Norske barn i utlandet - barnevern

[Gjest falinko]

Om en norsk familie har flyttet til utlandet, hvilket barnevern er det da man skal varsle om man mener barnet ikke har det godt? Kan barnevernet i Norge ta seg av saken, eller må man varsle tilsvarende instanser i det aktuelle landet? Og kan man være anonym ved slike henvendelser?

[soleil]

Så lenge du ikke sier navnet ditt er du anonym. Hvis det er et barn som bor i utlandet så spørs det om barnevernet i Norge klarer å følge opp din bekymringsmelding, men det skader ikke å si fra.

[Gjest falinko]

Så lenge du ikke sier navnet ditt er du anonym. Hvis det er et barn som bor i utlandet så spørs det om barnevernet i Norge klarer å følge opp din bekymringsmelding, men det skader ikke å si fra.

Hei, og takk for svar!

Jeg vet vel egentlig at man kan velge å være anonym i de fleste slike saker. Men det jeg tenker mer på er kanskje om hvor seriøst de tar en anonym henvendelse? Eller har de plikt til å følge opp alle slike meldinger?

Verre er det kanskje for dem å følge opp når saken er at ingen vet riktig sikker på hvor i det aktuelle landet denne familien oppholder seg for tiden, da det har vært svært turbulente forhold over lang tid nå..

[Gjest groda]

Så lenge du ikke sier navnet ditt er du anonym. Hvis det er et barn som bor i utlandet så spørs det om barnevernet i Norge klarer å følge opp din bekymringsmelding, men det skader ikke å si fra.

Uff, la vær å bland deg om du ikke har en veldig god grunn for å varsle.

Kansje angivergleden er større enn saken?

Jeg vet om et troll av ei kjerring som anga en ekssamboeren fordi hun ville hevne seg på han. Det hele var helt komisk, men ikke for fyren selvfølgelig :-)

Så tenk deg godt om, ikke angi fordi du er sur på en venninde eller noe.

[Gjest falinko]

Uff, la vær å bland deg om du ikke har en veldig god grunn for å varsle.

Kansje angivergleden er større enn saken?

Jeg vet om et troll av ei kjerring som anga en ekssamboeren fordi hun ville hevne seg på han. Det hele var helt komisk, men ikke for fyren selvfølgelig :-)

Så tenk deg godt om, ikke angi fordi du er sur på en venninde eller noe.

Det er snakk om en nær slektning som ble revet bort fra et godt og stabilt liv i Norge fordi foreldrene fortsatt har drømmer de vil oppleve, men ikke fatter at de ikke klarer å gjennomføre. Selv etter flytting rundtomkring i et stort land uten fast tilholdssted på over et år.

Et barn har ikke godt av å gå på fire forskjellige skoler i løpet av et år i et land han ikke kunne språket fra før av, i tillegg til at barnet ikke har hatt noe sted å kalle 'hjem' på flere måneder. Barnet har blitt mye mer utrygt, det merker jeg når jeg snakker med vedkommende.

Men nei, jeg har ikke lyst til å angi. Foreldrene er kjempeflotte mennesker, men ting har gått over styr, og de virker ikke som om de innser det. Først og fremst er jeg bare interessert i å vite hva jeg KAN gjøre, om situasjonen forverrer seg ytterligere.

[Dorthe]

Det er snakk om en nær slektning som ble revet bort fra et godt og stabilt liv i Norge fordi foreldrene fortsatt har drømmer de vil oppleve, men ikke fatter at de ikke klarer å gjennomføre. Selv etter flytting rundtomkring i et stort land uten fast tilholdssted på over et år.

Et barn har ikke godt av å gå på fire forskjellige skoler i løpet av et år i et land han ikke kunne språket fra før av, i tillegg til at barnet ikke har hatt noe sted å kalle 'hjem' på flere måneder. Barnet har blitt mye mer utrygt, det merker jeg når jeg snakker med vedkommende.

Men nei, jeg har ikke lyst til å angi. Foreldrene er kjempeflotte mennesker, men ting har gått over styr, og de virker ikke som om de innser det. Først og fremst er jeg bare interessert i å vite hva jeg KAN gjøre, om situasjonen forverrer seg ytterligere.

Du kan jo foreslå at ungen kan bo hos deg hvis du tror ungen blir urolig av det.

Normalt sett og med normale unger tror jeg ungen har det spennende og får en opplevelse for livet

[Gjest falinko]

Du kan jo foreslå at ungen kan bo hos deg hvis du tror ungen blir urolig av det.

Normalt sett og med normale unger tror jeg ungen har det spennende og får en opplevelse for livet

Det var nok spennende de første 2-3 mnd. Nå, når jeg snakker med han, sier han at han vil hjem, og han forteller mye fra hvordan livet hans er nå som jeg finner ganske avskrekkende.

Og joda, han kunne så gjerne fått bo hos meg, men det er liksom ikke det jeg er ute etter. Klart han har det mye bedre sammen med sine foreldre, men de trenger nok i hvertfall en god del hjelp, for å komme seg på beina igjen. Uten penger og uten jobb og uten bosted i et fremmed land kan få selv den beste familie til å bli et utrygt sted for et barn.

Som jeg skrev til groda, så er jeg egnetlig ikke så veldig interessert i å angi noen. Jeg er mest interessert i å vite mulighetene mine. For ting har forverret seg drastisk den siste tiden, og jeg vil vite hvem jeg -kan- kontakte, om det skulle bli aktuelt.

Mest av alt, håper jeg bare at foreldrene tar til fornuften og drar tilbake til Norge der de har muligheten for jobb og har et stort nettverk av venner og familie som kan hjelpe de på beina igjen ved å tilby husrom en stund framover. Eller eventuelt om de kan kontakte sosialkontoret her, som nok kan hjelpe de litt mer enn lignende tjenester i et fremmed land hvor de ikke engang har permanent oppholdstillatelse.

[Elis31]

Hei, og takk for svar!

Jeg vet vel egentlig at man kan velge å være anonym i de fleste slike saker. Men det jeg tenker mer på er kanskje om hvor seriøst de tar en anonym henvendelse? Eller har de plikt til å følge opp alle slike meldinger?

Verre er det kanskje for dem å følge opp når saken er at ingen vet riktig sikker på hvor i det aktuelle landet denne familien oppholder seg for tiden, da det har vært svært turbulente forhold over lang tid nå..

Ring barnevernet og spør, anonymt omså du vil. Hvis barnet fortsatt er norsk statsborger har de kanskje fortsatt et ansvar?

Fint at du bryr deg ihvertfall! La det ikke bli bare med tanken.

[Gjest falinko]

Ring barnevernet og spør, anonymt omså du vil. Hvis barnet fortsatt er norsk statsborger har de kanskje fortsatt et ansvar?

Fint at du bryr deg ihvertfall! La det ikke bli bare med tanken.

Joda..det er vel de som til syvende og sist har ansvaret..men som andre har vært inne på her, så kan det blir vanskelig å følge det opp..

Men det blir nok med tanken foreløpig, jeg ser på det som en absolutt siste utvei..får prøve andre midler først

[Dorthe]

Det var nok spennende de første 2-3 mnd. Nå, når jeg snakker med han, sier han at han vil hjem, og han forteller mye fra hvordan livet hans er nå som jeg finner ganske avskrekkende.

Og joda, han kunne så gjerne fått bo hos meg, men det er liksom ikke det jeg er ute etter. Klart han har det mye bedre sammen med sine foreldre, men de trenger nok i hvertfall en god del hjelp, for å komme seg på beina igjen. Uten penger og uten jobb og uten bosted i et fremmed land kan få selv den beste familie til å bli et utrygt sted for et barn.

Som jeg skrev til groda, så er jeg egnetlig ikke så veldig interessert i å angi noen. Jeg er mest interessert i å vite mulighetene mine. For ting har forverret seg drastisk den siste tiden, og jeg vil vite hvem jeg -kan- kontakte, om det skulle bli aktuelt.

Mest av alt, håper jeg bare at foreldrene tar til fornuften og drar tilbake til Norge der de har muligheten for jobb og har et stort nettverk av venner og familie som kan hjelpe de på beina igjen ved å tilby husrom en stund framover. Eller eventuelt om de kan kontakte sosialkontoret her, som nok kan hjelpe de litt mer enn lignende tjenester i et fremmed land hvor de ikke engang har permanent oppholdstillatelse.

Jeg tror ikke barnevernet her kan gjøre noen ting. Du kan kanskje kontakte den norske ambasseden i det landet de oppholder seg.

[Gjest falinko]

Jeg tror ikke barnevernet her kan gjøre noen ting. Du kan kanskje kontakte den norske ambasseden i det landet de oppholder seg.

Ja, der er du kanskje inne på noe..det hadde jeg ikke tenkt på engang..

[Gjest Wannebeehippie]

Det er snakk om en nær slektning som ble revet bort fra et godt og stabilt liv i Norge fordi foreldrene fortsatt har drømmer de vil oppleve, men ikke fatter at de ikke klarer å gjennomføre. Selv etter flytting rundtomkring i et stort land uten fast tilholdssted på over et år.

Et barn har ikke godt av å gå på fire forskjellige skoler i løpet av et år i et land han ikke kunne språket fra før av, i tillegg til at barnet ikke har hatt noe sted å kalle 'hjem' på flere måneder. Barnet har blitt mye mer utrygt, det merker jeg når jeg snakker med vedkommende.

Men nei, jeg har ikke lyst til å angi. Foreldrene er kjempeflotte mennesker, men ting har gått over styr, og de virker ikke som om de innser det. Først og fremst er jeg bare interessert i å vite hva jeg KAN gjøre, om situasjonen forverrer seg ytterligere.

Jeg synes det høres ut som en kuuul barndom, slik skulle jeg ønske jeg hadde det da jeg vokste opp.Foreldre som lever ut sin hippiedrøm liksom, kjempestilig.Men så har jeg en liten hippiedrøm inni meg selv *s*

Nei, jeg tror du overreagerer her, denne ungen lider da ingen nød.Kansje er du misunnelig?

Det at ungen virker mere usikker en før kan komme av alderen, og er sikkert noe han vil vokse av seg.

Om usikkerheten kommer av omflakkende liv, så går det sikkert over det også.Jeg tror denne ungen har mange fargerike minner å fortelle barn og barnebarn når den tid kommer

[Gjest falinko]

Jeg synes det høres ut som en kuuul barndom, slik skulle jeg ønske jeg hadde det da jeg vokste opp.Foreldre som lever ut sin hippiedrøm liksom, kjempestilig.Men så har jeg en liten hippiedrøm inni meg selv *s*

Nei, jeg tror du overreagerer her, denne ungen lider da ingen nød.Kansje er du misunnelig?

Det at ungen virker mere usikker en før kan komme av alderen, og er sikkert noe han vil vokse av seg.

Om usikkerheten kommer av omflakkende liv, så går det sikkert over det også.Jeg tror denne ungen har mange fargerike minner å fortelle barn og barnebarn når den tid kommer

Jeg misunner ikke et barn som gråter til meg på telefon og forteller at de ikke har penger, at de ikke har noe sted å bo, og at han ikke har gått på skole på 2 mnd, og at alt han vil er å komme tilbake til Norge.

Du har litt for få opplysninger i denne saken til å ha et reelt grunnlag for å påstå at jeg er misunnelig eller at jeg overreagerer.

[Gjest wannebeehippie]

Jeg misunner ikke et barn som gråter til meg på telefon og forteller at de ikke har penger, at de ikke har noe sted å bo, og at han ikke har gått på skole på 2 mnd, og at alt han vil er å komme tilbake til Norge.

Du har litt for få opplysninger i denne saken til å ha et reelt grunnlag for å påstå at jeg er misunnelig eller at jeg overreagerer.

Ja det stemmer nok, når det står så ille til.Jeg mener alikevel at dere bør prøve å løse problemene i samråd med disse foreldrene.Dere vil vel ikke risikere at ungen blir tatt fra slektningene?!

[Gjest falinko]

Ja det stemmer nok, når det står så ille til.Jeg mener alikevel at dere bør prøve å løse problemene i samråd med disse foreldrene.Dere vil vel ikke risikere at ungen blir tatt fra slektningene?!

Joda, jeg vil selvsagt prøve alle andre metoder før barnevernet kontaktes, akkurat som jeg har skrevet i noen andre innlegg i tråden her. Det jeg er ute etter å vite, er hva jeg -kan- gjøre om ting skulle bli enda verre enn de er i dag, ev. om det er null forbedring i løpet av de neste månedene, og de nekter å innse at barnet har det vondt.

Ganske så vondt å være timesvis unna med fly og vite at et barn du er vanvittig glad i har det veldig vondt..:/

[mo9ca68]

Du kan kontakte UD og be om hjelp.Er barnet norsk stasborger er de "pliktige" til å hjelpe,men å andre siden: Hvor mange autoritære i det offentlige bryr seg om den enkelte?( Det er større sjanse å bli hørt om du ikke er anonym) Lykke til, takk for hver sjel som bryr seg! 8- )

[Gjest prust]

Du kan kontakte UD og be om hjelp.Er barnet norsk stasborger er de "pliktige" til å hjelpe,men å andre siden: Hvor mange autoritære i det offentlige bryr seg om den enkelte?( Det er større sjanse å bli hørt om du ikke er anonym) Lykke til, takk for hver sjel som bryr seg! 8- )

PS - innlegget du svarte på er 3 år gammelt!

[mo9ca68]

PS - innlegget du svarte på er 3 år gammelt!

Jeg så det bare en smule for sent...... fingern var for rask på enter-tasen... : D

[Gjest falinko]

Du kan kontakte UD og be om hjelp.Er barnet norsk stasborger er de "pliktige" til å hjelpe,men å andre siden: Hvor mange autoritære i det offentlige bryr seg om den enkelte?( Det er større sjanse å bli hørt om du ikke er anonym) Lykke til, takk for hver sjel som bryr seg! 8- )

Men jeg er her ennå

Tusen takk for svar! Det ble ikke til at jeg kontaktet barnevern (eller UD). Jeg avventet og så, og situasjonen har gradvis forbedret seg, selv om den ennå ikke er optimal. Nå har barnet blitt eldre, og klarer å ta litt mer ansvar for sin egen hverdag, selv om h*n egentlig ikke burde behøve det.

Rundt et år etter at jeg skrev innlegget mitt fikk de om ikke annet et fast sted å bo, og en fast skole å forholde seg til. Det lettet min sjel litt, men det er selvsagt vanskelig å slippe taket helt.

Igjen, takk for svar, 3 år etter

[mo9ca68]

Men jeg er her ennå

Tusen takk for svar! Det ble ikke til at jeg kontaktet barnevern (eller UD). Jeg avventet og så, og situasjonen har gradvis forbedret seg, selv om den ennå ikke er optimal. Nå har barnet blitt eldre, og klarer å ta litt mer ansvar for sin egen hverdag, selv om h*n egentlig ikke burde behøve det.

Rundt et år etter at jeg skrev innlegget mitt fikk de om ikke annet et fast sted å bo, og en fast skole å forholde seg til. Det lettet min sjel litt, men det er selvsagt vanskelig å slippe taket helt.

Igjen, takk for svar, 3 år etter

Jeg beklager at jeg så dato litt i seneste laget, men det var godt å høre at det ser bedre ut for vedkommende! 8- )