Utgiftsfordeling

[Gjest dyskalkuli]

Hei, hvordan fordeler man utgiftene når den ene tjener 360000 og den andre 240000. Er det et regnestykke som kan brukes slik at den som tjener mest yter mest. Et prosentregnestykke kanskje? Gi gjerne et eksempel.

[skorpionfisken]

Synes dere skal ta utgangspunkt i hva dere får utbetalt, i og med at den som tjener mest sannsynligvis har mest skatt, kanskje har den ene bidragsgjeld eller lignende som begrenser utbetalingene?

Hvis dere eier alt sammen mener jeg at hver skal betale 50% av utgiftene på de formuesgodene (hus/leilighet/bil) dere eier sammen. Dette fordi dere om dere splitter opp skal dele dette 50% etterpå. Om den ene betaler mer på dette enn den andre, kan denne kreve en større andel av gevinsten enn den andre. Hvis en av dere eier noe som den andre ikke eier (særeie), eks hvis dere har hver sine biler eller den ene eier en hytte som den andre ikke eier, skal denne betale på dette selv.

Deretter bør dere ha en fordelingsnøkkel hvor den som har mest utbetalt skal betale mest på slike ting som strøm, forsikringer på fellesting, telefon, mat, aviser, internett osv....

Hvis forholdet utbetalt er som bruttoen 360000/240000 så så er brøken 9/6 (den ene betaler 9 av 15 deler og den andre betaler 6 av 15 deler.

Enkelt sagt, om dere har slike utgifter på for eksempel kr 6000 så betaler den ene kr 3600 (6000/15*9) og den andre kr 2400 (6000/15*6).

[mil1365380270]

Kan dere ikke bare avtale en lik sum, som begge skal ha til eget forbruk, og dele resten av utgiftene?

Hvis den ene eier leilighet/hus, burde dere avtale om den uten, skal få betale seg inn. Det dummeste man gjør, er i alle fall å ende opp med å bruke alle pengene sine på mat, samtidig som den andre betaler ned lånet sitt.

[Gjest hallo da]

Synes dere skal ta utgangspunkt i hva dere får utbetalt, i og med at den som tjener mest sannsynligvis har mest skatt, kanskje har den ene bidragsgjeld eller lignende som begrenser utbetalingene?

Hvis dere eier alt sammen mener jeg at hver skal betale 50% av utgiftene på de formuesgodene (hus/leilighet/bil) dere eier sammen. Dette fordi dere om dere splitter opp skal dele dette 50% etterpå. Om den ene betaler mer på dette enn den andre, kan denne kreve en større andel av gevinsten enn den andre. Hvis en av dere eier noe som den andre ikke eier (særeie), eks hvis dere har hver sine biler eller den ene eier en hytte som den andre ikke eier, skal denne betale på dette selv.

Deretter bør dere ha en fordelingsnøkkel hvor den som har mest utbetalt skal betale mest på slike ting som strøm, forsikringer på fellesting, telefon, mat, aviser, internett osv....

Hvis forholdet utbetalt er som bruttoen 360000/240000 så så er brøken 9/6 (den ene betaler 9 av 15 deler og den andre betaler 6 av 15 deler.

Enkelt sagt, om dere har slike utgifter på for eksempel kr 6000 så betaler den ene kr 3600 (6000/15*9) og den andre kr 2400 (6000/15*6).

Hvorfor skl den som tjener mest betale mest? Fortjener ikke h*n å sitte igjen med litt mer siden h*n har kommet dit at h*n tjener mer?

[skorpionfisken]

Hvorfor skl den som tjener mest betale mest? Fortjener ikke h*n å sitte igjen med litt mer siden h*n har kommet dit at h*n tjener mer?

H*n sitter igjen med mer likevel.

De spurte om en utgiftsnøkkel. Om de vil bruke den er vel opp til dem. Hvis de ville betale 50% av utgiftene hver så hadde de vel ikke spurt.

Det er noe som heter å få etter behov og yte etter evne. Den som får mest utbetalt har større evne til å yte til det felles beste. Ofte er det vel sånn at den som har penger der og da betaler, sånn fungerer det hos oss, og da blir det til at den som har mest utbetalt betaler mest likevel.

[mil1365380270]

Hvorfor skl den som tjener mest betale mest? Fortjener ikke h*n å sitte igjen med litt mer siden h*n har kommet dit at h*n tjener mer?

Hvis man f.eks. har barn, blir det naturlig å dele.

Også har det litt å si hvor lite, den som har minst, har å rutte med.

Dessuten ender det som regel med at den som tjener mest, sponser den som tjener minst, uansett hva planen er.

Tror ikke det er så bra at den ene føler seg økonomisk underlegen i et forhold. Det går ut over resten også.

[Gjest egoistisk å ikke dele med hverandre]

Hvorfor skl den som tjener mest betale mest? Fortjener ikke h*n å sitte igjen med litt mer siden h*n har kommet dit at h*n tjener mer?

Hvis man bor sammen med en venninne / kamerat, så er jeg enig med deg. Men bor man sammen med kjæreste /ektefelle, deler man slik at man "yter etter evne". Da skal man forhåpentligvis leve sammen et langt liv, og det vil være perioder man tjener mer / mindre, eller bidrar på andre måter (hjemme med barn osv). Jeg tjente i mange år mer enn mannen min, han valgte å ta doktorgrad etter endt hovedfag, mens jeg gikk ut i jobb ette endt utdannelse. Da tjente jeg over en halv million, mens han tjente litt over halvparten. Da fordelte vi slik at vi hadde like mye penger å rutte med. Nå, mange år etter, har jeg vært hjemme med barn en stund, mens han tjener ganske bra. Vi deler fortsatt slik at vi har like god / dårlig råd begge to. Når jeg går ut i jobb igjen, aner jeg ikke hvilken jobb / lønn jeg får, uansett om det er mer eller mindre enn mannen min, vet jeg at vi deler likt. Skulle bare mangle.

[petter smart]

Det er flere ting enn bare lønn som kommer inn her. Bl.a. studielån/andre lån, antall år med utdannelse (som gir antall år en vil jobbe) og evt andre faste utgifter.

Den som tjener mest bør betale mer, men dersom det er snakk om mye mer så bør vedkommende få noe igjen for det. F.eks. at den som tjener mest eier 60% av huset. Da betaler vedkommende mer, samtidig som h*n får mer igjen dersom forholdet ryker.

Den som tjener mest bør ha litt mer igjen å rutte med etter at de faste utgiftene er betalt.

Hva som er rettferdig er umulig å si. Jeg ville valgt en ordning med en 55/45 fordeling. Selv om det rent matematisk blir 60/40 dersom en skal dele likt på utgiftene etter betalingsevne.

[Andreas Baader]

Hvis man bor sammen med en venninne / kamerat, så er jeg enig med deg. Men bor man sammen med kjæreste /ektefelle, deler man slik at man "yter etter evne". Da skal man forhåpentligvis leve sammen et langt liv, og det vil være perioder man tjener mer / mindre, eller bidrar på andre måter (hjemme med barn osv). Jeg tjente i mange år mer enn mannen min, han valgte å ta doktorgrad etter endt hovedfag, mens jeg gikk ut i jobb ette endt utdannelse. Da tjente jeg over en halv million, mens han tjente litt over halvparten. Da fordelte vi slik at vi hadde like mye penger å rutte med. Nå, mange år etter, har jeg vært hjemme med barn en stund, mens han tjener ganske bra. Vi deler fortsatt slik at vi har like god / dårlig råd begge to. Når jeg går ut i jobb igjen, aner jeg ikke hvilken jobb / lønn jeg får, uansett om det er mer eller mindre enn mannen min, vet jeg at vi deler likt. Skulle bare mangle.

Hvorfor skal det være så mye anderledes i forhold til andre mennesker?

"Hvis man bor sammen med en venninne / kamerat, så er jeg enig med deg. Men bor man sammen med kjæreste /ektefelle, deler man slik at man "yter etter evne"."

[Gjest presisering]

Hvorfor skal det være så mye anderledes i forhold til andre mennesker?

"Hvis man bor sammen med en venninne / kamerat, så er jeg enig med deg. Men bor man sammen med kjæreste /ektefelle, deler man slik at man "yter etter evne"."

Jeg skrev om forhold man antar / ønsker skal vare livet ut. Da vet man at det vil komme perioder hvor den ene, ofte for forholdets / familiens beste, vil være uten inntekt i perioder, eller at slike "investeringer" man gjør for familien, vil slå ut som redusertre inntekter / karriereutvikling i perioder.

At mannen min ble med til utlandet i to år når jeg fikk ett oppdrag der, da var han uten inntekt denne perioden. Eller at jeg tok et års ekstra permisjon uten lønn, da sønnen vår var syk.

I tillegg til vanlige situasjoner som svangerskap og barselpermisjon osv.

[Andreas Baader]

Jeg skrev om forhold man antar / ønsker skal vare livet ut. Da vet man at det vil komme perioder hvor den ene, ofte for forholdets / familiens beste, vil være uten inntekt i perioder, eller at slike "investeringer" man gjør for familien, vil slå ut som redusertre inntekter / karriereutvikling i perioder.

At mannen min ble med til utlandet i to år når jeg fikk ett oppdrag der, da var han uten inntekt denne perioden. Eller at jeg tok et års ekstra permisjon uten lønn, da sønnen vår var syk.

I tillegg til vanlige situasjoner som svangerskap og barselpermisjon osv.

Jeg spurte hvorfor "yte etter evne"-prinsippet skal være så mye anderledes overfor andre mennesker enn den nærmeste familie?

[Gjest presisering]

Jeg spurte hvorfor "yte etter evne"-prinsippet skal være så mye anderledes overfor andre mennesker enn den nærmeste familie?

I et sosialdemokratisk samfunn fungerer det jo til en viss grad slik da.

I et kommunistisk samfunn var jo idealet at det skulle fungere slik 100%, men det har vel ikke vist seg å fungere i praksis selv om det er en fin tanke.

De fleste av oss trenger noe mer stimuli for å yte litt ekstra, at noe av overskuddet tilfaller oss selv, hvis ikke gidder mange ikke å yte mer enn det aller nødvendigste.

Det som tilfaller våre nærmeste, er for mange av oss likestilt med at det tilfaller oss selv, derfor er det greit å sponse barn, ektefeller osv. Men hvis jeg alltid måtte dele alt jeg tjente ekstra i overtidsarbeid med naboen min, slik at han fikk like mye som meg, ville jeg kanskje ikke giddet å jobbe overtid for å få hjulene til å gå rundt.

Så det har vel med personlighet og politisk overbevisning å gjøre?