Søvnproblemer (og litt mer)

[nellika]

Hei gode medmennesker,

Jeg lurer på om noen av dere har noen kommentarer eller råd til meg ang. noen psykiske problemer som jeg sliter veldig med nå.

I hovedsak klarer jeg ikke å kontrollere søvnrytmen min. Jeg sover og står opp på alle døgnets timer, ofte med flere timers avvik fra dag til dag. Noen ganger legger jeg meg kl. 08:00, andre ganger står jeg opp på samme tidspunkt. Noen ganger sover jeg i fire timer, andre ganger i fjorten timer.

Jeg hører så mange stemmer når jeg skal til å legge meg. Altså, dette er "tankestemmer” og kommer som oftest ovenifra eller fra bakhodet mitt. Det er gjerne disse tankestemmene som holder meg våken. De sier så mye tull. Faktisk noe av det mest barnslige, usammenhengende og tullete jeg hører. Blir kvalm av det. Vrir meg rundt i sengen og sier de skal holde kjeft. Men DE hører ikke på MEG.

For fire timer siden tok jeg 4 mg Rohypnol ved selvmedisinering (anbefalt dose er visstnok 0.5 mg), og jeg veier ikke spesielt mye. Jeg ble så avslappet og trett av det, og litt svimmel også. Alt føles sa behagelig og mykt! Tekstiler, huden min, og håret mitt. Jeg gikk rett til sengs og trodde jeg skulle få sove godt, men nei! Psyken min henger ikke med. Jeg får bare ikke sove.

Dagene er så fryktelig tomme. Jeg kjeder meg, og finner ikke på noen ting jeg kan eller tør gjøre. Vil bare være alene. Skjærer meg opp og hører litt på musikk.

Jeg vil så gjerne ha hjelp, men jeg vil ikke til lege. Vil ikke "inn i psykiatrien". Det er jo så mange andre mennesker der ute som trenger hjelp mer enn meg. Dessutten vil jeg klare meg selv, og er egentlig frisk, slik jeg ser det. Jeg er vel bare en holdningsløs og mislykket person som syter for det minste.

[Gjest ibreg]

Det er mulig du sover bedre på anbefalt dosering enn på overdosering av sovemiddelet. Hvis du vil komme tilbake i rytme,bestem et tidspunkt som er det seineste du skal stå opp på hver dag, og hold deg våken gjennom dagen. Du kan kanskje få noe hjelp av medikamenter hvis du går til lege, Vallergan er kanskje tryggest og best for å få deg til å sove gjennom heile natta.

[mariex]

Du skriver at du har dårlig søvnrytme,du vil bare være alene og du skjærer deg opp!!

Kjære deg du trenger noen å snakke med. I aller høyeste grad!

Håper ikke du driver å doper deg på sovetabletter,for da kommer du ikke ut av noen ting...Søk hjelp fortest mulig.Lykke til!

mvh

Mariex

[nellika]

Du skriver at du har dårlig søvnrytme,du vil bare være alene og du skjærer deg opp!!

Kjære deg du trenger noen å snakke med. I aller høyeste grad!

Håper ikke du driver å doper deg på sovetabletter,for da kommer du ikke ut av noen ting...Søk hjelp fortest mulig.Lykke til!

mvh

Mariex

Hei mariex!

Takk for svaret!

Jeg verken har, tør eller vil snakke med noen personlig. Dessuten vil jeg sikkert bare angre på at jeg fikk noeo psykiatrisk diagnose når jeg blir eldre. Hva slags hjelp gjenstår da?

Det hres sikkert så alvorlig ut å skjære seg opp, men det er ikke det for min del. Det er skjønnhet i det, som fyller litt av tomheten inne i meg, for en stund.

Jeg doper meg vel ikke hvis jeg tar sovemedisin for å sove og slippe å høre tankestemmer? Jeg er ikke en som doper seg. Drikker ikke alkohol engang (liker det ikke).

[mariex]

Hei mariex!

Takk for svaret!

Jeg verken har, tør eller vil snakke med noen personlig. Dessuten vil jeg sikkert bare angre på at jeg fikk noeo psykiatrisk diagnose når jeg blir eldre. Hva slags hjelp gjenstår da?

Det hres sikkert så alvorlig ut å skjære seg opp, men det er ikke det for min del. Det er skjønnhet i det, som fyller litt av tomheten inne i meg, for en stund.

Jeg doper meg vel ikke hvis jeg tar sovemedisin for å sove og slippe å høre tankestemmer? Jeg er ikke en som doper seg. Drikker ikke alkohol engang (liker det ikke).

Godt å høre at du ikke bruker sovemedisin til annet enn det du skal.Syns du skulle prøve å snakke med en fagperson,så kunne du forhåpentligvis finne roen uten å skade deg selv.Forresten: det er ingen skam å ha en psykiatrisk diagnose.

mvh

Mariex

[nellika]

Det er mulig du sover bedre på anbefalt dosering enn på overdosering av sovemiddelet. Hvis du vil komme tilbake i rytme,bestem et tidspunkt som er det seineste du skal stå opp på hver dag, og hold deg våken gjennom dagen. Du kan kanskje få noe hjelp av medikamenter hvis du går til lege, Vallergan er kanskje tryggest og best for å få deg til å sove gjennom heile natta.

Hei ibreg!

Takk for svaret!

Jeg skal prøve litt lavere doser, og se om det hjelper.

Saken er at det både ofte er FRYKTELIG vanskelig for meg å stå opp, og andre ganger vil jeg bare sove hele dagen fordi jeg trives bedre mye i drømmeverdenen. Får også søvnanfall midt på dagen.

Jegvil ikke til lege, og tror ikke det vil hjelpe heller.Det er da så mange andre mennesker som VIRKELIG trenger hjelp, istedet for meg.

[nellika]

Godt å høre at du ikke bruker sovemedisin til annet enn det du skal.Syns du skulle prøve å snakke med en fagperson,så kunne du forhåpentligvis finne roen uten å skade deg selv.Forresten: det er ingen skam å ha en psykiatrisk diagnose.

mvh

Mariex

Det er sikkert ingen skam å ha en psykiatrisk diagnose. Jeg ville aldri mene det. Men jeg orker ikke engang tanken på å vise noen så mxe tillit som det kreves av meg hvis jeg skulle fortelle en annen person om problemene mine. Dessuten blir jeg sikkert bare avvist med beskjed om å skjerpe meg, få meg noen venner, og ikke misbruke velferdssystemet med barnslig sutring.

Jaja... Du må vel syntes at jeg er en temmelig håpløs person å diskutere med.

[Gjest hvordan det er]

Du spør etter gode råd, men det er ikke så godt å vite hva man skal si når du så bastant avviser å oppsøke hjelpeapparatet. Det er heller ikke helt klart hva du ønsker hjelp med. På den ene siden klager ud over dårlig døgnrytme, men på den andre siden sier du at foretrekker å sove, så da er det kanskje ikke så realistisk at du har motivasjon til å normalisere døgnrytmen din. Jeg har inntrykk av at du ikke jobber(?), så da er det kanskje heller ikke en nødvendighet i den henseende.

Jeg har opplevd veldig mye av det samme som deg, varierende døgnrytme, stemmer ved innsovning, selvsakding. Både stemmene og selvskadingen er det nå slutt på, men jeg har fortsatt problemer med å sovne inn. Jeg har heller ikke noen vanlig jobb hvor jeg må være et bestemt sted til bestemte klokkeslett, så sånn sett går det greit.

I motsetning til deg har jeg tidligere fått behandling. Om det virker kommer veldig an på om du møter en god behandler eller ikke. Av tre behandlere møtte jeg én god, men hun flyttet desverre. Jeg avsluttet terapien hos neste behandler, da vi ikke kom noen vei. Generelt har jeg liten tiltro til psykiatrien, i hvert fall den offentlige. Det er nok riktig som du sier, man kan realistisk sett ikke forvente å få noen god hjelp. Men man kan jo få sovepiller o.l., og hvis man er svært heldig kan man møte en god behnadler, sannsynligvis gjør man det ikke. Alternativ behandling er en mulighet, det samme med yoga og meditasjon. Men uansett vil ingenting av dette virke hvis du ikke selv ønsker å forandre deg. (Dvs: yoga og meditasjon vil nok virke bare du gjør det, uansett om du har noe tro på det eller ikke.)

Jeg ønsker deg alt godt videre, uansett hva du velger å gjøre.

[Gjest nicksie]

Dine vansker er beskrevet ved : Å ta 8 ganger så høy dose av sovetabletter, , selvskading, tiltaksløshet og å høre stemmer. Hvorfor i all verden vil du ikke gjøre en innsats for deg selv? Hva vil du med livet ditt? Å bara bagatellisere for deg selv nå og sitte på en hvilepute, gjør bare at vanskene dine befester seg ytterligere og i hvert fall ikke blir til det bedre av seg selv.

[mariex]

Det er sikkert ingen skam å ha en psykiatrisk diagnose. Jeg ville aldri mene det. Men jeg orker ikke engang tanken på å vise noen så mxe tillit som det kreves av meg hvis jeg skulle fortelle en annen person om problemene mine. Dessuten blir jeg sikkert bare avvist med beskjed om å skjerpe meg, få meg noen venner, og ikke misbruke velferdssystemet med barnslig sutring.

Jaja... Du må vel syntes at jeg er en temmelig håpløs person å diskutere med.

Nei,jeg syns ikke du er en vanskelig person å diskutere med, men skjønner at du har det vondt enten du vil innrømme det eller ikke.Får inntrykk av at du er veldig redd for å bli avvist. Jeg har hatt mange behandlere men har til dags dato aldri blitt kalt for "sutreguri".Ta sjansen å oppsøk en behandler,der fins flere gode behandlere enn vi tror!

mvh

Mariex

[Bugge1365380662]

Hei ibreg!

Takk for svaret!

Jeg skal prøve litt lavere doser, og se om det hjelper.

Saken er at det både ofte er FRYKTELIG vanskelig for meg å stå opp, og andre ganger vil jeg bare sove hele dagen fordi jeg trives bedre mye i drømmeverdenen. Får også søvnanfall midt på dagen.

Jegvil ikke til lege, og tror ikke det vil hjelpe heller.Det er da så mange andre mennesker som VIRKELIG trenger hjelp, istedet for meg.

Hvorfor tror du andre mennesker trenger mer hjelp fra helsevesenet enn deg? Tenk grundig over dette.

Det er et fenomen som heter motstand i terapi,at man av ulike årsaker vegrer seg for terapi eller fremgang i terapien. Har du mindre problemer enn andre? Er du mindre verd til å få hjelp enn andre? Bruker du dette for deg selv for å slippe å ta tak i et problem? Du har det jo ikke godt!

Ingen kan si at ikke du fortjener på lik linje med oss andre sjansen til hjelp fra helsevesenet for å få et bedre liv.Men DU må ta initiativet.Søvnproblem kan løses på mange måter, men deler du det ikke med en lege gir du h*n ikke sjansen til å finne gode alternativer for deg.Og i mange tilfeller er søvnproblemer bare symptomer på andre ting du kanskje kunne fått hjelp med.Du har ikke så mye å tape på å prøve og komme ut av denne vonde sirkelen,slik at du kan få et bedre liv.

Vennlig hilsen bugge.

[Gjest syple]

Hei ibreg!

Takk for svaret!

Jeg skal prøve litt lavere doser, og se om det hjelper.

Saken er at det både ofte er FRYKTELIG vanskelig for meg å stå opp, og andre ganger vil jeg bare sove hele dagen fordi jeg trives bedre mye i drømmeverdenen. Får også søvnanfall midt på dagen.

Jegvil ikke til lege, og tror ikke det vil hjelpe heller.Det er da så mange andre mennesker som VIRKELIG trenger hjelp, istedet for meg.

Du får la tanken på lege synke. Veit du grunnen til at du sliter med søvnrytmen? Det kan jo være du kan få greie på det det og deretter få riktig hjelp. Dumt å slite med noe som det finnes hjelp mot

[nellika]

Du får la tanken på lege synke. Veit du grunnen til at du sliter med søvnrytmen? Det kan jo være du kan få greie på det det og deretter få riktig hjelp. Dumt å slite med noe som det finnes hjelp mot

Jeg vet ikke egentlig hvorfor søvnrytmen min er så tli de grader forkrøplet. Tror ikke noe er skjedd med hodet mitt. Det hele er nok helt og holdent min egen skxld, fordi jeg har mistet meg selv slik jeg var før, og mislykkes i å opprettholde en sunn psykisk helse.

Ja, jeg skal la tanken om å gå til lege synke.

Beste ønsker,

[frosken]

Hva er det meningenen at du skal drive med på dagtid? Skole eller jobb?

Aktivitet på dagtid vil hjelpe til med å normalisere døgnrytmen din.

Du sier du ikke vil "inn i psykiatrien", men dersom din egen beskrivelse av deg selv og ditt liv stemmer med virkeligheten, så er du allerede godt på vei til å bli "psykiatrisk" i ordets mest negative forstand.

Du vet at dersom du ikke klarer å få mer orden på livet ditt, så trenger du å oppsøke hjelp. Hvor det er mest nærliggende å søke hjelp, er noe avhengig av hvor gammel du er.

Les gjennom det du selv har skrevet i denne tråden, og tenk etter om det er sånn du vil være også i fremtiden. Hvem skal i såfall forsørge deg?

[nellika]

Hvorfor tror du andre mennesker trenger mer hjelp fra helsevesenet enn deg? Tenk grundig over dette.

Det er et fenomen som heter motstand i terapi,at man av ulike årsaker vegrer seg for terapi eller fremgang i terapien. Har du mindre problemer enn andre? Er du mindre verd til å få hjelp enn andre? Bruker du dette for deg selv for å slippe å ta tak i et problem? Du har det jo ikke godt!

Ingen kan si at ikke du fortjener på lik linje med oss andre sjansen til hjelp fra helsevesenet for å få et bedre liv.Men DU må ta initiativet.Søvnproblem kan løses på mange måter, men deler du det ikke med en lege gir du h*n ikke sjansen til å finne gode alternativer for deg.Og i mange tilfeller er søvnproblemer bare symptomer på andre ting du kanskje kunne fått hjelp med.Du har ikke så mye å tape på å prøve og komme ut av denne vonde sirkelen,slik at du kan få et bedre liv.

Vennlig hilsen bugge.

Hei bugge, og mange takk for svar! Du virker som en veldig klok og sympatisk person.

Jeg vet at helsevesenet kanskje er den delen av samfunnet som bærer tyngst last, og vil nødig belaste det med ytteqrlere tyngde som det søppelmennesket jeg er.

De ressursene som kunne vært brukt til å rydde opp i mine selvforskyldte, og sikkert innbilte psykiske problemer, burde heller verdt brukt på et godt menneske som virkelig trenger det.

Jeg kan ikke påstå at jeg har det alldeles forferdelig nå, men jeg syntes ikke at livet mitt er godt eller givende.men savner et betydningsfulltliv: med glede, følelse av tilhørlighet blant andre mennesker og konroll over min egen psyke.Men ensomhet er men ensomhet er kanskje noe av det jeg verdsetter mest. Tomhet! Det er ordet som beskriver nin psyke best.

[nellika]

Nei,jeg syns ikke du er en vanskelig person å diskutere med, men skjønner at du har det vondt enten du vil innrømme det eller ikke.Får inntrykk av at du er veldig redd for å bli avvist. Jeg har hatt mange behandlere men har til dags dato aldri blitt kalt for "sutreguri".Ta sjansen å oppsøk en behandler,der fins flere gode behandlere enn vi tror!

mvh

Mariex

Avvisning eller nedvurdering takler jeg ikke. Derfor tør jeg jeg ikke gå på skole, ske jobb, eller bli kjent med noen.

[nellika]

Du spør etter gode råd, men det er ikke så godt å vite hva man skal si når du så bastant avviser å oppsøke hjelpeapparatet. Det er heller ikke helt klart hva du ønsker hjelp med. På den ene siden klager ud over dårlig døgnrytme, men på den andre siden sier du at foretrekker å sove, så da er det kanskje ikke så realistisk at du har motivasjon til å normalisere døgnrytmen din. Jeg har inntrykk av at du ikke jobber(?), så da er det kanskje heller ikke en nødvendighet i den henseende.

Jeg har opplevd veldig mye av det samme som deg, varierende døgnrytme, stemmer ved innsovning, selvsakding. Både stemmene og selvskadingen er det nå slutt på, men jeg har fortsatt problemer med å sovne inn. Jeg har heller ikke noen vanlig jobb hvor jeg må være et bestemt sted til bestemte klokkeslett, så sånn sett går det greit.

I motsetning til deg har jeg tidligere fått behandling. Om det virker kommer veldig an på om du møter en god behandler eller ikke. Av tre behandlere møtte jeg én god, men hun flyttet desverre. Jeg avsluttet terapien hos neste behandler, da vi ikke kom noen vei. Generelt har jeg liten tiltro til psykiatrien, i hvert fall den offentlige. Det er nok riktig som du sier, man kan realistisk sett ikke forvente å få noen god hjelp. Men man kan jo få sovepiller o.l., og hvis man er svært heldig kan man møte en god behnadler, sannsynligvis gjør man det ikke. Alternativ behandling er en mulighet, det samme med yoga og meditasjon. Men uansett vil ingenting av dette virke hvis du ikke selv ønsker å forandre deg. (Dvs: yoga og meditasjon vil nok virke bare du gjør det, uansett om du har noe tro på det eller ikke.)

Jeg ønsker deg alt godt videre, uansett hva du velger å gjøre.

Hei hvordan det er!

Ja, problemer er nettopp at jeg ikke kan sove når jeg vil eller bør, og ikke kan motstå det i motsatt tilfelle. Jeg mener ikke å bastant avvise helsevesenet. Jeg har bare så forskjellige problemr med å oppsøke det. Vet eller tror ikke om jeg behøver proffesjonell hjelp, sliter med skamfølelse og er redd for å bli avvist.

Jeg jobber ikke. Går (eller gikk) på skole, men sluttet etterhvert med det. Var mer fraværende enn tilstede. Jeg er helt håpløs, ieg vet det

Ellers takk for mange gode råd!

[Gjest hvordan det er]

Hei hvordan det er!

Ja, problemer er nettopp at jeg ikke kan sove når jeg vil eller bør, og ikke kan motstå det i motsatt tilfelle. Jeg mener ikke å bastant avvise helsevesenet. Jeg har bare så forskjellige problemr med å oppsøke det. Vet eller tror ikke om jeg behøver proffesjonell hjelp, sliter med skamfølelse og er redd for å bli avvist.

Jeg jobber ikke. Går (eller gikk) på skole, men sluttet etterhvert med det. Var mer fraværende enn tilstede. Jeg er helt håpløs, ieg vet det

Ellers takk for mange gode råd!

Kanskje du kjenner deg igjen i noe på denne siden (det gjør jeg):

http://groups.msn.com/schizotypal/general.msnw

[nellika]

Hva er det meningenen at du skal drive med på dagtid? Skole eller jobb?

Aktivitet på dagtid vil hjelpe til med å normalisere døgnrytmen din.

Du sier du ikke vil "inn i psykiatrien", men dersom din egen beskrivelse av deg selv og ditt liv stemmer med virkeligheten, så er du allerede godt på vei til å bli "psykiatrisk" i ordets mest negative forstand.

Du vet at dersom du ikke klarer å få mer orden på livet ditt, så trenger du å oppsøke hjelp. Hvor det er mest nærliggende å søke hjelp, er noe avhengig av hvor gammel du er.

Les gjennom det du selv har skrevet i denne tråden, og tenk etter om det er sånn du vil være også i fremtiden. Hvem skal i såfall forsørge deg?

Hei frosken og mange takk for svar.

Jeg pleide å gå på skole, men var mer borte enn tilstede, så og si. Jeg bør vel ha en jobb nå, men føler at det er så mye jeg må rydde opp i før jeg kan fungere igjen.Jeg liker egentlig ikke så godt å være sammen med andre mennesker.Blir veldig fort stresset og tankestemmene presser seg på. Verden blir så innviklet. Skjønner ikke hva andre sier når det er så mye annet som stjeler oppmerksomheten min.

Jeg prøver å være i litt aktivitet om dagen (gå tur, rydde, male,etc.), men syntes det mste er tungvint og kjedelig. Jeg står opp på et tilfeldig tidspunk, og tenker: "Æsj! Solskinn idag igjen, gleder meg til jeg får sove igjen." Er faktisk mye mer tilfreds når det er grått og mørkt ute. Dagene mine er liksom bare kjedelig dødtid mellom når jeg sover.

Jeg klarer kanskje ikke gi et sant bilde av meg selv hvis du mener jeg iferd med å bli psykiatrisk i negativ forstand (sinnsyk/gal?). Det er klart for meg selv at jeg er frisk, selvom jeg har ltt problemer, somsikkert ikke er så anderledes eller mer alvorlig enn alle andres. Jeg er bare for svak og umoden til å takle dem.

Jeg tror at hvis jeg lar litt tid gå, så vil jeg bli sterk nok til å takle livets problemerr selv. Det som ikke dreper meg gjør meg sterkere, ikkesant? Tiden er nok min beste og reneste hjelp. DEN vil alltid være der, frakte problemene mine inn i glemselen og gi meg styrke.

Beste ønsker,

[nellika]

Dine vansker er beskrevet ved : Å ta 8 ganger så høy dose av sovetabletter, , selvskading, tiltaksløshet og å høre stemmer. Hvorfor i all verden vil du ikke gjøre en innsats for deg selv? Hva vil du med livet ditt? Å bara bagatellisere for deg selv nå og sitte på en hvilepute, gjør bare at vanskene dine befester seg ytterligere og i hvert fall ikke blir til det bedre av seg selv.

nicksie, takk for svar.

Det er ikke nødvendigvis så alvorlig som det kanskje høres ut når man leser det om en man ikke kjenner. Det er vel ikke så uvanlig for andre å ha det slik av og til, heller. Alle har vel "falt og slått seg" en eller flere ganger.

Jeg orker ikke gjøre noen særlig innsats, og synes ikke jeg er verdig en innsats fra andre. At jeg spiser, dusjer, og pusser tenner er den største jnnsatsen jeg orker å gjøre for meg selv.

Jeg vet overhodet ikke hva jeg vil med livet mitt, men jeg tenker ikke så mye over det, egentlig.

Jeg tror at vanskene mine vil forsvinne med tiden. De kom av seg selv, så da kan de vel gå av seg selv også, mener jeg.