nedtrepping/når merkes det??

[Gjest skal slutte...nå?]

Skal trappe med efexor depot fra 150mg til 75mg

Har hørt at mange far reaksjoner.. er dette noe som evt. kommer samme dag som man starter nedtrappingen?

Hvilke reaksjoner kan jeg vente meg?

Glemte å ta med. en gang i forrige uke, da fikk jeg en slags reaksjon, men den kom kvelden dagen etter...??

Takknemlig for svar

[Bugge1365380662]

Synes det er litt vanskelig å svare på spørsmålet ditt,for det er så veldig individuelt.Hver og en må lytte til sin egen kropp,og ta nedtrappingen over så lang tid en trenger.Et tips er at det finnes 37,5 mg tabletter i efexor,og de brukte jeg når jeg trappet ned.Vanlige bivirkninger kan være kvalme,svimmelhet,hodepine,uroosv,men kanskje går det helt fint for deg .Lykke til med nedtrappingen.Det varer uansett ikke i all evighet.Vennlig hilsen bugge.

[Gjest skal slutte...nå?]

Synes det er litt vanskelig å svare på spørsmålet ditt,for det er så veldig individuelt.Hver og en må lytte til sin egen kropp,og ta nedtrappingen over så lang tid en trenger.Et tips er at det finnes 37,5 mg tabletter i efexor,og de brukte jeg når jeg trappet ned.Vanlige bivirkninger kan være kvalme,svimmelhet,hodepine,uroosv,men kanskje går det helt fint for deg .Lykke til med nedtrappingen.Det varer uansett ikke i all evighet.Vennlig hilsen bugge.

Tusen takk for svar!

Hva om man merker mer til det man fikk tabl. for. (når det gjelder meg er det små humørsvigniger / uvirkelighetsfølelse++)

Merket nemlig mye mer til dette når jeg hadde glemt å ta dem... kanskje jeg da ikke bør trappe ned likevel?

dette ble litt rotete, vet ikke om du skjønte alt....?

[PieLill]

Du kan i teorien få hvilke som helst av de nedtrappingsproblemene du har hørt / lest om. Det kan også gå helt glatt, men det vet du ikke på forhånd.

Derfor: Trapp ned sakte, sakte, sakte.

Lykke til! Håper det går greit.

[Bugge1365380662]

Tusen takk for svar!

Hva om man merker mer til det man fikk tabl. for. (når det gjelder meg er det små humørsvigniger / uvirkelighetsfølelse++)

Merket nemlig mye mer til dette når jeg hadde glemt å ta dem... kanskje jeg da ikke bør trappe ned likevel?

dette ble litt rotete, vet ikke om du skjønte alt....?

Hvor lenge har du gått på medisinene da? Og er det i samråd med lege du har bestemt at nå er tiden kommet for å trappe ned? Har det vært en god medisin for deg,uten de store bivirkningene? Som psykiateren min sier bør man helst gå på medisinen en god stund etter at man er symptomfri,på den måten får man ikke så lett tilbakefall.

vennlig hilsen bugge

[Gjest skal slutte nå....?]

Hvor lenge har du gått på medisinene da? Og er det i samråd med lege du har bestemt at nå er tiden kommet for å trappe ned? Har det vært en god medisin for deg,uten de store bivirkningene? Som psykiateren min sier bør man helst gå på medisinen en god stund etter at man er symptomfri,på den måten får man ikke så lett tilbakefall.

vennlig hilsen bugge

Det er litt komplisert... Jeg har en kronisk sykdom som gradvis blir bedre. Kanskje er jeg helt frisk om et år. (har M.E. om det sier det noe)

Startet på tabl. i oktober pga. humørsvigninger/uvirkelighetsfølelse ++ (sykdommen har jeg hatt mye lengre men uten slike plager)

Har aldri hatt lignende probl. tidligere. Fikk da efexor av en lokal lege..(men ikke den legen jeg i dag bruker)

Det jeg beskriver kan godt være en reaksjon på langvarig kronisk sykdom, men det kan faktisk være en del av sykdommen i seg selv. Derfor er det vanskelig for meg å si om bedringen skyldes at sykdommen har blitt bedre eller om det er tablettene..Tenker derfor å prøve å trappe ned snart. (virkningen for meg har vært alt i fra 40-80% ut i fra om jeg har en bra dag eller ikke...

Tror ikke legen min kan nok om sykdommen, for det virket ikke som han visste at det jeg plages med kan være en del av den i seg selv...

Uansett er det ganske ubehagelig, og jeg vil ha det bort!

Ja dette ble langt..jeg er veldig takknemlig for at du tar deg tid til å hjelpe meg...

Ja, så er jeg ganske ung, i starten av tjueåra...uten at det har så stor betydning...

[Bugge1365380662]

Det er litt komplisert... Jeg har en kronisk sykdom som gradvis blir bedre. Kanskje er jeg helt frisk om et år. (har M.E. om det sier det noe)

Startet på tabl. i oktober pga. humørsvigninger/uvirkelighetsfølelse ++ (sykdommen har jeg hatt mye lengre men uten slike plager)

Har aldri hatt lignende probl. tidligere. Fikk da efexor av en lokal lege..(men ikke den legen jeg i dag bruker)

Det jeg beskriver kan godt være en reaksjon på langvarig kronisk sykdom, men det kan faktisk være en del av sykdommen i seg selv. Derfor er det vanskelig for meg å si om bedringen skyldes at sykdommen har blitt bedre eller om det er tablettene..Tenker derfor å prøve å trappe ned snart. (virkningen for meg har vært alt i fra 40-80% ut i fra om jeg har en bra dag eller ikke...

Tror ikke legen min kan nok om sykdommen, for det virket ikke som han visste at det jeg plages med kan være en del av den i seg selv...

Uansett er det ganske ubehagelig, og jeg vil ha det bort!

Ja dette ble langt..jeg er veldig takknemlig for at du tar deg tid til å hjelpe meg...

Ja, så er jeg ganske ung, i starten av tjueåra...uten at det har så stor betydning...

Hei igjen.Så leit å høre at du har vært så mye syk i så ung alder.M.E er ikke ukjent for meg,men jeg har aldri kjent noen som har lidelsen,har lest litt om den nå og da.Før i tiden kalte man den vel ofte for tretthetssyndrom uten at det ble så mye klarere hva som lå bak.Tidlig i 20-årene fikk jeg diagnosen atypisk trigeminusnevralgi,var gjennom mange undersøkelser,ble sendt rundt omkring fra spesialist til spesialist,hadde grusomme smerter hele tiden,og var innlagt på nevrologen en periode fordi de fant tegn på ting som kunne tyde på MS. Lå mye i ensomhet i senga mi i mange år,siden enhver bevegelse trigget smertene.Samtidig fullførte jeg utdannelsen min,men det var tungt,for jeg visste ikke om jeg noen gang kunne arbeide i det yrket.Var litt sykemeldt innimellom.Så jeg tror jeg kan lese mye mellom linjene om ensomhet,redsel,tap av ungdomstid,redsel for fremtid osv.Det er vanskelig for omverdenen å virkelig forstå hva det dreier seg om,når man lider av spesielle ting.Jeg er glad for å høre at du er bedre nå.Det ble jeg også etter noen år,når det gjaldt denne lidelsen.Og ikke konkluderte de med MS heller for mitt vedkommende. Likevel er dette ting og opplevelser som jeg her jobbet med i terapien min,blant mange andre ting.Det er vanskelig å forholde seg til helsevesenet over så lang tid uten å få vonde opplevelser og sår,tror jeg.Og ensomheten var enorm,selv om familien og mannen min var rundt meg.De var på en måte like hjelpeløse som meg.

Jeg synes det høres greit ut at du prøver å trappe ned for å se hvordan ståa er nå,men dette har jeg ikke spesielle kunnskaper om for å gi råd om,men det er ikke sikkert legene dine vet stort bedre.Det er vel kanskje nevrologer som har gitt deg denne diagnosen en gang i tiden? Håper på gode dager for deg fremover,og hvis du føler for å tømme deg litt når det gjelder enkelte ting rundt hvordan dette har vært for deg de siste årene,må du bare gjøre det.Vennlig hilsen bugge.

[Gjest skal slutte nå....?]

Hei igjen.Så leit å høre at du har vært så mye syk i så ung alder.M.E er ikke ukjent for meg,men jeg har aldri kjent noen som har lidelsen,har lest litt om den nå og da.Før i tiden kalte man den vel ofte for tretthetssyndrom uten at det ble så mye klarere hva som lå bak.Tidlig i 20-årene fikk jeg diagnosen atypisk trigeminusnevralgi,var gjennom mange undersøkelser,ble sendt rundt omkring fra spesialist til spesialist,hadde grusomme smerter hele tiden,og var innlagt på nevrologen en periode fordi de fant tegn på ting som kunne tyde på MS. Lå mye i ensomhet i senga mi i mange år,siden enhver bevegelse trigget smertene.Samtidig fullførte jeg utdannelsen min,men det var tungt,for jeg visste ikke om jeg noen gang kunne arbeide i det yrket.Var litt sykemeldt innimellom.Så jeg tror jeg kan lese mye mellom linjene om ensomhet,redsel,tap av ungdomstid,redsel for fremtid osv.Det er vanskelig for omverdenen å virkelig forstå hva det dreier seg om,når man lider av spesielle ting.Jeg er glad for å høre at du er bedre nå.Det ble jeg også etter noen år,når det gjaldt denne lidelsen.Og ikke konkluderte de med MS heller for mitt vedkommende. Likevel er dette ting og opplevelser som jeg her jobbet med i terapien min,blant mange andre ting.Det er vanskelig å forholde seg til helsevesenet over så lang tid uten å få vonde opplevelser og sår,tror jeg.Og ensomheten var enorm,selv om familien og mannen min var rundt meg.De var på en måte like hjelpeløse som meg.

Jeg synes det høres greit ut at du prøver å trappe ned for å se hvordan ståa er nå,men dette har jeg ikke spesielle kunnskaper om for å gi råd om,men det er ikke sikkert legene dine vet stort bedre.Det er vel kanskje nevrologer som har gitt deg denne diagnosen en gang i tiden? Håper på gode dager for deg fremover,og hvis du føler for å tømme deg litt når det gjelder enkelte ting rundt hvordan dette har vært for deg de siste årene,må du bare gjøre det.Vennlig hilsen bugge.

svaret mitt havnet visst øverst på siden! Gå inn der det står "takk ja" som overskrift.. Ble litt feil det her...

[Bugge1365380662]

svaret mitt havnet visst øverst på siden! Gå inn der det står "takk ja" som overskrift.. Ble litt feil det her...

Hei.Godt å høre at du har hatt så god støtte fra familie og venner.Det kan virkelig gjøre den store forskjellen.Særlig når man er veldig ung tror jeg mange blir ensomme med sin smerte,fordi vennene også er unge og ofte naturlig nok mangler erfaring,forståelse og kunnskap til å være der for deg.Sånn følte jeg det når jeg var 17 og hadde store plager med panikkangst. Jeg var liksom på en helt annen planet enn vennene mine,og derfor ble jeg veldig ensom med den smerten i forholdet mitt til dem.Men det høres ut som du har hatt venner som har vært der.

Jeg vet at å gå mange år med smerte og sykdom i mange tilfeller kan føre til at vedkommende i ettertid sitter igjen med en følelse av sorg og tap. Tap over tid en har "mistet",kanskje tap av opplevelser man gjerne har i nettopp disse årene man har vært syk.Det vil selvfølgelig avhenge av hvor annerledes ting ble,og hvordan sykdommen har preget livet ditt.Det er ting som en må sørge over og bearbeide.Samtidig har du fått erfaringer som har lært deg ting som du kan bruke i ditt eget liv og i forhold til andre mennesker du møter.Ønsker deg alt godt fremover,og håper nedtrappingen går greit.

Vennlig hilsen bugge.

[Jake1365380469]

Depot-kapslene kan åpnes. Da kan du ta ut "kornene" som ligger inni, så slipper du å trappe ned direkte fra 150 til 75. Du kan begynne med å ta 1 korn mindre en uke eller 2 osv.......

[Gjest skal slutte.....nå?]

Hei.Godt å høre at du har hatt så god støtte fra familie og venner.Det kan virkelig gjøre den store forskjellen.Særlig når man er veldig ung tror jeg mange blir ensomme med sin smerte,fordi vennene også er unge og ofte naturlig nok mangler erfaring,forståelse og kunnskap til å være der for deg.Sånn følte jeg det når jeg var 17 og hadde store plager med panikkangst. Jeg var liksom på en helt annen planet enn vennene mine,og derfor ble jeg veldig ensom med den smerten i forholdet mitt til dem.Men det høres ut som du har hatt venner som har vært der.

Jeg vet at å gå mange år med smerte og sykdom i mange tilfeller kan føre til at vedkommende i ettertid sitter igjen med en følelse av sorg og tap. Tap over tid en har "mistet",kanskje tap av opplevelser man gjerne har i nettopp disse årene man har vært syk.Det vil selvfølgelig avhenge av hvor annerledes ting ble,og hvordan sykdommen har preget livet ditt.Det er ting som en må sørge over og bearbeide.Samtidig har du fått erfaringer som har lært deg ting som du kan bruke i ditt eget liv og i forhold til andre mennesker du møter.Ønsker deg alt godt fremover,og håper nedtrappingen går greit.

Vennlig hilsen bugge.

Takker for svar.

Høres ut som du har hatt en del å slite med selv! Men en ting har vi kanskje til felles, sykdom som går over flere år er ikke bare bare!

Tror jeg skal snakke med legen min før jeg trapper ned likevel..er redd for at ting skal bli verre igjen.. Men snart må jeg vel prøve likevel..

Håper er alt går bra med deg og!