Ekspertsvar samtale

[Gjest browneyed girl]

Har nettopp kommet hjem fra samtale med psykolog.Føler meg så ufattelig dum hver gang jeg har vært til behandling.Føler at alt jeg sier er galt og teit og at psykologen må tro at jeg er helt idiot!!Han spør mange ganger så vanskelige spørsmål og når jeg ikke klarer å svare på dem så føler jeg meg ekstra idiot.....!!Er det vanlig å føle seg sånn etter behandling?Blir jo så nedfor pga dette,selvom jeg vet jeg trenger denne behandlingen......!flere som har d sånn??

klem fra

[Bugge1365380662]

Jeg følte at jeg svarte ordene vet ikke på annethvert spørsmål han stilte meg i starten av terapien. Det var det eneste ærlige svaret jeg kunne gi.For alt var så diffust.Jeg visste ikke hva jeg følte,eller syntes.Jeg tror det er et vanlig fenomen,og prøv å ta det opp med ham. Etter hvert ble JEG tydeligere og det ble færre ;vet ikke... Hvis problemet er at du ikke forstår spørsmålet,så spør han hva han mener. Så kan han omformulere det.Dette gjør jeg ofte.Det betyr ikke at vi to er dumme, og jeg tror ikke han synes jeg er dum for det heller. Han konsentrerer seg nok om helt andre ting.De kan jo formulere seg litt uklart av og til de også. Men snakk med ham om hvordan du har det etter timene,hva du tenker og er redd for.Det er helt vanlig å snakke om slike ting,selv om jeg skjønner at det kan være veldig vanskelig.

Lykke til du.Vennlig hilsen bugge

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

I psykoterapi er vanligvis det viktigste ved et spørsmål å få pasienten til å undre seg - ikke til å komme med et umiddelbart svar.

Ved å undre seg og "ta med seg spørsmålet hjem", vil pasienten gradvis bedre forstå seg selv og sammenhengen mellom påkjenninger og konflikter i livet og symptomer en har.

[Gjest til nhd]

I psykoterapi er vanligvis det viktigste ved et spørsmål å få pasienten til å undre seg - ikke til å komme med et umiddelbart svar.

Ved å undre seg og "ta med seg spørsmålet hjem", vil pasienten gradvis bedre forstå seg selv og sammenhengen mellom påkjenninger og konflikter i livet og symptomer en har.

Kunne du tenke deg å se på innlegget mitt om perfeksjonisme?

uansett takk.

[cathlin]

Ja, det høres veldig kjent ut. Av og til skriver jeg i kallenderen min at jeg skal til tortur-time (i stedet for terapi : ) Selvvalgt tortur. Men jeg føler at det går bedre etter hvert som jeg blir mer vant til det. Og det er vel som NHD skriver at poenget er ikke alltid å svare, men å tenke over spørsmålet, og kanskje det går lettere etter hvert. For selv om du ikke går rundt å tenker det som skjer i timen hele tiden, så bearbeider hjernen hele tiden den informasjonen du får på et vis. Hørtes det logisk ut? Lykke til videre.

mvh

[Gjest browneyed girl]

Ja, det høres veldig kjent ut. Av og til skriver jeg i kallenderen min at jeg skal til tortur-time (i stedet for terapi : ) Selvvalgt tortur. Men jeg føler at det går bedre etter hvert som jeg blir mer vant til det. Og det er vel som NHD skriver at poenget er ikke alltid å svare, men å tenke over spørsmålet, og kanskje det går lettere etter hvert. For selv om du ikke går rundt å tenker det som skjer i timen hele tiden, så bearbeider hjernen hele tiden den informasjonen du får på et vis. Hørtes det logisk ut? Lykke til videre.

mvh

hei !!takk for svar!!

jo det er vel sant som du skriver...!!Blir nok mere vant til det etter hvert jeg også,har bare vært til samtale noen få ganger enda så....

Men det er nå litt betryggende at det er flere som føler det sånn!!

hilsen

[Gjest browneyed girl]

Jeg følte at jeg svarte ordene vet ikke på annethvert spørsmål han stilte meg i starten av terapien. Det var det eneste ærlige svaret jeg kunne gi.For alt var så diffust.Jeg visste ikke hva jeg følte,eller syntes.Jeg tror det er et vanlig fenomen,og prøv å ta det opp med ham. Etter hvert ble JEG tydeligere og det ble færre ;vet ikke... Hvis problemet er at du ikke forstår spørsmålet,så spør han hva han mener. Så kan han omformulere det.Dette gjør jeg ofte.Det betyr ikke at vi to er dumme, og jeg tror ikke han synes jeg er dum for det heller. Han konsentrerer seg nok om helt andre ting.De kan jo formulere seg litt uklart av og til de også. Men snakk med ham om hvordan du har det etter timene,hva du tenker og er redd for.Det er helt vanlig å snakke om slike ting,selv om jeg skjønner at det kan være veldig vanskelig.

Lykke til du.Vennlig hilsen bugge

Takk for svar til deg og:)

Har nok litt vanskelig for å sette ord på følelesene mine ja,så det blir mange "tomme" svar!! Men det er klart jeg begynner å tenke mye etter en samtale og det er vel noe jeg blir vant til etterhvert!!

Godt å få høre andres synspunkter på dette området:)

hilsen