Er forholdet over, eller...?

[Gjest Skilsmisse - eller er det liv laga?]

Vi er et par i 35-40-årsalderen som har vært et par i drøyt 8 år, gift i snart 7. Vi har to barn under 3 år.

Vi hadde begge hatt lengre forhold da vi traff hverandre, og vi møttes på en arena hvor fritidsinteressen vår sto i fokus.

De årene vi har holdt sammen har vært - av ytre påvirkning - veldig tøffe. Vi har mistet et barn, vi har blitt avskåret av deler av min familie og vi har til dels svært krevende jobber.

Problemet er at jeg har så kort vei "inni hodet mitt" fra et problem oppstår til jeg ønsker meg ut av forholdet. Følelsene er slett ikke der lenger; den intime stemningen vi hadde tidligere er helt borte, og samtalene våre dreier seg aldri om framtidsønsker, drømmer, håp, følelser og slikt lenger. Det er kun praktiske ting som diskuteres.

Krangle gjør vi i grunnen ikke lenger. Det er aldri de stormende ordvekslingene mer - kanskje vi ikke bryr oss? Er det ikke litt slik at gløden mangler når det ikke slår gnister noe gang?

På grunn av situasjonen med min familie har vi sett oss nødt til å flytte til en annen kant av landet, og vi har ikke greid å bygge opp et slik nettverk her til at vi f.eks. kan ta ei frihelg bare vi to. Vi har barnevakt noen kvelder, men det er i hovedsak fordi vi begge driver lagidrett med trening samtidig. Vi har vært på kino noen få ganger, men da blir det jo bare å kjøre dit, se film og reise hjem.

Det er svært lite av våre liv som ikke inkluderer ungene - er det grunnen til at forholdet vårt dør? Er dette "bare" en fase som vil gå over når ungene blir litt mer sjølstendige?

Sex: Etter de 3-4 første månedene av forholdet har vi ikke hatt spesielt hyppig sex. Tidligere - før ungene - kunne vi ha sex 2-3 ganger i måneden. Nå er det over på 2-3-4 ganger i året. Jeg savner sex, men jeg har bare ikke lyst på mannen min. Jeg tenner ikke. Og litt slik føler jeg at han også har det; de få gangene det skjer noe er det alltid midt på natta i mørket, under dyna. Greit nok og vi blir begge tilfredsstilt, men det er naturlig nok ingen langvarig seanse.

Har vi kjørt oss fast - er forholdet vårt egentlig over? Utsetter vi bare det uunngåelige (skilsmisse), eller bør vi greie å finne tilbake til hverandre?

Forventer ikke at dere der ute skal komme med et fasitsvar, men innspill ønskes.

Takk for at du orket å lese helt hit!

[Gjest håper det ordner seg]

hei.

jeg vil først si at det er trist å lese om problemene deres.

men jeg tror også at de kan ordes på, hvis dere går inn for det selvsagt.

det at dere bor langt unna familie og venner er jo ikke en fordel når dere vil ha en kveld for dere selv, men kanskje dere kan få tak i en barnevakt en helg av og til, en lørdag eller en annen dag, slik dere kan gå ut?

jeg tror mange opplever det dere opplever nå, etter de får barn. forholdet blir liksom ikke helt det samme etterpå, men man må "arbeide" for å få det til å fungere.

kanskje dere kan prøve familierådgivning før dere tar det drastiske steget og går fra hverandre?

håper uansett det ordner seg for dere. lykke til=)

[skorpionfisken]

Du må selv vurdere om forholdet er over. På meg virker det som dere lever sammen i et partnerskap som fungerer bra for å få hverdagen til å gå rundt. Det praktiske rundt barn og samværet mellom dere fungere bra, men det er ikke noen lidenskap eller varm kjærlighet mellom dere ut over det dere har sammen om barna. Avsnittet ditt:

"Tidligere - før ungene - kunne vi ha sex 2-3 ganger i måneden. Nå er det over på 2-3-4 ganger i året."

sier egentlig mye. Har det noensinne vært den store lidenskapen? Sex 2-3 ganger i måneden opplever folk som har vært sammen lenge som et lite problem, de lurer på om de glir fra hverandre. Sex 2-3-4 ganger i året? Ikke om jeg ville hatt det slik...

Tenk litt over dette:

Hva skal dere gjøre sammen når barna blir store? Har dere felles interesser dere kan dyrke når barna ikke er der lenger?

Har dere det så er det flott, kanskje den labre interessen mellom dere skyldes mye ståk rundt barna og liten tid sammen til felles interesser? Kanskje det blir bedre når barna blir større. Har dere ikke det, så tror jeg kanskje du vet svaret på spørsmålet ditt jeg?