Sliten og negative tanker

[freydis]

Hei

Jeg er i trettiårene og føler meg ikke bra. Jeg har to småbarn og jeg var ganske tidlig ute i jobb etter siste fødsel. Jeg er en leder i ganske krevende jobb. Jeg begynte å bli veldig stresset over jobben min og til slutt var jeg så stresset at jeg glømte å spise og sov veldig dårlig. De siste par månedene har jeg vært sykemeld fra jobben min og jobber delvis nå. I det siste har jeg følt meg veldig sliten, jeg føler meg ganske tom og likegyldig. Jeg kvier meg for å gå på jobb og har ingen lyst til å gjøre noe som helst. Jeg har ofte denne ønsken om å forsvinne litt borte fra alt dette (barnestell, husarbeid og jobb), føler at jeg trenger fred og ro. Legen min har henvist meg til psykiater og nå sitter jeg bare og venter på brev i posten. Men jeg har blitt utålmodig og jeg føler meg ofte så aleine. Jeg vil gjerne høre fra noen eller snakke med noen som har liknende følelser. Jeg har hatt sånn ,,nedturer" før hvor jeg går rundt med nagative tanker om meg selv men jeg har også hatt oppturer hvor jeg føler at jeg kan klare alt. Jeg vet at det er enkelte personer i familien min som har diagnosen bipolar II og jeg lurer på om jeg har det eller om jeg er bare deprimert. Jeg har aldri følt så langt nede som jeg er nå. Jeg har lyst på å gjøre noe med det men hvor lenge må jeg vente. Det er ikke noe kjekt å bli sittande og ventende når man føler seg sånn dårlig.

[Gjest lei_av_alt]

Hei!

Føler med deg, er i samme situasjon selv, både med depresjon, og med bipolare i familien.

Mitt råd, la det gå en uke fra i dag, og er det ikke spor til bedring, få deg sovepiller, stemningsstabiliserende piller, samt en hund / katt el hvis du liker dyr =)

Lykke til!

[Gjest lotus7]

Hei,det virker som du har god innsikt når du ser at du trenger hjelp.

Første steget er å innse akkurat det.

Jeg er bipolar 2 selv,og har lært masse om meg selv etter jeg fikk diagnosen.Og det er som du sier,det hjelper å snakke med noen som er i lik situasjon som deg selv.

Håper du kommer til hos psykriateren uten at du må vente lenge.Og at du får de svarene som du trenger å få svar på.

[freydis]

Hei,det virker som du har god innsikt når du ser at du trenger hjelp.

Første steget er å innse akkurat det.

Jeg er bipolar 2 selv,og har lært masse om meg selv etter jeg fikk diagnosen.Og det er som du sier,det hjelper å snakke med noen som er i lik situasjon som deg selv.

Håper du kommer til hos psykriateren uten at du må vente lenge.Og at du får de svarene som du trenger å få svar på.

Takk for støtten. Jeg virkelig trengte den. Jeg fikk mitt første angst anfall i natt, har sovet dårlig og vært på legevakte i dag morgens. Det var en kjempe skummel opplevelse. Har fått beroligende medesiner, Sobril. Håper at det hjelper noe.

Hilsen

[Gjest ambivalencia]

Nå er jeg på gyngende grunn, her - men...kanskje du rett og slett er sliten og utbrent? Det er forferdelig slitsomt å både ha jobb og små barn - og ofte synes man ikke mannen skjønner noe, heller - om man har mann, da.

Det er ingen tvil om at det du hadde trengt nå, er en "mamma", en husmor, som står der klar med middagen når du kommer fra jobb, som går en tur med ungene så du får tid for deg selv, og som bare gir og gir, ikke krever noe av deg! Ikke sant?

Kanskje er du like sinna på ungenes far som jeg var, også - men ikke turde kjenne etter - fordi jeg var redd for konsekvensene om jeg ble sinna på ham. Tenk om han gikk! Tenk om jeg må flytte! Masse slike småting som er skremmende realiteter når man er sliten og ikke klarer mer!

I tillegg har du altså muligheten for bipolar lidelse i familien. Du har det sannelig ikke greit!

Så derfor håper jeg du får en skikkelig psykiater som kan hjelpe deg gjennom dette. Og avlastning med barna. Selv ville jeg naturligvis ikke ha avlastning fra barna mine - jeg hadde jo vond samvittighet for å være på jobb og så være så sliten etterpå - at å sende dem bort sto for meg som enda verre!

Jeg tror rett og slett du er sliten - og det er ikke noe rart at du er det! Jeg tror du er en veldig god mor og en god leder på jobben - men at det nå er din tur til å passe på deg selv! Kanskje mange år siden sist?

Så lykke til! Ikke vær "flink pike", men forsøk å få den hvilen du trenger. For det trenger du - helt sikkert!

Stor klem til deg!

[tusseline]

Enig med det andre har skrevet her, at det virker som om du er sliten og utbrent. - Det er kanskje ikke så rart, med krevende jobb, barn, hus og hjem? Ikke uvanlig, heller Håper at du snart får den hjelpen du trenger!