Gå til innhold

Tap av personlighet og selvtillit!


slingrius

Anbefalte innlegg

Jeg har en samboer som for tre mnd. siden fikk et sammenbrudd på jobben og har nå vært sykemeldt siden den gang. Vi har alle trodd at sammenbruddet kom pga. utbrenthet.

Etter at han begynte å gå til psykolog, viser det seg at det er verre enn som så. Han sier at han har mistet sin personlighet og selvtillit og ikke lenger vet hvem han er. At det har gått opp for han at han har gått hele livet sitt og trodd at han har vært en annen enn den han er i dag. Han sier han trenger å bygge opp selvtilliten og må finne seg selv.

Det virker som han blir mer og mer deprimert. Humøret hans svinger veldig. Når han er hjemme sammen med meg er han ofte stille, avvisende og innesluttet, mens når vi er sammen med familie eller venner, er det som om han tar på seg en maske og er den sprudlende personen han var før sammenbruddet.

Her om dagen fortalte han meg at han ville at jeg skulle flytte ut igjen for en periode. Han måtte klare dette alene og ville ikke ha noe hjelp fra meg, enda han så at jeg prøvde så godt jeg kunne. Han orket ikke å forholde seg til meg oppe i alt dette. Han så også at jeg ikke hadde det særlig godt.

(Rett etter sammenbruddet ville han også at jeg skulle flytte ut fordi han trengte tid for seg selv. Jeg flyttet ut i tre uker og kom tilbake når han begynte å savne meg.I frustrasjon over alt som skjedde, gikk jeg for å snakke med fastlegen min, han ble sint over måten samboeren min hadde taklet problemet på, og mente at hvis det skulle være noe håp for han og oss, så burde vi håntere dette sammen.)

Jeg har spurt han om han vil gå til terapi sammen, men det vil han ikke. Han vil heller ikke gå på antidepresive.

Han vil ikke snakke med meg om problemet sitt, så jeg vet lite om hva som foregår oppe i hodet hans og jeg vet heller ikke hvordan jeg kan hjelpe. Er det best for oss begge at jeg flytter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hva har du selv lyst til å gjøre?

Du minner meg litt om denne her ; )

Hvor mange psykoanalytikere må til for å skru i en lyspære?

-Vel, hva mener du selv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du minner meg litt om denne her ; )

Hvor mange psykoanalytikere må til for å skru i en lyspære?

-Vel, hva mener du selv?

Bra vri :)

Den opprinnelige lyder slik (best på engelsk pga. flertydigheten i change):

How many psychiatrists does it take to change a light bulb?

Awnser: Only one, but the light bulb must want to change.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bra vri :)

Den opprinnelige lyder slik (best på engelsk pga. flertydigheten i change):

How many psychiatrists does it take to change a light bulb?

Awnser: Only one, but the light bulb must want to change.

Å vel, det finnes da flere varianter av denne:

Hvor mange *psykologer* trengs for å skifte en lyspære?

a) Én, men lyspæra må ville det selv.

B) Ingen. Lyspæra vil skifte seg selv når den er klar for det.

c) Bare én, men det tar ni konsultasjoner.

eller:

Hvor mange *psykiatere* trengs for å skifte en lyspære?

a) Hvor lenge har du hatt denne fantasien?

B) Hvorfor må lyspæra nødvendigvis skiftes?

c) Én, dersom hun finner diagnosen i ICD-10

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du minner meg litt om denne her ; )

Hvor mange psykoanalytikere må til for å skru i en lyspære?

-Vel, hva mener du selv?

Poenget med spørsmålet mitt er at vedkommende spør om hva som vil være den beste løsningen uten å gi uttrykk for sine egne ønsker og følelser mht samboerskap eller ikke. Hvordan kan vi andre mene noe om hva som er best for henne uten at hun sier noe om hva hun selv føler?

Et samboerskap må vel være basert på at det er godt for begge parter - i det minste i det lange løp?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Poenget med spørsmålet mitt er at vedkommende spør om hva som vil være den beste løsningen uten å gi uttrykk for sine egne ønsker og følelser mht samboerskap eller ikke. Hvordan kan vi andre mene noe om hva som er best for henne uten at hun sier noe om hva hun selv føler?

Et samboerskap må vel være basert på at det er godt for begge parter - i det minste i det lange løp?

Du, jeg skjønte poenget med spørsmålet, men det er bare SÅ typisk en psykoanalytiker å spørre på denne måten. Og du gjør det ganske ofte ; )

Men det var ikke vondt ment denne lyspærevitsen da. Ble bare litt flirfull jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du, jeg skjønte poenget med spørsmålet, men det er bare SÅ typisk en psykoanalytiker å spørre på denne måten. Og du gjør det ganske ofte ; )

Men det var ikke vondt ment denne lyspærevitsen da. Ble bare litt flirfull jeg.

Jeg synes ofte det er mer interessant at folk uttrykker hva de selv tenker om sin egen situasjon - enn hva jeg og andre måtte mene :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva har du selv lyst til å gjøre?

Jeg føler at hvis dette forholdet skal ha noe framtid i det hele tatt, så er det best at jeg holder meg vekk en stund. Jeg har jo selvfølgelig mest lyst til å være i nærheten av ham hele tiden, men når jeg innerst inne vet at han har lyst til å være alene, så gjør det så vondt innvendig.

Jeg tror vi har større sjans til å finne tilbake til hverandre hvis jeg gir han litt tid alene, enn om jeg er der fordi jeg har lyst til det selv. Jeg tror da det vil ta lengere tid før han blir frisk.

Enig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å vel, det finnes da flere varianter av denne:

Hvor mange *psykologer* trengs for å skifte en lyspære?

a) Én, men lyspæra må ville det selv.

B) Ingen. Lyspæra vil skifte seg selv når den er klar for det.

c) Bare én, men det tar ni konsultasjoner.

eller:

Hvor mange *psykiatere* trengs for å skifte en lyspære?

a) Hvor lenge har du hatt denne fantasien?

B) Hvorfor må lyspæra nødvendigvis skiftes?

c) Én, dersom hun finner diagnosen i ICD-10

Som sagt så vil jeg ikke flytte, men akkurat nå føler jeg det er best både for meg og ham. Det jeg er redd for er å la ham være alene og at vi aldri finner tilbake til hverandre. Men det er vel en risk jeg må ta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du, jeg skjønte poenget med spørsmålet, men det er bare SÅ typisk en psykoanalytiker å spørre på denne måten. Og du gjør det ganske ofte ; )

Men det var ikke vondt ment denne lyspærevitsen da. Ble bare litt flirfull jeg.

Hva slags diagnose vil dere sette på samboeren min og hva innebærer dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler at hvis dette forholdet skal ha noe framtid i det hele tatt, så er det best at jeg holder meg vekk en stund. Jeg har jo selvfølgelig mest lyst til å være i nærheten av ham hele tiden, men når jeg innerst inne vet at han har lyst til å være alene, så gjør det så vondt innvendig.

Jeg tror vi har større sjans til å finne tilbake til hverandre hvis jeg gir han litt tid alene, enn om jeg er der fordi jeg har lyst til det selv. Jeg tror da det vil ta lengere tid før han blir frisk.

Enig?

Stol på din egen følelse! Jeg tror jeg ville ha tenkt det samme som deg :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...