Å miste vennene sine i skilsmisse

[skorpionfisken]

Jeg mistet noen av vennene mine etter skilsmissen. I løpet av et 16 år langt ekteskap skaffer man seg jo noen venner felles. Det er disse som jeg lurer litt på nå.

Når jeg treffer dem er de blide som sola, jeg har besøkt dem også og de er positive. Når jeg sier at dere må komme å besøke meg også, så sier de at joda, vi skal komme.

Og så kommer de ikke. De sier ikke rett ut at de ikke vil ha kontakt lenger. De kommer bare ikke, de ringer ikke, de bare blir borte. Det er mulig de ikke liker at vi ble skilt, men vi er da pratende til og vennskapsmateriale selv om vi ikke er glade i hverandre lenger?

Jeg vet ikke om de har mer kontakt med min eksmann, men mistenker at han har like lite kontakt med dem. Jeg prater ofte med ham, og han nevner dem ikke.

Av de gamle vennene har jeg paradoksalt best kontakt med søstra hans, min exsvigerinne. Vi møtes både her og der, selv om hun også har mye kontakt med sin bror, min eksmann.

Mine venner fra før, har jeg kontakt med som før. De igjen har ikke kontakt med min ex. Selv hadde jeg gode venner på hans side, men det er bare hans mor og søster som holder kontakten. Hans venner fra tidligere svarte ikke engang når jeg tok kontakt, enda de vet at jeg og min ex er gode venner.

Hva er det med folk. Kan de ikke være venner med folk når de skilles? Er de redde for at det er smittsomt?

[tiliti]

Jeg har hørt fra mine venner at de følte at de "burde" velge side, og det orket de ikke.

Derfor trakk de seg bare unna.

(uttalt etter at forholdet til en felles venninne av oss gikk ad undas)