for eksempel at jeg hadde forvetninger til at det skulle hjelpe og i stedet kvalte han meg og tok ikke hensyn til mine grenser som han egentlig ikke hade forutsetninger for å vite om men men jeg godtar og analyserer meg frem til at det var en vanlig reaksjon til et menneske som har opplevd grenseovertredende oppførsel og føler at når det kommer til situasjoner knyttet til legebesøk o.l. får en følese av å alltid bli missforstått, sårbar og taper kontroll og når jeg først forstår dette er jeg bedre rustet til å gjøre endringer og snu mønstret i alle fall når jeg har fått gjennopplevd og bearbeidet grunnene disse reaksjonene bunner i.

Høres det bedre ut?

[Gjest eval]

Så egentlig kunne jeg skrive: da fysioterapeuten tok tak og vre på hodet mitt AU AU AU!føltes det som jeg holdt på å bli kvalt og mistet kontrollen og begynte å skjelve og gråte og måtte løpe ut fordi det fikk meg til å føle meg dårlig og ekkel, men det finnes det en helt naturlig forklaring på som for eksempel at jeg hadde forvetninger til at det skulle hjelpe og i stedet kvalte han meg og tok ikke hensyn til mine grenser som han egentlig ikke hade forutsetninger for å vite om men men jeg godtar og analyserer meg frem til at det var en vanlig reaksjon til et menneske som har opplevd grenseovertredende oppførsel og føler at når det kommer til situasjoner knyttet til legebesøk o.l. får en følese av å alltid bli missforstått, sårbar og taper kontroll og når jeg først forstår dette er jeg bedre rustet til å gjøre endringer og snu mønstret i alle fall når jeg har fått gjennopplevd og bearbeidet grunnene disse reaksjonene bunner i.

Høres det bedre ut?

Vet ikke om det var forsøk på å være ironisk, men jeg likte det. Du pendler mer her mellom avmakt og kontroll, mellom kaos og innsikt. Det var lettere for meg å skjønne at du BÅDE er i kontakt med følelsene og skjønner en del av hva de kommer av.

[cathlin]

Vet ikke om det var forsøk på å være ironisk, men jeg likte det. Du pendler mer her mellom avmakt og kontroll, mellom kaos og innsikt. Det var lettere for meg å skjønne at du BÅDE er i kontakt med følelsene og skjønner en del av hva de kommer av.

Så hva kunne jeg skrevet/gjort anderledes mener du? Fremdeles noe du tror jeg ikke skjønner eller noe jeg skulle ha med?

(det var ikke ironisk)

[Gjest eval]

Så hva kunne jeg skrevet/gjort anderledes mener du? Fremdeles noe du tror jeg ikke skjønner eller noe jeg skulle ha med?

(det var ikke ironisk)

Det verste med deg er at du er så utrolig lik meg selv, du krever ting av meg som jeg krever av andre, og først gjennom deg skjønner jeg hvordan jeg selv er/var. Så dette er sannelig en toveis greie.:- )

Jeg tror jeg vil tygge på dette til i morgen.

[cathlin]

Det verste med deg er at du er så utrolig lik meg selv, du krever ting av meg som jeg krever av andre, og først gjennom deg skjønner jeg hvordan jeg selv er/var. Så dette er sannelig en toveis greie.:- )

Jeg tror jeg vil tygge på dette til i morgen.

Aha, så hvordan skjønner du at du/jeg har vært/er?

Nå ble jeg nysgjerrig, men ta det som et åpent spørsmål. Jeg godtar og respekterer selvfølgelig hvis du vil sette en stopper for denne tråden og heller gi ut bok for eksempel : ) under et fancy pseudonym.

[Gjest eval]

Så hva kunne jeg skrevet/gjort anderledes mener du? Fremdeles noe du tror jeg ikke skjønner eller noe jeg skulle ha med?

(det var ikke ironisk)

Generelt hvis du skriver for å be om hjelp:

Når man ringer nødsentralen, er det viktig å være tydelig på:

Problemet er xxx

Jeg tror det oppsto pga/skyldes xxx

Jeg forstår at /har allerede forsøkt xxx

Jeg forstår ikke/ det hjelper ikke å xxx

Jeg trenger hjelp til å xxx

Hvis noen av disse pkt mangler er det vanskelig å gi rask og korrekt hjelp.

(Jeg synes ofte du er utydelig på minst en av disse)

Hvis man ringer for 10. eller 20. gang om samme problem, er i tillegg flg viktig:

Vise tydelig at man er klar over at det er 10./20.gang om samme problem, evt hva man mener er nytt i problemet

Si tydelig hvilke tidligere råd man har prøvd, og hvorfor de ikke virker

Hvis man ser ut til å ha glemt tidl. råd, evt ironiserer over dem uten å dokumentere mer hvordan/hvorfor de ikke virker, får man neppe så god hjelp.

[Gjest eval]

Så hva kunne jeg skrevet/gjort anderledes mener du? Fremdeles noe du tror jeg ikke skjønner eller noe jeg skulle ha med?

(det var ikke ironisk)

Generelt hvis du skriver for å klarne tankene for deg selv:

Hvis du skriver denne historien om igjen hver 3. måned framover, ettersom terapien går sin gang, vil følgende endre seg:

Du vil gå dypere inn i de vonde følelsene, du vil ikke trenge å holde pusten og springe fort over dem (slik virker det nå)

Du vil bagatellisere mindre og være sintere og mer kritisk på en avslappet måte

Analysen av sammenhenger vil virke mer selvopplevd og mindre teoretisk/distansert

Hvis du allerede i dag kunne skrive sånn, kunne du avbestille terapeutene dine med en gang. Jeg synes du er veldig godt i siget.

[Gjest eval]

Aha, så hvordan skjønner du at du/jeg har vært/er?

Nå ble jeg nysgjerrig, men ta det som et åpent spørsmål. Jeg godtar og respekterer selvfølgelig hvis du vil sette en stopper for denne tråden og heller gi ut bok for eksempel : ) under et fancy pseudonym.

Jeg skriver her primært for å gi videre mye god hjelp jeg selv har fått, altså en slags idealisme.

Underveis kan jeg få svar som gjør at jeg må jobbe med ting med meg selv, det blir jo en ren bonus for meg selv.

Håper du ikke føler deg som forsøkskanin for en bok. Men det er riktig at jeg prøver å finne nye måter å hjelpe på, alt etter hva jeg syntes virket/ikke virket i mitt eget tilfelle.

[cathlin]

Generelt hvis du skriver for å be om hjelp:

Når man ringer nødsentralen, er det viktig å være tydelig på:

Problemet er xxx

Jeg tror det oppsto pga/skyldes xxx

Jeg forstår at /har allerede forsøkt xxx

Jeg forstår ikke/ det hjelper ikke å xxx

Jeg trenger hjelp til å xxx

Hvis noen av disse pkt mangler er det vanskelig å gi rask og korrekt hjelp.

(Jeg synes ofte du er utydelig på minst en av disse)

Hvis man ringer for 10. eller 20. gang om samme problem, er i tillegg flg viktig:

Vise tydelig at man er klar over at det er 10./20.gang om samme problem, evt hva man mener er nytt i problemet

Si tydelig hvilke tidligere råd man har prøvd, og hvorfor de ikke virker

Hvis man ser ut til å ha glemt tidl. råd, evt ironiserer over dem uten å dokumentere mer hvordan/hvorfor de ikke virker, får man neppe så god hjelp.

Det er sant. Skal forsøke å være tydligere neste gang. Tror litt av problemet ligger i at hvis jeg skrev "jeg har det så vondt! Hjelp, hva skal jeg gjøre!" er det ganske risikofyllt. Hva om ingen svarer? Større sjanse for skuffelse. Jeg skulle egentlig klare å rydde opp i problemene selv. Ikke vise svakhetstrekk. Jeg syns det er vanskelig å si "hjelp!" uten å sammtidig si at "men det går sikkert bra, livet går videre", hvis du sjønner. Trøste meg selv på en måte og vise at jeg har fremdelse kontroll. Derfor må jeg nødvendigvis bagatellisere.

Hvis du hadde prøvd å kommunisere med meg i en behandlingssituasjon tror jeg ikke du ville sagt at jeg er "i siget" riktig ennå, men kanskje på papiret.

Jeg blir mer spontan når det er følelser innvolvert. Kan ikke hjelpe for at hjernen forlater meg i blant, men skal forsøke å være mer fokusert og tydelig. Det er vanskelig å finne balansegangen mellom å føle noe, oppleve det og analysere det i hjel sammtidig som jeg skal formiddle at jeg kan skjønne hvorfor, men ikke oppleve som jeg har skjønt, for eksempel med lettelse e.l.

[Gjest eval]

Det er sant. Skal forsøke å være tydligere neste gang. Tror litt av problemet ligger i at hvis jeg skrev "jeg har det så vondt! Hjelp, hva skal jeg gjøre!" er det ganske risikofyllt. Hva om ingen svarer? Større sjanse for skuffelse. Jeg skulle egentlig klare å rydde opp i problemene selv. Ikke vise svakhetstrekk. Jeg syns det er vanskelig å si "hjelp!" uten å sammtidig si at "men det går sikkert bra, livet går videre", hvis du sjønner. Trøste meg selv på en måte og vise at jeg har fremdelse kontroll. Derfor må jeg nødvendigvis bagatellisere.

Hvis du hadde prøvd å kommunisere med meg i en behandlingssituasjon tror jeg ikke du ville sagt at jeg er "i siget" riktig ennå, men kanskje på papiret.

Jeg blir mer spontan når det er følelser innvolvert. Kan ikke hjelpe for at hjernen forlater meg i blant, men skal forsøke å være mer fokusert og tydelig. Det er vanskelig å finne balansegangen mellom å føle noe, oppleve det og analysere det i hjel sammtidig som jeg skal formiddle at jeg kan skjønne hvorfor, men ikke oppleve som jeg har skjønt, for eksempel med lettelse e.l.

Jeg vet at det er akkurat som du beskriver, jeg vet det så altfor godt. Jeg er veldig glad for at du orker å se det og orker å si det høyt til oss!

Jeg har lovet å ikke lyve for deg. Du ER i siget her inne, dette innlegget kunne du ikke skrevet for to måneder siden uten å avslutte med en tåkeleggende bagatellisering eller en selvironi. Det er veldig moro å se at du skjønner mer og tør mer!

[cathlin]

Jeg vet at det er akkurat som du beskriver, jeg vet det så altfor godt. Jeg er veldig glad for at du orker å se det og orker å si det høyt til oss!

Jeg har lovet å ikke lyve for deg. Du ER i siget her inne, dette innlegget kunne du ikke skrevet for to måneder siden uten å avslutte med en tåkeleggende bagatellisering eller en selvironi. Det er veldig moro å se at du skjønner mer og tør mer!

Hvis du sier det så.

Kanskje escitaqlopramen som slår inn.

Takk for tråden, det var hyggelig.

[cathlin]

Hvis du sier det så.

Kanskje escitaqlopramen som slår inn.

Takk for tråden, det var hyggelig.

.