Gift, men tenker på eksen

[Gjest Trenger sårt råd]

Har vært sammen mannen min i tre år, og jeg elsker han veldig høyt. Vi har det ganske bra sammen, vi krangler ikke så ofte. Og aldri om noe stort. Vi har også noen flotte barn sammen. Økonomien er grei nok. Sexen kunne vært noe bedre, men den duger.

For noen år tilbake hadde jeg mitt livs store, første ordentlige kjærlighet. Jeg var da ikke tyve år enda, og kanskje litt for naiv da jeg trodde gresset var grønnere på den andre siden av gjerdet. Jeg trengte å komme meg ut, og prøve ut livet. Det ble slutt mellom oss, og det føltes riktig i ca ett år etter bruddet. Men i alle år etter det, har jeg angret.

Eksen har hatt en annen dame i de årene, så jeg har vært veldig forsiktig. Men jeg hadde alltid lyst å fortelle han at følelsene aldri forsvant. Jeg tok imidlertid sjansen på det etter tre år. Han følte akkurat det samme for meg. Men han turte ikke gå i fra dama si.

Så ble jeg sammen med min nåværende mann. Jeg hadde levet med følelsene for eksen tidligere, og det hadde gått greit. Men de sluttet ikke selv om jeg hadde en mann. Hele tiden har jeg hatt kontakt med eksen nå og da. Men vi har aldri gjort noe, annet enn å mimre om hvordan vi hadde det som par, og snakke om følelsene våre og alt vi tenker på. Mannen min synes det er helt greit at jeg og eksen har kontakt, og møtes en sjelden gang. Men jeg kan ikke fortelle om følelsene jeg fremdeles har for eksen.

Følelsene har imidlertidig blitt litt sterkere etter at jeg nylig møtte min eks, følte meg nesten som nyforelsket. Det samme gjorde han. Og nå sliter vi begge. Jeg tenker fryktelig mye på han, og det er nesten sånn at jeg føler jeg må velge. Men jeg er ikke klar for å velge. Jeg elsker mannen min, samtidig som jeg fortsatt elsker eksen. Det er kjempevanskelig, og jeg har kommet i en posisjon som jeg ikke ønsket å være i.

Jeg vil vite om dette er noe jeg kan klare å leve med, eller om alt vil komme for en dag. Jeg vet bare at jeg ikke kan leve uten å ha eksen i livet mitt (i det minste som en venn), og jeg vil ikke miste mannen min!

Noen som har noen gode råd?

Det er sikkert noen som mener at det jeg må er å glemme eksen, og ikke ha noen kontakt med han. Men da tror jeg ikke de selv har opplevet noe slikt.

[Gjest ikke så mye å lure på]

Og med den siste setningen der (som sier at bare du i hele verden har opplevd forelskelse) så sier du at det du vil her er en godkjennelse fra folk på at det er ok å hoppe i det, være utro mot mannen din og så dumpe ham.

Den godkjennelsen får du ikke av meg.

Enten får du ta tak i ekteskapet ditt og kutte ut de romantiske svermeriene (du vet ikke noe som helst om hvordan det er å leve med exn når du har to barn med en annen for eksempel)

Eller så får du fortelle mannen din åssen ståa er og flytte ut.

[Gjest Trenger sårt råd]

Og med den siste setningen der (som sier at bare du i hele verden har opplevd forelskelse) så sier du at det du vil her er en godkjennelse fra folk på at det er ok å hoppe i det, være utro mot mannen din og så dumpe ham.

Den godkjennelsen får du ikke av meg.

Enten får du ta tak i ekteskapet ditt og kutte ut de romantiske svermeriene (du vet ikke noe som helst om hvordan det er å leve med exn når du har to barn med en annen for eksempel)

Eller så får du fortelle mannen din åssen ståa er og flytte ut.

Mente egentlig det å være glad i to menn samtidig da, ikke at de som måtte mene det aldri har vært forelsket.

Må bare tilføye at det ikke er aktuelt for meg å være utro. Men jeg lurer på om det finnes måter å forholde seg til slikt på... Jeg har ikke opplevet det før å ha så sterke følelser for to menn, og jeg hadde håpet at noen med erfaring kunne gi meg noen gode råd.

Jeg er da bare et menneske med følelser, og forsøker å gjøre rett så godt jeg kan. Men følelsene kan man ikke alltid styre. Har prøvd å glemme eksen et titusentalls ganger, men det fungerer bare ikke.

[Gjest Trenger sårt råd]

Mente egentlig det å være glad i to menn samtidig da, ikke at de som måtte mene det aldri har vært forelsket.

Må bare tilføye at det ikke er aktuelt for meg å være utro. Men jeg lurer på om det finnes måter å forholde seg til slikt på... Jeg har ikke opplevet det før å ha så sterke følelser for to menn, og jeg hadde håpet at noen med erfaring kunne gi meg noen gode råd.

Jeg er da bare et menneske med følelser, og forsøker å gjøre rett så godt jeg kan. Men følelsene kan man ikke alltid styre. Har prøvd å glemme eksen et titusentalls ganger, men det fungerer bare ikke.

...samtidig som det ikke føles aktuelt for meg å gå ifra mannen min nå. Ungene er så små enda, og jeg elsker han jo...

[skorpionfisken]

Når tida går har man en tendens til å glorifisere det som har vært. Alt var så mye bedre før...

Hva skjer om du nå går fra mannen din for å bli sammen med exen. Vil han det forresten selv? Er ikke han sammen med en? Kanskje du velger exen og han velger samboeren sin. Da blir du alene da. Hva om du går fra ham og blir sammen med exen og finner ut hvorfor det ikke ble dere to egentlig. Da er løpet kjørt. Hva om du ender med å savne mannen din da? Du elsker jo ham også.

Synes du skal roe deg ned og finne ut av følelsene dine for din mann før du finner ut om du skal gå fra ham. Så, dersom du finner ut at du skal gå fra din mann fordi du ikke elsker ham, da kan du prøve å kjenne på om du egentlig vil ha exen din tilbake.

[Gjest Ikke så mye å lure på]

...samtidig som det ikke føles aktuelt for meg å gå ifra mannen min nå. Ungene er så små enda, og jeg elsker han jo...

Hva vil du høre da? Ja det går an å være glad i to menn. Og for menn to kvinner for den saks skyld. Det er ganske vanlig og slett ikke unormalt.

Men det lar eg ikke gjøre å leve ut begge to. Enkelt og greit. Og de fleste foretar et valg, enten blir de hos den de bor med. Og kutter ut kontakten med den andre. Eller så skiller de seg og starter opp på nytt.

I ytterst skjeldne tilfeller lever folk i frie ekteskap, og gjør som de vil. Men jeg tviler på at mannen din er av den typen...

Sett deg i hans sted. Hvordan tror du han vil takle å høre at du elsker en annen mann også? Ville du like at din ektemann elsket en annen kvinne? Ville du godta det?

Hvordan vet du at exn din er den samme nå som han var før? Annet enn at du tror det, du vet ikke hvordan han har utviklet seg til å bli innen husets fire vegger.

Om du skiller deg på dette grunnlaget, hvordan takler du at mannen din eventuelt lager spetakkel angående ungene? Vil han bare godta at du drar og bli helgepappa uten problemer? Skal ungene få "ny" pappa over natta?

Har exn barn? Hva med dem? Hva er det du savner med mannen din, som gjør at exn er attraktiv enda? Kan du eventuelt gjøre noe for å rette på det med mannen din?

Vel. Her er noen spørsmål du må tenke igjennom. Samme hva du gjør eller kommer til, så håper jeg at du er real med mannen din. Han fortjener ikke åbli lurt. Ei heller å være nummer to i sitt eget ekteskap.

[Gjest ikke signatur]

Har dere barn? Jeg synes du skal la være å møte exen, og heller tenke på forholdet du har nå! Ikke sikkert gresset er grønnere på andre siden... Hold på det du har. Ikke sår mannen din.

[serendipity]

Mente egentlig det å være glad i to menn samtidig da, ikke at de som måtte mene det aldri har vært forelsket.

Må bare tilføye at det ikke er aktuelt for meg å være utro. Men jeg lurer på om det finnes måter å forholde seg til slikt på... Jeg har ikke opplevet det før å ha så sterke følelser for to menn, og jeg hadde håpet at noen med erfaring kunne gi meg noen gode råd.

Jeg er da bare et menneske med følelser, og forsøker å gjøre rett så godt jeg kan. Men følelsene kan man ikke alltid styre. Har prøvd å glemme eksen et titusentalls ganger, men det fungerer bare ikke.

Om du ikke har kontakt med han vil det nok kjølne, og DET kan du styre selv.

[Gjest khamelia]

Mente egentlig det å være glad i to menn samtidig da, ikke at de som måtte mene det aldri har vært forelsket.

Må bare tilføye at det ikke er aktuelt for meg å være utro. Men jeg lurer på om det finnes måter å forholde seg til slikt på... Jeg har ikke opplevet det før å ha så sterke følelser for to menn, og jeg hadde håpet at noen med erfaring kunne gi meg noen gode råd.

Jeg er da bare et menneske med følelser, og forsøker å gjøre rett så godt jeg kan. Men følelsene kan man ikke alltid styre. Har prøvd å glemme eksen et titusentalls ganger, men det fungerer bare ikke.

Du mener ikke seriøst at du prøver å glemme exen ved å stadig ha kontakt med ham, treffe ham og sitte å mimre på hvor fint dere hadde det???

Du burde da vite at første trinnet i å glemme må være å _glemme_ dvs kutte han ut av livet ditt?

Dårlig gjort av deg å gå bak ryggen på mannen din slik, for det er jo det du gjør siden du møter ham med så sterke følelser?

Du må ta et valg, og innerst inne burde du vel vite at igjen er sikkert ikke gresset grønnere på den andre siden, dvs exen, det er sikkert en grunn til at det ikke ble dere?

[miramix]

De andre innleggene her summerer jo egentlig opp det jeg tenker ganske greit - jeg ville bare stille meg i køen og si:

Vær voksen nok til å ta et valg og stå for det. Alt annet vil bare være ødeleggende i lengden. (Og en forelskelse _vil_ kjølne dersom du holder avstand - noe alle med kjærlighetssorg har erfart!! Det er tøft i begynnelsen, men det går over)

[Gjest forelsket skorpion]

Opplever noe liknende som det du beskriver. Jeg har levd med mannen min i nærmere tyve år, uten noen form for kontakt med eksen, og følelsene for ekskjæresten har aldri noensinne bleknet. Da vi plutselig fikk kontakt igjen for en stund siden, oppdaget jeg at det samme var tilfelle for han, selvom han også har vært gift i ca. 15 år.

I vår situasjon er heller ikke utroskap på tale, mens å opprettholde vennskapet som sådan er mer aktuelt. Hvordan det vil fungere, vet jeg enda ikke, tiden får vise. Uansett, jeg forstår deg godt........

[Marix]

Jeg har vært i samme situasjon som deg, men har nå, etter mange år, klart å plassere ex-en der han hører hjemme; i fortiden.

Dette klarte jeg ved å forholde meg ærlig og realistisk til mine tanker og følelser, blant annet ved å stille meg selv en del spørsmål som du har fått tips om av andre (blant annet; det VAR en grunn til at det ble slutt, illusjonen om at gresset er grønnere på den andre siden osv.).

For mitt vedkommmede endte jeg opp med den smertefulle, men allikevel gode, erkjennelsen, at mine tanker/følelser knyttet til eksen var en form for virkelighetsflukt og drømmerier, som jeg trodde var kjærlighet, men som egentlig var umodent og destruktivt tankegods, som skapte avstand mellom meg og min samboer. Det er så lett å forgylle det som en gang var, spesielt i en småbarnstilværelse hvor hverdagen gjerne er både krevende og rutinemessig/grå til tider.

Mitt råd til deg er å kutte ut eksen, også som venn, fordi det å stadig omgås ham, gir næring til dine tanker og følelser og/eller dine fantasier. Rett i stedet oppmerksomheten mot de som fortjener og trenger den aller mest: din mann og dine barn, det er de, og det dere har sammen som representerer virkeligheten, ikke det som (kanskje) kunne ha vært.

Det vil nok bli vondt å gi slipp på eksen, du mister en alternativ virkelighet, som uansett bare var en illusjon. Tomrommet vil på sikt fylles med en god sinnsro, og selvrespekt over at du foretok et klokt og modent valg.

Lykke til!

Vennlig hilsen

[Gjest mor i juni]

Man glemmer aldri den første store kjærligheten. Nettopp fordi det var den første sterke opplevelsen av kjærlighet.

Men det er ikke dermed sagt at denne mannen er mer rett for deg enn han du har nå.

"Sometimes love just ain't enough"... Det er mye som skal klaffe.

Nå er det på tide å gå aktivt inn for å skyve unna tankene om eksen, han har også en annen! Du kan faktisk bestemme deg for, gå inn for, å gjøre forholdet til din nåværende mann bedre. Alle forhold krever jobbing, ingenting kommer av seg selv. Det ville det ikke gjort om du hadde gått tilbake til eksen heller.

Lykke til! (Og jo, jeg vet hva jeg snakker om!)