Hvordan bli enige?

[Gjest utennick]

Min kjære og jeg har vært sammen i 10 år og gift i 5. Vi har to små barn. Han pender og er borte 3-5 dager i uka. Barna går i barnehage 3 dager i uka, da jobber jeg.

Nå har vi kommet dithen at vi ikke kommuniserer lenger. Stort sett når vi snakker er det praktiske beskjeder eller kritikk av den andre. Vi er like ille begge to.

Han mener jeg gjør for lite, jeg mener han ikke ser alt det jeg gjør som ikke synes bl.a. omsorg.

Jeg vet jeg ikke er noen ryddig person, men stort sett ser det helt greit ut hjemme. Likevel når han kommer hjem ser han ikke på meg en gang før han finner noe å rydde. HAn sier ingenting, men jeg føler at det oser kritikk ut av hver pore i kroppen hans.

Seriøst vurderer jeg skilsmisse, men jeg har jo ikke lyst til det. Jeg vet han tenker det samme.

Hvordan skal vi gå videre? Jeg har foreslått familievernkontoret, men vi ser at det kan bli vanskelig å få til timer sammen siden han er så mye borte.

Er det noe vi kan gjøre bare vi to for å få det bedre?

Vi vil begge to holde sammen, ikke bare for barnas skyld, men også fordi vi faktisk er veldig glade i hverandre. Det er bare at dagliglivet sliter så veldig.

Jeg har hatt noen depresjoner, trøstespist og ikke følt jeg har hatt det så bra. Dette føler jeg ikke har blitt sett av mannen min. Hvor mye kan jeg egentlig forvente at han skal "se"?

Vi har ikke hatt sex på mange måneder nå. Jeg er veldig overvektig og han sa en gang at han ikke tente på meg - så da sluttet også jeg å tenne på ham. Nå slanker jeg meg og det går bra, men jeg stoler ikke på at han liker meg likevel.

Kan noen hjelpe et fortvilet og slitent ektepar?

[Gjest snart sommer]

Er det mulig å ha et langvarig forhold med en du ser kun et par dager i uken...? det skjønner ikke jeg... og i tillegg har dere barn. Det må da være vondt for barna å se faren så sjeldent. Og når dere først kommer sammen snakker dere kun om praktiske ting. Har dere det aldri hyggelig sammen? Elsker du han?

[Gjest samlivsxprten]

Er det mulig å ha et langvarig forhold med en du ser kun et par dager i uken...? det skjønner ikke jeg... og i tillegg har dere barn. Det må da være vondt for barna å se faren så sjeldent. Og når dere først kommer sammen snakker dere kun om praktiske ting. Har dere det aldri hyggelig sammen? Elsker du han?

Herlighet, det er da mange foreldre som er ukependlere, noen er ukesvis i Nordsjøen, andre reiser til sjøs. Skulle tro det var verdens største katastrofe. Barn venner seg til alt.

Utfordringen er at når han er borte er hun sjefen, så kommer han hjem og forventer at han skal få være sjef. Det er nok der skoen trykker.

[Gjest tjohooo]

Jeg kjenner flere par som har holdt sammen i 20-30 år selv om en av dem pendler, så DET i seg selv er nok ingen grunn til at det ikke skal funke (ref."snart sommer")

Familievernskontoret kan være fleksible når det gjelder timeavtaler. Bare forklar dem situasjonen og gi dem en sjans! Lykke til

[Lady 2004]

Det viktigste er at du vet hva du vil og hva du føler for ham. Det samme gjelder også ham.

Hører at dere har kommunikasjons problemer, og tror nok at dette kommer til å bygge seg opp om dere ikke tar fatt på problemene.

Finn ut hva dere vil,føler, mål og meninger,med hverandre og ekteskapet. Hvilken verdier dere har osv. Er det noe dere savner, så vær 100% ærlig.

Hva kan gjøres anderledes. Har dere fritidsinteresser? da er det på tide å gjøre noe med det. Få tid til å gå ut med venner. Gå ut sammen, med eller uten barn.

Istedenfor at han begynner å rydde, prioriter hverandre og gjør noe gøy sammen. huset og rotet løper ikke fra dere, men det gjør TIDEN.

Sett dere ned og lag en oversikt over hva du gjør og han i forhold til hjem og barn. som alene mor vet jeg at det er et stort ansvar. På den måten vil dere få en bedre oversikt over hva som blir gjort.

Hva ungen krever osv.

Han klarer ikke å se, derfor er det viktig at du får ham til å forstå.

Sist men ikke minst. Glem aldri hverandre. Gi hverandre masse kjærlighet,kos, oppmuntring, små/store belønninger for alt dere gjør som er bra. Ta dere tid til en hyggelig stund sammen.

Behøver ikke planlegge alt man skal heller.

DET VIKTIGSTE AV ALT: VÆR DERE SELV OM ALT.

[Gjest Mannsjåvinist]

Som mann kan jeg godt forstå ham blir lei av deg som spiser deg bollefeit og ikke en gang gidder å gjøre husarbeid...

[Gjest utennick]

Er det mulig å ha et langvarig forhold med en du ser kun et par dager i uken...? det skjønner ikke jeg... og i tillegg har dere barn. Det må da være vondt for barna å se faren så sjeldent. Og når dere først kommer sammen snakker dere kun om praktiske ting. Har dere det aldri hyggelig sammen? Elsker du han?

Det er klart det sliter på at han er så mye borte, men jeg tror ikke det er det aller værste. Du spør om vi har det hyggelig sammen og om jeg elsker ham, og jeg kan svare ja på begge spørsmål. Vi kan ha det kjempehyggelig sammen, det blir bare så veldig sjelden. Mye fordi når han er hjemme er vi veldig slitne begge to. Vi bør vel bare dra oss i nakkeskinnet og komme oss ut...

[Gjest utennick]

Herlighet, det er da mange foreldre som er ukependlere, noen er ukesvis i Nordsjøen, andre reiser til sjøs. Skulle tro det var verdens største katastrofe. Barn venner seg til alt.

Utfordringen er at når han er borte er hun sjefen, så kommer han hjem og forventer at han skal få være sjef. Det er nok der skoen trykker.

Jeg tror du traff spikeren på hodet der ja! Men hvordan løser vi det problemet da? Ikke at min kjære er så voldsomt sjefete, men han ønsker at ting blir gjort som han vil gjerne når han vil når han er hjemme. Jeg får unna mye jeg, det er bare at det tar lengre tid enn han har lyst til. Når han er borte klarer vi oss kjempebra.

[Gjest utennick]

Som mann kan jeg godt forstå ham blir lei av deg som spiser deg bollefeit og ikke en gang gidder å gjøre husarbeid...

Så du mener alt er min feil?

[Gjest tjohooo]

Så du mener alt er min feil?

DEN overser du glatt. Det er bare en idiot som på et ubevisst plan ikke er trygg på sin maskulinitet som føler for å bjeffe ut i all sin feighet.