hva gjør folk?

[Gjest grumfelumf]

Jeg og dama er veldig glade i hverandre, men som alltid når årene går litt, så kommer også problemene. Nå lurer jeg på hvordan andre ville ha angrepet denne sammensatte situasjonen:

- Vi har vært sammen i noen år, og vi kjenner hverandre så godt nå at "spenningen" ikke akkurat er så mye til stede lenger. Vi har kommet inn i et rutinepreget samliv, og tanken på å slå opp er skremmende nær noen ganger.

- Hun er veldig glad i meg, men jeg føler at hun er så glad i meg at hun neglisjerer seg selv. Dette gjør henne til tider ganske kjedelig! Det er jo henne jeg er glad i, ikke mitt eget speilbilde.

- Dermed neglisjerer jeg henne, noe som jo er forferdelig kjedelig for henne!

- Hun mistet jobben for en tid siden, og har dermed fått en mye mindre omgangskrets. Jeg får en uforholdsmessig stor plass i livet hennes som kilde for opplevelser i det daglige, noe som selvsagt sliter på oss begge. Problemet er nok likevel mest mitt, siden jeg føler at jeg ikke strekker til med oppmerksomhet. Det som var så fint før, var nettopp at vi kunne utveksle opplevelser, og det å gi og få oppmerksomhet gikk nærmest av seg selv. Men nå er det jo jeg som er kilden til de fleste opplevelsene, og det blir mindre rom for inspirasjon gjennom de daglige ulikhetene mellom meg og henne.

- Jeg har et stort behov for å være for meg selv og holde på med mine egne ting, mens hun har et stort behov for kontakt og oppmerksomhet. Det er våre motstatte reaksjoner på manglende oppmerksomhet i våre respektive oppvekster. Det gjelder da å finne balansegangen og en passelig gjensidig tilpassing, selvfølgelig. Hun er kjempeflink til å "holde ut" når jeg trenger tid for meg selv, men jeg selv klarer jeg ikke å holde det ut! Når jeg har tid for meg selv, føler jeg at jeg likevel "må" gi henne oppmerksomhet (selv om hun ikke ber om det). Jeg har altså problemer med å være så egoistisk som jeg faktisk trenger å være av og til, og som hun også kan tillate meg uten at det går for mye ut over henne.

- Og når jeg så vil gi henne full oppmerksomhet igjen, så klarer jeg ikke å legge fra meg det som jeg prøvde å gjøre mens jeg satt for meg selv (for da brukte jeg jo energien på å gi henne oppmerksomhet likevel).

- Dermed blir jeg sliten, samme hva jeg gjør. Dette er nok et disiplineringsspørsmål, men jeg aner ikke hvordan jeg skal gå fram mot meg selv for å få det til.

- Jeg trenger å møte motstand! Som nevnt, det er ikke mitt eget speilbilde jeg er glad i, men dama! Men dama er på sin side vant med å tekkes alle og enhver, og har verken lyst til å mase på meg eller skjenne på meg når det trengs. Det høres rart ut at jeg gjerne vil skjennes på av og til, men den som bare får dure fram som han vil, kan jo være til skade både for seg selv og andre. Så da vil jeg heller at hun skal være streng med meg og ta sjansen på å såre meg av og til, enn at jeg skal glemme henne fordi hun gjør seg usynlig.

Alt i alt blir hun selvfølgelig sliten av alt dette. Men hun er utrolig utholdende og forståelsesfull. Jeg blir også sliten, og jeg blir ganske lite inspirert av hele situasjonen. Jeg skrev at tanken på å slå opp kan være skremmende nær. Og jeg blir jævlig skremt når tanken dukker opp, for jeg er ufattelig glad i jenta mi.

Men situasjonen er slik nå at det til tider blir et ulidelig ork å være sammen med henne. Jeg kjenner henne ut og inn, og samtidig har hun blitt fremmed for meg, fordi jeg omtrent bare ser meg selv i henne. Og jeg selv er ikke akkurat min egen store inspirasjonskilde.

Å slå opp er egentlig ikke noe alternativ når vi er så glade i hverandre. Vi snakker mye sammen og prøver å finne ut av situasjonen. Men hva kan vi gjøre for å få det bedre? Er det noen som har erfaringer å dele?

[Gjest sorimori]

Høres ut som hun trenger å komme seg ut og treffe andre mennesker enn deg.

Hun får seg vel en ny jobb etterhvert?

Hva med venninner?

Trener hun? Kunne det vært en ide, bare for å få andre impulser...

Hva med å ta et grunnkurs eller noe på universitet eller høgskole. Et eller annet slik at hun blir stimulert av andre, og har noe nytt å komme hjem til deg med.

Mulig dette blir for lettvindte løsninger på et komplekst problem. Og jeg kjenner jo verken deg eller henne og kan si noe om hvordan hun lever. Men det er noen forslag hvertfall...

[mil1365380270]

Hun må helt klart komme seg ut av huset. Få seg en eller annen jobb, gå på kurs, eller skole. Du tar henne for gitt!

Sikkert ikke lett å bli arbeidsledig, og du konsentrerer deg om hvor slitsomt det er for deg? Er ikke det litt rart da?

Ikke at dere skal fortsette sånn som nå, men for meg virker det ikke unaturlig at situasjonen går litt ut over deg også...

[Gjest tjohooo]

Løsningen må vel være at hun får litt fart i sitt eget liv, og at du likevel lar henne føle at hun blir verdsatt og elsket ved å gi henne en mindre - men mer konsentrert blanding

Forøvrig så blir jeg litt matt av gutter som klager på at de ikke har nok motstand og at de "trenger" kjeft nå og da. Det er så slitsomt det også, når man først føler man har fått til noe harmonisk noe.

[Gjest Utakknemelig fyr]

Skal hun begynne med noe hobbyer eller noe sånt bare for at du skal få det bra?

Skal hun kjefte på deg bare for at du skal få det bra?

Er hun rolig av seg,-skal hun da begynne å tjase bare for at du skal få det bra?

Er du glad i henne som hun er,eller ønsker du å forme henne sånn at du får det bra?

Syns du skal gå i fra henne,jeg!

Hun fortjener noen som er glad i henne som hun er,og setter pris på henne som hun er!!

Stakkars dama di,som har en sånn utakknemelig fyr;gå i fra henne du..

Da får hun det mye bedre!!

[Gjest grumfelumf]

Skal hun begynne med noe hobbyer eller noe sånt bare for at du skal få det bra?

Skal hun kjefte på deg bare for at du skal få det bra?

Er hun rolig av seg,-skal hun da begynne å tjase bare for at du skal få det bra?

Er du glad i henne som hun er,eller ønsker du å forme henne sånn at du får det bra?

Syns du skal gå i fra henne,jeg!

Hun fortjener noen som er glad i henne som hun er,og setter pris på henne som hun er!!

Stakkars dama di,som har en sånn utakknemelig fyr;gå i fra henne du..

Da får hun det mye bedre!!

"Stakkars dama di,som har en sånn utakknemelig fyr;gå i fra henne du.."

Så når hverdagen kommer, rutinelivet blir overveldende, biologien min tar egne og uønskede veier, og arbeidsløshet, minsket omgangskrets, energiunderskudd og dårlig trent selvhevdelse gjør ting bare enda verre, da er din strategi å stikke av fra hele greia under dekke av å være utakknemlig?

Takk for tipset, det er notert i anus.

Til dere andre: Takk for tipsene, de er noterte et helt annet sted. Gode og vonde dager omfatter også vonde dager, og det er godt å få tips og råd om hvordan man får bukt med dem. Men jeg skulle gjerne fått også noen flere innspill på hva jeg kan gjøre med meg selv f.eks. for å klare å gi meg selv nok oppmerksomhet i de situasjonene der det er jeg som skal ha oppmerksomheten, dvs. holde fokus på det jeg holder på med når jeg holder på med det. Klarer jeg dette, kan jeg få mer overskudd til å gi også henne sin fortjente oppmerksomhet, og til og med holde fokus der også.

Jeg ser at min måte å forholde meg til forholdet på er en del av problemet. Men jeg synes ikke at å slå opp er noen konstruktiv løsning. Derfor også spørsmålet "hva gjør folk" når hverdagen innhenter en.

[Gjest tjadda]

"Stakkars dama di,som har en sånn utakknemelig fyr;gå i fra henne du.."

Så når hverdagen kommer, rutinelivet blir overveldende, biologien min tar egne og uønskede veier, og arbeidsløshet, minsket omgangskrets, energiunderskudd og dårlig trent selvhevdelse gjør ting bare enda verre, da er din strategi å stikke av fra hele greia under dekke av å være utakknemlig?

Takk for tipset, det er notert i anus.

Til dere andre: Takk for tipsene, de er noterte et helt annet sted. Gode og vonde dager omfatter også vonde dager, og det er godt å få tips og råd om hvordan man får bukt med dem. Men jeg skulle gjerne fått også noen flere innspill på hva jeg kan gjøre med meg selv f.eks. for å klare å gi meg selv nok oppmerksomhet i de situasjonene der det er jeg som skal ha oppmerksomheten, dvs. holde fokus på det jeg holder på med når jeg holder på med det. Klarer jeg dette, kan jeg få mer overskudd til å gi også henne sin fortjente oppmerksomhet, og til og med holde fokus der også.

Jeg ser at min måte å forholde meg til forholdet på er en del av problemet. Men jeg synes ikke at å slå opp er noen konstruktiv løsning. Derfor også spørsmålet "hva gjør folk" når hverdagen innhenter en.

Da velger man kjærligheten. Se mitt innlegg "real love" under "Hvordan komme seg gjennom et samlivsbrudd".

Det den som har signert med "utakknemlig fyr" sier, er absolutt ikke noe du bør notere i anus, men i hånda, og så kan du tenke over det når det ikke lenger virker for truende.

[Gjest grumfelumf]

Da velger man kjærligheten. Se mitt innlegg "real love" under "Hvordan komme seg gjennom et samlivsbrudd".

Det den som har signert med "utakknemlig fyr" sier, er absolutt ikke noe du bør notere i anus, men i hånda, og så kan du tenke over det når det ikke lenger virker for truende.

Det er mulig jeg har uttrykt meg uklart.

Jeg skriver ikke fordi jeg er misfornøyd med min kjære som person. Jeg beskriver symptomene i en situasjon der forholdet har blitt mer rutine enn ønskelig, jeg prøver å sette fingeren på momenter som er medvirkende, og jeg beskriver følelser i en situasjon der ytre rammebetingelser gjør at ikke alt er så enkelt.

Jeg skriver dette fordi jeg vil be om råd om hvordan situasjonen kan endres, og ikke for å få skjenn fordi symptomene har oppstått. Jeg ønsket altså råd om hvordan man best går fram i slike vanskelige tider, når man vil "velge kjærligheten" og fortsette å være sammen med den man er glad i.

Jeg innser nå at dette forumet neppe er stedet å henvende seg med slikt. Jeg leste overskriften "samliv" på dette forumet nettopp som "samliv", og ikke som "skilsmisse".

[Gjest det er visst et kjent fenomen]

http://www.nrk.no/programmer/tv/puls/spor_ekspertene/3803487.html

Utdrag:

"Hos noen mennesker oppstår en rekke følelsesmessige problemer når et forhold blir for nært, trygt og for stabilt. Det kan utløse blant annet manglende seksuell lyst, depresjon, kaotiske tanker og følelser."

[Clue1365380406]

Du beskriver et komplekst problem, som det ikke er så lett å svare på!

Jeg skjønner at det er flere ting som gjør at du tar opp dette nå, og at problemene har kommet tydeligere frem når hun nå har mistet jobben. Dvs at hun setter deg veldig i fokus, og er for avhengig av deg.

Har ingen problemer med å forstå at det er slitsomt å ha så til de grader hovedrollen i en annens liv som det du har fått nå.

Det hun skulle ha gjort nå, er å fokusere mer på seg selv og sine behov. Men det kan jo også hende at hun synes hun har det aldeles utmerket.

Ideelt sett burde hun ha tatt tak i situasjonen, vært aktiv mht å skape seg en større omgangskrets, kommet seg mer ut, brukt tid på noe annet enn å vente på deg.

Har heller ingen problemer med å forstå at du trenger at hun skjenner på deg. Du trenger motstand i forholdet for å vite at du har en likeverdig partner, som kan vise sine meninger. Ellers vet du jo egentlig ikke hvor du har henne og hva hun EGENTLIG mener. Slike du har det, må du føle deg fram. Kanskje tar du også mer hensyn enn nødvendig, fordi du ikke vet hva som er greit for henne og ikke.

Hadde hun satt grenser for deg, hadde du visst hva du hadde å forholde deg til, og du hadde sluppet å ha dårlig samvittighet når du holder på med dine ting.

Slike mennesker er også lett å ta for gitt. Ser at du prøver å IKKE gjøre det, men at du også er klar over tendensen du har til å gjøre det, og at du også får dårlig samvittighet for det.

Problemet er at den eneste du kan forandre på er deg selv! Du kan ikke forandre henne!

Imidlertid har din oppførsel innvirkning på hennes, så ved å være tydelig på hva du mener og hvordan du opplever situasjonen, kan du påvirke henne. Du kan hjelpe henne til å blir mer tydelig overfor deg, og til å få andre ting til å fungere bedre. Men du må gå forsiktig fram, her er det lett å såre!

Personligheten hennes kan ingen endre på, og trives du ikke med den, er dere kanskje for forskjellige.

[heidi1983_965]

Skal hun begynne med noe hobbyer eller noe sånt bare for at du skal få det bra?

Skal hun kjefte på deg bare for at du skal få det bra?

Er hun rolig av seg,-skal hun da begynne å tjase bare for at du skal få det bra?

Er du glad i henne som hun er,eller ønsker du å forme henne sånn at du får det bra?

Syns du skal gå i fra henne,jeg!

Hun fortjener noen som er glad i henne som hun er,og setter pris på henne som hun er!!

Stakkars dama di,som har en sånn utakknemelig fyr;gå i fra henne du..

Da får hun det mye bedre!!

Her er jeg helt enig!

Jenta di høres kjempe snill og god ut. Høres ikke ut som at det finnes noe vondt i henne og hun gjør alt for å tilfredsstille deg.

Også er du utaknemmelig... Høres ikke ut som at du fortjener henne.. Men hva vet jeg, har bare hørt en liten del av den ene siden av saken...

[heidi1983_965]

"Stakkars dama di,som har en sånn utakknemelig fyr;gå i fra henne du.."

Så når hverdagen kommer, rutinelivet blir overveldende, biologien min tar egne og uønskede veier, og arbeidsløshet, minsket omgangskrets, energiunderskudd og dårlig trent selvhevdelse gjør ting bare enda verre, da er din strategi å stikke av fra hele greia under dekke av å være utakknemlig?

Takk for tipset, det er notert i anus.

Til dere andre: Takk for tipsene, de er noterte et helt annet sted. Gode og vonde dager omfatter også vonde dager, og det er godt å få tips og råd om hvordan man får bukt med dem. Men jeg skulle gjerne fått også noen flere innspill på hva jeg kan gjøre med meg selv f.eks. for å klare å gi meg selv nok oppmerksomhet i de situasjonene der det er jeg som skal ha oppmerksomheten, dvs. holde fokus på det jeg holder på med når jeg holder på med det. Klarer jeg dette, kan jeg få mer overskudd til å gi også henne sin fortjente oppmerksomhet, og til og med holde fokus der også.

Jeg ser at min måte å forholde meg til forholdet på er en del av problemet. Men jeg synes ikke at å slå opp er noen konstruktiv løsning. Derfor også spørsmålet "hva gjør folk" når hverdagen innhenter en.

Alle mennesker har sine behov. Og ikke alle behovene kan man undertrykke for sin kjære.

Jeg tror at for at to mennesker skal klare å leve sammen over lengre tid at det trengs de egenskapene jenta di har, tolmodighet osv. Men begge må også klare å sette foten ned å forklare i klartekst hva som forventes og ikke. Dere må vite hvor dere ligger i forhold til hverandre. Hvis dere skal underkue dere selv for å tilfredsstille den andre, så blir jo aldri noen av dere fornøyde. For at dere skal klare å ha noe å tilby hverandre, så må dere klare å ta vare på deres egne behov så vel som hverandres. Så var det hvordan man skal klare å balansere dette.. Det er ikke det letteste som finnes. Jeg er selv i et forhold hvor vi begge har behov for å være fra hverandre. Dette problemet forsøker vi å løse ved å snakke om det. Jeg vet hvor mye trening og kamper har å si for han, og jeg vet at han må bruke endel av "vår" tid på å trene, spille kamper og være med venner ved siden av jobben. Jeg ser hvor glad dette gjør han, og på den måten er han mye bedre å være sammen og har mer å tilby meg når vi er sammen. Jeg har et ganske stort behov for nærhet og oppmerksomhet. Jeg liker å være i sentrum av oppmerksomhet, iallfall hos gutten min. Jeg er endel sammen med venner, fester litt, studerer og jobber, og vi begge føler at vi må ta vare på alt dette for å være bedre sammen som et par. I begynnelsen så synes jeg det var litt sårende når han "ville alt annet enn å være sammen med meg", men det tok ikke lange tiden før jeg så forskjell på han når han heller var med meg i motsetning til når han tilfredsstilte sine egne behov.

Siden jeg er en av de "trengende" jenten, så vil jeg si at det er ikke det at du trener, vil ha tid for deg selv, være med venner osv som er problemet. Det er ikke et problem at dere vil ha et liv utenom oss, men hva dere ikke gjør når dere tilbringer tid sammen.

Da jeg forsto hvor viktig trening, venner, kamper osv er for gutten min, så fortalte jeg han at det er ikke det han gjør som er feil, det er det han ikke gjør. Det er oppmerksomheten vi vil ha da dere er "her".

Jeg vet ikke om det går ann å forstå hva jeg mener her, men jeg har nå forsøkt å hjelpe deg, iallfall kanskje fått igang noen tanker??

Lykke til. Høres ut som du har en flott jente!!

[heidi1983_965]

Løsningen må vel være at hun får litt fart i sitt eget liv, og at du likevel lar henne føle at hun blir verdsatt og elsket ved å gi henne en mindre - men mer konsentrert blanding

Forøvrig så blir jeg litt matt av gutter som klager på at de ikke har nok motstand og at de "trenger" kjeft nå og da. Det er så slitsomt det også, når man først føler man har fått til noe harmonisk noe.

Jeg tror du må la jenta di ha sine behov, det kan du ikke forandre på.

Hvis hun er fornøyd med hvordan livet hennes er, så er jo det vel og bra. Ingen kan få henne til å ha et mer aktivt liv, det er jo ikke for alle. Alle er forskjellige. Ikke sikkert hun har et behov for å være så aktiv, selv om du har det.

Det som er viktig, tror jeg er å kommunisere.

Snakk om dine behov, og fortell henne det du har skrevet her. Det at du forteller henne at hun kan "stå opp for seg selv", er ikke noe negativt at hun får vite. Forhold er for å støtte og styrke hverandre. Du ser at hun ikke står opp for seg selv og ikke klarer å si i fra. Jeg kjenner henne ikke, så du må selv tenke over hva du kan gjøre for å styrke den delen av henne, om hun ønsker det. Er dette først og fremst et problem for henne?

Det er et vanskelig problem du har, og jeg kan forstå at det er frustrerende.

Jeg mener at det er uansett veldig viktig, som jeg har skrevet tidligere, at dere begge tar vare på deres EGNE behov utenom forholdet, også pleie hverandre. Det kan løse mye om dere er klar over hva den andre tenker og føler. Snakk om alt så grundig som mulig. Ikke la det ligge, da kan det veldig lett hope seg opp....