Gjest Agenda Skrevet 16. juni 2004 Del Skrevet 16. juni 2004 Skjønner at jeg kanskje burde si litt mer om meg selv.Går i psykiatrisk gruppeterapi, og der har jeg fått høre fra terapeutene f.eks. sånt som:"Nå er det lenge siden den mørke siden av deg har vært fremme"og "Nå hører jeg minst tre forskjellige som snakker på en gang"....Lider av sterk angst og depresjoner,men nå lurer jeg på om jeg er dissosiativ eller rett og slett har en splittet personlighet.Når jeg spør om dette får jeg til svar at de ikke har gitt meg den diagnosen.Føler selv at jeg forandrer meg stadig, og etter disse før omtalte utsagnene er jeg begynt å bli veldig obs på det.Kaqn f. eks ikke avtale noe frem i tiden, for jeg vet jo ikke hvordan jeg har det da. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Agenda Skrevet 16. juni 2004 Del Skrevet 16. juni 2004 Siden ingen andre ser ut til å svare meg får jeg gjøre det sjøl.....Kjære Agenda! Ikke ta alt så tungt.Selv om du er forvirret ang din personlighet,er det mye flott i verden: Soloppganger Havet Fuglekvitter En hånd og holde i!! Måneskinn En god film Barnelatter Blomster osv.osv Ikke vær lei deg. Jeg bryr meg ) 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Bugge1365380662 Skrevet 16. juni 2004 Del Skrevet 16. juni 2004 Hei.Tror ikke du skal trekke de slutningen at folk ikke bryr seg om deg og innlegget ditt,men det er et vanskelig område du er inne på,og mange føler seg nok både litt hjelpeløse og kunnskapsløse i forhold til å svare deg. Jeg synes igjen at du skal gi uttrykk for at det er ting i gruppepsykiatrien som gjør deg forvirret,og at de svarene du får ikke gjør det noe bedre.At de sier de hører flere stemmer hos deg kan bety så mye.Alt fra at nå er den barnlige, infantile stemmen der,nå den rasjonelle voksne osv. Men målet med terapien kan umulig være at du bare skal gå rundt og være forvirret.Du får prøve å ta en ny runde med dem. Ellers kan du søke litt på dissosiative lidelser og se hva som kommer opp. Det er et stort og vanskelig område synes jeg.Lykke til! Vennlig hilsen bugge 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Agenda Skrevet 16. juni 2004 Del Skrevet 16. juni 2004 Hei.Tror ikke du skal trekke de slutningen at folk ikke bryr seg om deg og innlegget ditt,men det er et vanskelig område du er inne på,og mange føler seg nok både litt hjelpeløse og kunnskapsløse i forhold til å svare deg. Jeg synes igjen at du skal gi uttrykk for at det er ting i gruppepsykiatrien som gjør deg forvirret,og at de svarene du får ikke gjør det noe bedre.At de sier de hører flere stemmer hos deg kan bety så mye.Alt fra at nå er den barnlige, infantile stemmen der,nå den rasjonelle voksne osv. Men målet med terapien kan umulig være at du bare skal gå rundt og være forvirret.Du får prøve å ta en ny runde med dem. Ellers kan du søke litt på dissosiative lidelser og se hva som kommer opp. Det er et stort og vanskelig område synes jeg.Lykke til! Vennlig hilsen bugge Kjære Bugge! Det var skjønt å få et svar! og jeg er helt enig med deg at det kanskje ble et vanskelig tema. Forstår det! Fikk også et svar om å søke på DOL:Nå ble jeg glad nå!! ) Takk! 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest nicksie Skrevet 16. juni 2004 Del Skrevet 16. juni 2004 Siden ingen andre ser ut til å svare meg får jeg gjøre det sjøl.....Kjære Agenda! Ikke ta alt så tungt.Selv om du er forvirret ang din personlighet,er det mye flott i verden: Soloppganger Havet Fuglekvitter En hånd og holde i!! Måneskinn En god film Barnelatter Blomster osv.osv Ikke vær lei deg. Jeg bryr meg ) Ikke så værst et svar til seg selv :-) Du, hva med å spørre dem om diagnosen de har satt slik at du får vite den? Så trenger du ikke å bekymre deg for noe du ev. ikke har osv. Kom på en ting fra skoledagene, det er kanskje en dum assosiasjon, men sier den likevel: Jo, kan godt huske hvordan frøken fortalte at det var kommet lus på skolen. Og hvordan omtrent alle barna, også de som ikke hadde lus, begynte å klø seg i hodet. Særlig mange hender i hodene kløende var det da frøkena begynte å fortelle om disse små og hvordan de så ut.... Vel, poenget m denne lille "avhopperen" var at noen ganger kan man kanskje reagerer som man har ditt eller datt, selv om man ikke har det. Splittet personlighet har vært diskutert litt her inne før, og NHD sier han ikke har hatt en pasient m slik type problematikk i sin praksis. Det er altså en veldig sjelden diagnose. Derfor kom jeg med denne assosiasjonen min.... Om du skjønner. Er det stemmer i deg som taler? Hvem føler du at du er? Det kan godt være at et du kan ta en liten titt lenger ned i tråden, der skal det stå noe om dissasosiasjon. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Agenda Skrevet 16. juni 2004 Del Skrevet 16. juni 2004 Ikke så værst et svar til seg selv :-) Du, hva med å spørre dem om diagnosen de har satt slik at du får vite den? Så trenger du ikke å bekymre deg for noe du ev. ikke har osv. Kom på en ting fra skoledagene, det er kanskje en dum assosiasjon, men sier den likevel: Jo, kan godt huske hvordan frøken fortalte at det var kommet lus på skolen. Og hvordan omtrent alle barna, også de som ikke hadde lus, begynte å klø seg i hodet. Særlig mange hender i hodene kløende var det da frøkena begynte å fortelle om disse små og hvordan de så ut.... Vel, poenget m denne lille "avhopperen" var at noen ganger kan man kanskje reagerer som man har ditt eller datt, selv om man ikke har det. Splittet personlighet har vært diskutert litt her inne før, og NHD sier han ikke har hatt en pasient m slik type problematikk i sin praksis. Det er altså en veldig sjelden diagnose. Derfor kom jeg med denne assosiasjonen min.... Om du skjønner. Er det stemmer i deg som taler? Hvem føler du at du er? Det kan godt være at et du kan ta en liten titt lenger ned i tråden, der skal det stå noe om dissasosiasjon. Det har jeg prøvd på lenge Å spørre dem om diagnosen min,da sier de:"Er det så viktig med en dianose?" Hittil har jeg latt meg stoppe av det. Er litt feig antar jeg. Men jeg skulle ønske at de kunne skjønne at det ER viktig for meg. MVH Agenda 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest -Agenda Skrevet 16. juni 2004 Del Skrevet 16. juni 2004 Ikke så værst et svar til seg selv :-) Du, hva med å spørre dem om diagnosen de har satt slik at du får vite den? Så trenger du ikke å bekymre deg for noe du ev. ikke har osv. Kom på en ting fra skoledagene, det er kanskje en dum assosiasjon, men sier den likevel: Jo, kan godt huske hvordan frøken fortalte at det var kommet lus på skolen. Og hvordan omtrent alle barna, også de som ikke hadde lus, begynte å klø seg i hodet. Særlig mange hender i hodene kløende var det da frøkena begynte å fortelle om disse små og hvordan de så ut.... Vel, poenget m denne lille "avhopperen" var at noen ganger kan man kanskje reagerer som man har ditt eller datt, selv om man ikke har det. Splittet personlighet har vært diskutert litt her inne før, og NHD sier han ikke har hatt en pasient m slik type problematikk i sin praksis. Det er altså en veldig sjelden diagnose. Derfor kom jeg med denne assosiasjonen min.... Om du skjønner. Er det stemmer i deg som taler? Hvem føler du at du er? Det kan godt være at et du kan ta en liten titt lenger ned i tråden, der skal det stå noe om dissasosiasjon. Jeg hører ikke stemmer, men derimot har jeg mange tanker, en slags kamp inni meg om hvilke tanker jeg skal følge.Dette foregår daglig. og tapper meg for krefter. Og... jeg vet faktisk ikke hvem jeg er.Noen ganger sterk,noen ganger svak,noen ganger pratsom, noen ganger klarer jeg nesten ikke å snakke(jeg overdriver ikke)osv. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
cathlin Skrevet 16. juni 2004 Del Skrevet 16. juni 2004 Jeg hører ikke stemmer, men derimot har jeg mange tanker, en slags kamp inni meg om hvilke tanker jeg skal følge.Dette foregår daglig. og tapper meg for krefter. Og... jeg vet faktisk ikke hvem jeg er.Noen ganger sterk,noen ganger svak,noen ganger pratsom, noen ganger klarer jeg nesten ikke å snakke(jeg overdriver ikke)osv. hei! Er det deg? Jeg husker at du skrev her for en tid tilbake. Hvordan går det? Unnskyld at jeg sniker inn i tråden. Hvordan er det når du ikke kan snakke? Sånn har jeg det også noen ganger. Hvilke tanker er det snakk om? Lurer på om det kan kalles tankekjør e.l, men er ikke sikker. Håper du får en diagnose. mvh 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 17. juni 2004 Del Skrevet 17. juni 2004 Jeg er generelt skeptisk til behandlere med et slikt vokabular. Du må i hvert fall ikke tolke utsagnene deres diagnostisk. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
frosken Skrevet 17. juni 2004 Del Skrevet 17. juni 2004 Denne typer utsagn vil f.eks. ofte komme fra terapeuter som f.eks. har deltatt i gestaltterapi-utdannelse eller andre typer gruppeterapi som var vanlig å delta i også for friske mennesker på 70-80-tallet. Denne typen ting vil man i slike grupper si til også de som overhodet ikke oppfyller kriteriene for en psykiatrisk diagnose. Du kan selvfølgelig spørre lederne om dette med diagnose, men kanskje har de faktisk ikke utredet hver enkelt deltager med tanke på å sette en spesifikk diagnose. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
mariex Skrevet 17. juni 2004 Del Skrevet 17. juni 2004 hei! Er det deg? Jeg husker at du skrev her for en tid tilbake. Hvordan går det? Unnskyld at jeg sniker inn i tråden. Hvordan er det når du ikke kan snakke? Sånn har jeg det også noen ganger. Hvilke tanker er det snakk om? Lurer på om det kan kalles tankekjør e.l, men er ikke sikker. Håper du får en diagnose. mvh Kjære Cathlin! Ja, det er meg. Har hatt en veldig vanskelig tid bak meg med innleggelse osv.Det går heldigvis bedre nå.Ble så glad da jeg så at du spurte etter meg. Syns det var lenge siden du har vært inne på forumet.Du spør meg hvordan jeg har det når jeg ikke klarer å snakke. Hva skal jeg si? Det er som om hjernen min er tom...må leite etter ord...pluss at det interesserer meg ikke i det hele tatt. Vil bare ha fred.I slike perioder føler jeg meg helt utslitt hvis jeg prøver å føre en samtale... Klem fra meg. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
cathlin Skrevet 17. juni 2004 Del Skrevet 17. juni 2004 Kjære Cathlin! Ja, det er meg. Har hatt en veldig vanskelig tid bak meg med innleggelse osv.Det går heldigvis bedre nå.Ble så glad da jeg så at du spurte etter meg. Syns det var lenge siden du har vært inne på forumet.Du spør meg hvordan jeg har det når jeg ikke klarer å snakke. Hva skal jeg si? Det er som om hjernen min er tom...må leite etter ord...pluss at det interesserer meg ikke i det hele tatt. Vil bare ha fred.I slike perioder føler jeg meg helt utslitt hvis jeg prøver å føre en samtale... Klem fra meg. Hei. Jeg har hatt det slik at alt plutselig blir forandret, som jeg faller inn i en mørk verden, og hodet blir tomt og det er vanskelig å snakke og reagere. Vet ikke hva det heter. Men skulle ønske du fikk en ordentlig utredning og god behandling. Får du det? Det var hyggelig å se deg igjen! Godt at du er ute fra sykehuset. mvh 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
mariex Skrevet 17. juni 2004 Del Skrevet 17. juni 2004 Hei. Jeg har hatt det slik at alt plutselig blir forandret, som jeg faller inn i en mørk verden, og hodet blir tomt og det er vanskelig å snakke og reagere. Vet ikke hva det heter. Men skulle ønske du fikk en ordentlig utredning og god behandling. Får du det? Det var hyggelig å se deg igjen! Godt at du er ute fra sykehuset. mvh Når jeg har dette med "tomt hode" er det som jeg er i min egen verden, som om det er en usynlig vegg mellom meg og resten av verden.En slags uvirkelighetsfølelse, men ikke skremmende.Jeg bare registrerer følelsen. Nå skal jeg slutte i gruppen og begynne hos psykiater. Der skal jeg prøve kognitiv terapi.Er spent på hvordan det går.Håper du har det bra. Klem Mariex 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
cathlin Skrevet 17. juni 2004 Del Skrevet 17. juni 2004 Når jeg har dette med "tomt hode" er det som jeg er i min egen verden, som om det er en usynlig vegg mellom meg og resten av verden.En slags uvirkelighetsfølelse, men ikke skremmende.Jeg bare registrerer følelsen. Nå skal jeg slutte i gruppen og begynne hos psykiater. Der skal jeg prøve kognitiv terapi.Er spent på hvordan det går.Håper du har det bra. Klem Mariex Da er jeg ganske sikker på at det er dissosiasjon. Følelsen av å falle ut og bli tom. Jeg kan også føle forvirring og lure på hvem jeg er, hvis jeg snakker med noen f.eks. kan jeg høre stemmen min utenfra og bli forvirret av at jeg ikke kjenner at det er "meg". Leste om dette for en tid tilbake, tror det ligner på noe som het derealisering, en uvirkelighetsfølelse. Tror disse tilstandende kan henge sammen. Har hørt at kognitiv terapi er veldig virksomt og kjempebra mot mye: ) Jeg prøver å jobbe kognitivt med meg selv, prøver å tenke klart og henge fast ved hva som er logisk og "fornuftig", det går ikke alltid, men men, det blir bedre. Så bra at du skal til psykiater, tror de er veldig flinke med diagnoser i tillegg til terapi. Lykket til! mvh 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
mariex Skrevet 17. juni 2004 Del Skrevet 17. juni 2004 Da er jeg ganske sikker på at det er dissosiasjon. Følelsen av å falle ut og bli tom. Jeg kan også føle forvirring og lure på hvem jeg er, hvis jeg snakker med noen f.eks. kan jeg høre stemmen min utenfra og bli forvirret av at jeg ikke kjenner at det er "meg". Leste om dette for en tid tilbake, tror det ligner på noe som het derealisering, en uvirkelighetsfølelse. Tror disse tilstandende kan henge sammen. Har hørt at kognitiv terapi er veldig virksomt og kjempebra mot mye: ) Jeg prøver å jobbe kognitivt med meg selv, prøver å tenke klart og henge fast ved hva som er logisk og "fornuftig", det går ikke alltid, men men, det blir bedre. Så bra at du skal til psykiater, tror de er veldig flinke med diagnoser i tillegg til terapi. Lykket til! mvh På meg virker du som en person som er veldig flink(god) til å jobbe med deg selv. Opp-og nedturer javel,men du drar deg selv opp etter håret og gir ikke opp.Flott gjort! Så forresten et råd du fikk fra eval for en stund siden,det gjaldt c-vitamin mot for mye stress.Har du prøvd det? Jeg har begynt med det fra i dag fordi jeg føler meg så "over"stressa det meste av tiden. Ha det bra!) Klem 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest nicksie Skrevet 17. juni 2004 Del Skrevet 17. juni 2004 Jeg hører ikke stemmer, men derimot har jeg mange tanker, en slags kamp inni meg om hvilke tanker jeg skal følge.Dette foregår daglig. og tapper meg for krefter. Og... jeg vet faktisk ikke hvem jeg er.Noen ganger sterk,noen ganger svak,noen ganger pratsom, noen ganger klarer jeg nesten ikke å snakke(jeg overdriver ikke)osv. Hei igjen, Agenda! Og takk for svarreplikken. Nå ga du litt mer utfyllende informasjon. Det du sier med alle tankene du fylles av og slitet med hvem av dem du skal følge, betyr det da (om jeg har forstått rett) at du har vansker med å ta valg. Å velge er tidkrevende og tappende for deg. Det neste du skriver om at du ikke vet hvem du er, og at du "skifter", setter jeg i sammenheng med det øvrige du skriver. Du føler deg noen ganger sterk, noen ganger svak. Dette kan henge sammen med at din selvbilde varierer.I noen settinger som du mestrer, er du sterk. I andre situasjoner, føler du deg mer "ute på viddene" og svak. Når du føler deg bra og sterk, er du utadvendt og sosial. Når du føler deg liten og svak, trekker du deg tilbake og er særdeles kortfattett. Denne tosidigheten og ambivalensen gjør deg usikker. Du lurer på hvem du er, t.o.m. går det så langt at du tenker mye på om du kan ha flere personligheter (multippel personlighet). Ut ifra det du skriver kommer det klart frem at det er tale om ulike sider av deg som kommer til uttrykk! Jeg antar at du særlig på grunn av begrepsbruken til gruppeterapeutene har blitt særdeles usikker. Men du kan nok trygt berolige deg med at man må ta de ordene de bruker der "med en klype salt" (dvs. i hvert fall ikke sluke dem rått og bokstavlig). 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
cathlin Skrevet 17. juni 2004 Del Skrevet 17. juni 2004 På meg virker du som en person som er veldig flink(god) til å jobbe med deg selv. Opp-og nedturer javel,men du drar deg selv opp etter håret og gir ikke opp.Flott gjort! Så forresten et råd du fikk fra eval for en stund siden,det gjaldt c-vitamin mot for mye stress.Har du prøvd det? Jeg har begynt med det fra i dag fordi jeg føler meg så "over"stressa det meste av tiden. Ha det bra!) Klem Syns det går veldig opp og ned, i et øyeblikk kan jeg være positiv og fokusert og et par timer senere sitter jeg på gulvet og gråter og taster nummeret til kirkens sos på telefonen fordi jeg "tror" jeg holder på å bli gal eller dø. Men hva skulle jeg snakket med dem om..? og jeg er så dårlig til det: ) Må smile når jeg tenker på hvordan det skifter, tankene og påvirkningene sett i et humoristisk perspektiv. Eval er veldig flink på kosthold og vitaminer. Har så vidt begynt med c-vitamin. Og prøver tran. Det er bevis at det virker mot depresjon tror jeg (omega 3), og at medisin tas bedre opp i kroppen. Ellers er det andre matvarer som også kan virke "berolignede", vet ikke om du har sett henne skrive om det før, for eksempel fisk framfor kjøtt, og salat framfor sukker. Det kan motvirke stress. Har en teori om at (mørk) sjokolade også virker mot det meste; ) mvh 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Agenda Skrevet 18. juni 2004 Del Skrevet 18. juni 2004 Hei igjen, Agenda! Og takk for svarreplikken. Nå ga du litt mer utfyllende informasjon. Det du sier med alle tankene du fylles av og slitet med hvem av dem du skal følge, betyr det da (om jeg har forstått rett) at du har vansker med å ta valg. Å velge er tidkrevende og tappende for deg. Det neste du skriver om at du ikke vet hvem du er, og at du "skifter", setter jeg i sammenheng med det øvrige du skriver. Du føler deg noen ganger sterk, noen ganger svak. Dette kan henge sammen med at din selvbilde varierer.I noen settinger som du mestrer, er du sterk. I andre situasjoner, føler du deg mer "ute på viddene" og svak. Når du føler deg bra og sterk, er du utadvendt og sosial. Når du føler deg liten og svak, trekker du deg tilbake og er særdeles kortfattett. Denne tosidigheten og ambivalensen gjør deg usikker. Du lurer på hvem du er, t.o.m. går det så langt at du tenker mye på om du kan ha flere personligheter (multippel personlighet). Ut ifra det du skriver kommer det klart frem at det er tale om ulike sider av deg som kommer til uttrykk! Jeg antar at du særlig på grunn av begrepsbruken til gruppeterapeutene har blitt særdeles usikker. Men du kan nok trygt berolige deg med at man må ta de ordene de bruker der "med en klype salt" (dvs. i hvert fall ikke sluke dem rått og bokstavlig). Du har veldig mye rett i det du skriver,også det at jeg ikke må sluke det terapeutene sier rått.Jeg har gått i gruppen i flere år og har selv vært fortvilet fordi jeg skifter sånn i følelser.Har sagt der mange ganger:"jeg vet ikke hvem jeg er!" Og når de nå har kommet med slike utsagn som jeg skrev,har jeg fått en bekreflelse på at jeg oppfører meg som om jeg har flere identiteter, men når jeg spør sier de bare at de ikke har gitt meg den diagnosen.Så derfor blir jeg forvirret Agenda er et nytt nick jeg tok.Heretter kommer jeg til å undertegne med Mariex. mvh 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
mariex Skrevet 18. juni 2004 Del Skrevet 18. juni 2004 Syns det går veldig opp og ned, i et øyeblikk kan jeg være positiv og fokusert og et par timer senere sitter jeg på gulvet og gråter og taster nummeret til kirkens sos på telefonen fordi jeg "tror" jeg holder på å bli gal eller dø. Men hva skulle jeg snakket med dem om..? og jeg er så dårlig til det: ) Må smile når jeg tenker på hvordan det skifter, tankene og påvirkningene sett i et humoristisk perspektiv. Eval er veldig flink på kosthold og vitaminer. Har så vidt begynt med c-vitamin. Og prøver tran. Det er bevis at det virker mot depresjon tror jeg (omega 3), og at medisin tas bedre opp i kroppen. Ellers er det andre matvarer som også kan virke "berolignede", vet ikke om du har sett henne skrive om det før, for eksempel fisk framfor kjøtt, og salat framfor sukker. Det kan motvirke stress. Har en teori om at (mørk) sjokolade også virker mot det meste; ) mvh Håper følelsene dine stabiliserer seg etterhvert! Hva du skal snakke med Kirkens SOS om? Du skal selvfølgelig snakke om det du er redd for"at du holder på å bli gal eller at du hølder på og dø"! Det er vel derfor de er der?! Syns du skulle snakke med dem når du har det sånn.Klem 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
cathlin Skrevet 18. juni 2004 Del Skrevet 18. juni 2004 Håper følelsene dine stabiliserer seg etterhvert! Hva du skal snakke med Kirkens SOS om? Du skal selvfølgelig snakke om det du er redd for"at du holder på å bli gal eller at du hølder på og dø"! Det er vel derfor de er der?! Syns du skulle snakke med dem når du har det sånn.Klem Det er sant. Ønsker deg en god helg! Håper det går bra med den nye terapien og alt. Sees. mvh 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.