Gå til innhold

er redd for å ta lappen. bør jeg presse meg selv til å gjøre det?


Gjest redd for å ta lappen

Anbefalte innlegg

Gjest redd for å ta lappen

alle i min familie maser om at jeg må ta lappen. jeg er 23 nå men er livredd for å kjøre. fikk helt angst av øvelseskjøringen med faren min. jeg er så utrolig redd for at jeg skal krasje med noe eller noen. Men er det slik at jeg bare bør presse meg til det ytterste og trosse frykten eller er det tross alt best å la være. hva synes dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Trenger du lappen da?

Ingen vits å presse seg selv til noe man egentlig ikke vil - og attpåtil bruke tusenvis av kroner i prosessen - dersom man ikke MÅ.

mvh

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt å ha lappen.Jeg angrer for at jeg ikke tok den. Har ei datter som er 26 år nå og nettopp begynt, har ikke hatt interesse før, men alle sa hun burde begynne. Hun synes det er SÅ gøy. Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har nettopp tatt lappen. Jeg er nå 25 år. Da jeg var 16 år øvelseskjørte faren min med meg og det syntes jeg ikke noe om. Da syntes jeg det var skummelt.

Nå mange år senere begynte jeg å ta lappen og øvelseskjøre igjen. Jeg var fast bestemt på at jeg IKKE skulle øvelseskjøre med faren min og det tror jeg var et lurt valg.

Jeg fant en annen rolig person som ville øvelseskjøre med meg, Vi ble enig om at vi ikke skulle øve på mer enn det kjørelæreren hadde lært meg, På den måten fikk jeg lære meg ting i rett tempo og dermed ble det aldri så skummelt å kjøre bil at jeg ikke turte å sette meg bak rattet.

Lykke til med kjøringa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ganske upraktisk å ikke ha lappen.

Skal du ta den, må det være for at du selv vil. For øvrig er jeg enig med alle som mener du bør. ;-) Men da kan de jo sponse deg.

Det finnes kjørelærere som er spesialisert på folk som har tatt skrekken som deg. Du er ikke alene om problemet. Heller ikke med problemet om at det ikke funka så godt med faren din som instruktør.

Når du begynner: Ikke tenk at du skal kjøre ut i trafikken. Bare tenk på at du skal starte bilen å få den til å gå litt fremover, eller hva du måtte få beskje om å gjøre. Kjørlæreren har eget sett med brems og clutch. Det er hans/hennes ansvar at det går bra.

Mange har klart dette før deg. Så hvorfor skulle ikke dette gå?

Lykke til!

mvh

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjør som magefølelsen sier. Dersom du tror sjøl du blir en elendig sjåfør, er det kanskje like greit å la være? Dersom du ikke er avhengig av bil der du bor, dah. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjør som magefølelsen sier. Dersom du tror sjøl du blir en elendig sjåfør, er det kanskje like greit å la være? Dersom du ikke er avhengig av bil der du bor, dah. :)

Man kan kun stole på magefølelsen i slike tilfeller dersom man har en realistisk selvoppfatning. Dersom man generelt har en dårlig selvfølelse, så vil man ofte undervurdere sin egen evne til å lære nye ferdigheter.

Det er ikke de mest bråkjekke 18-åringene som nødvendigvis blir de beste sjåførene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lotus-Or.

Øvelseskjøring med foreldre kan være en skremmende affære. Du er nok ikke den eneste som har fått skrekken etter det. Øvelseskjøring med en profesjonell sjåførlærer er en helt annen sak. Hvis alt annet skjærer seg kan han/hun ta kontroll over bilen med sitt eget pedalsett, om nødvendig også vri på rattet. En sjåførlærer er nok også mye roligere enn foreldre ofte er. Du får en rolig forklaring av hva du skal gjøre, hva du skal passe på, og du trenger ikke gå fortere frem enn at du føler at du mestrer det du allerede har lært. Bare vær åpen med sjåførlæreren.

Men et annet spørsmål er om du bør ta lappen. Det må være din egen avgjørelse. Trenger du førerkort der du bor? Eller er det greit å komme seg rundt med kollektivtransport? Å ta førerkort er en dyr affære. Har du mulighet til å kjøpe deg bil når du er ferdig? Eller mulighet til å låne en bil relativt hyppig? Hvis ikke er det kanskje bedre å vente. Kjører du ikke på en stund rett etter at du har fått lappen kan du lett glemme det du har lært.

Lykke til med avgjørelsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Øvelseskjøring med foreldre kan være en skremmende affære. Du er nok ikke den eneste som har fått skrekken etter det. Øvelseskjøring med en profesjonell sjåførlærer er en helt annen sak. Hvis alt annet skjærer seg kan han/hun ta kontroll over bilen med sitt eget pedalsett, om nødvendig også vri på rattet. En sjåførlærer er nok også mye roligere enn foreldre ofte er. Du får en rolig forklaring av hva du skal gjøre, hva du skal passe på, og du trenger ikke gå fortere frem enn at du føler at du mestrer det du allerede har lært. Bare vær åpen med sjåførlæreren.

Men et annet spørsmål er om du bør ta lappen. Det må være din egen avgjørelse. Trenger du førerkort der du bor? Eller er det greit å komme seg rundt med kollektivtransport? Å ta førerkort er en dyr affære. Har du mulighet til å kjøpe deg bil når du er ferdig? Eller mulighet til å låne en bil relativt hyppig? Hvis ikke er det kanskje bedre å vente. Kjører du ikke på en stund rett etter at du har fått lappen kan du lett glemme det du har lært.

Lykke til med avgjørelsen.

Jeg ser på lappen som en del av grunnutdannelsen og mener den burde vært lagt inn som en del av videregående skole.

Utsetter man å ta lappen blir det som regel bare vanskeligere å dyrere. Den dagen man plutselig trenger den, tar det veldig lang tid. Og da er det press.

Man kan altdis låne / leie biler for å holde kjøringen ved like.

Særlig for jenter kan det bli seigt å ta lappen det øyeblikket de får seg type som har både lappen og bil. Har ikke selvtilliten vært dårlig før, blir den det ofte da.

Ta lappen jo før jo heller.

Hva er vel deiligere enn å gjennomføre noe man trodde man ikke klarte?

mvh

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser på lappen som en del av grunnutdannelsen og mener den burde vært lagt inn som en del av videregående skole.

Utsetter man å ta lappen blir det som regel bare vanskeligere å dyrere. Den dagen man plutselig trenger den, tar det veldig lang tid. Og da er det press.

Man kan altdis låne / leie biler for å holde kjøringen ved like.

Særlig for jenter kan det bli seigt å ta lappen det øyeblikket de får seg type som har både lappen og bil. Har ikke selvtilliten vært dårlig før, blir den det ofte da.

Ta lappen jo før jo heller.

Hva er vel deiligere enn å gjennomføre noe man trodde man ikke klarte?

mvh

Hvorfor i all verden skal man absolutt ha lappen? Har man mulighet bør man kjøre kollektivt. Jeg kjenner nesten ingen som har lappen jeg. En venninne av meg har og en kamerat av datteren min. Og så har jeg lappen sjøl da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor i all verden skal man absolutt ha lappen? Har man mulighet bør man kjøre kollektivt. Jeg kjenner nesten ingen som har lappen jeg. En venninne av meg har og en kamerat av datteren min. Og så har jeg lappen sjøl da.

Fordi det i dette landet i veldig mange tilfeller er upraktisk eller umulig å ikke ha. Den er nyttig selv om man ikke bruker den så ofte. Man kan for eksempel ikke fritt velge hvor man vil bo om man ikke har lappen. Reelle kollektivtilbud finnes kun sentralt i de største byene. Man kan heller ikke fritt velge barnehage / skole til ungene.

Fordi mange jenter/damer som utsetter det for lenge til slutt synes det er en for stor baug å komme over å ta den.

Fordi du kan dra på bilferie med ungene. Fordi du ikke trenger å spørre noen om å kjøre deg hver gang du skal et ærend som krever bil. Det holder å låne / leie bil.

Fordi mange jobber forutsetter lappen.

Jeg kjenner ingen som angret på at de tok lappen, men haugevis som angrer på at de lot det være, særlig damer.

Når man er ung og fri og frank, med få økonomiske forpliktelser er det gunstigste tidspunktet å ta lappen. Tenk deg å ta lappen når du er i full jobb, og har ektefelle og barn.

Å ikke ha lappen er i det lange løp veldig hemmende.

Å la være å ta lappen pga skrekkopplevelser, er noe man nesten garantert vil angre på. Det er mye bedre å komme over skrekken fortest mulig.

Det er ofte ikke noen større sammenheng mellom unge (potensielle) sjåførers selvtillit og deres kjøreferdigheter. Det at man er redd og usikker betyr ikke at man vil bli en dårlig sjåfør.

Dessuten er det veldig sundt at man tar noen utfordringer og overvinner seg selv iblant.

mvh

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest umatuma

Slike som deg burde ikke presses ut i trafikken. Du vil bare skape farlige situasjoner for deg og andre.

Jeg har selv vært i samme situasjon. Er i dag fremdeles lykkelig syklist/fotgjenger!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg synes du skal prøve! Finn en kjørelærer som er rolig og sympatisk, og du vil kanskje bli overrasket over å finne ut at det er ganske gøy å kjøre bil:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slike som deg burde ikke presses ut i trafikken. Du vil bare skape farlige situasjoner for deg og andre.

Jeg har selv vært i samme situasjon. Er i dag fremdeles lykkelig syklist/fotgjenger!

Når man ikke har prøvd å lære å kjøre bil, så kan man vel heller ikke vite hvorvidt man vil bli en god sjåfør eller ikke?

Kan ikke se at det finnes noe grunnlag for å hevde at en som før hun har kommet i gang med kjøreopplæring er engstlig skal bli en dårlig sjåfør!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes du skal prøve! Finn en kjørelærer som er rolig og sympatisk, og du vil kanskje bli overrasket over å finne ut at det er ganske gøy å kjøre bil:-)

Sånn som O ?

LOL, jeg har ikke lært av ham altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Pl@ymaker

Kjeftende pappaer har skremt flere øvelseskjørere enn deg! Prøv en kjørelærer, det går nok bedre. de KAN det der, og du får ikke kjeft!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva gjorde han? Hylte og kjeftet?

Du satt jo i hans bil og er hans unge, så det er kanskje ikke en smart kombinasjon. Tipper du hadde vært mye tryggere og roligere sammen med en kjørelærer i en kjøreskole-bil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest trassasa

Det du beskriver er ikke uvanlig i det hele tatt.

Jeg var også kjemperedd for å kjøre bil. Har hatt mareritt fra jeg var liten om å kjøre bil, ikke kunne styre, bremse etc. Mang en kjøretime endte med at jeg begynte å gråte. Så måtte jeg og kjørelærer bare kjøpe kaffe og ta en røyk for å roe ned.

Han sa at jeg var langt fra det verste tilfellet han hadde hatt. (sikkert bare trøst, men i så fall funket det)

Kom meg i alle fall gjennom det og er i dag en glad sjåfør som er veldig glad i å kjøre bil. Selv om det tok 40 kjøretimer eller noe slikt... Kan jeg så kan du også. Det er ikke så farlig når man først kommer i gang.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...