Jeg har mistet lysten på samboeren

[fei1365380229]

"men om muskelbunter som trener timesvis på helsestudio hver dag kan ha så mye mellom ørene kan vel diskuteres :)"

Du har helt rett i at man blir dum når man får muskler. Som alle vet fungerer jo kroppen sånn at hjerneceller, IQ og EQ (kall det hva du vil), selvfølgelig må vike plass for overrarmsmuskler og en godt trent brystkasse.

Når det er sagt kan man i ny og ne bruke innlegg her som en nogenlunde grei mal i forhold til personens intelligens og ikke minst kunnskap.

Innrømmer gjerne at jeg har fordommer mot folk med kaktuser mellom armene

[Gjest Wita]

Jo, for holdningen hans lyser gjennom innleggene (les både ovenfor og nedenfor).

Tror du virkelig at hun, som bor sammen med denne kroppsfanatikeren, ikke har forstått at hun ikke "når opp" til det han forventer?

Etter syv år, får man tåle at man sier fra til hverandre. På en hyggelig måte riktignok.

Jeg sier fra til mannen min når jeg synes kakespisingen hans begynner å synes godt på han. Min ambisjon er ha samme mann resten av livet,og jeg må være ærlig og si at jeg heller ikke tenner på flesk. Noe få kilo er greit (Vi går begge opp og ned 3-4 kilo), men det går an si ifra før det plutselig er blitt 20 kilo.

Da blir det mye vanskeligere å sparke seg selv i ræva. Kiloene kan føles uoverkommelig, og det går ut over psyken.Jeg tipper det er det som har skjedd med jenta nå.

[fei1365380229]

Hu er faktisk veldig flott.

Hun er ikke for tynn, men veldig veltrent.

Har sett henne på Sats mange ganger.

Oki dok! Grete Waitz var/er også veltrent, men jeg syns nå hun er for tynn .

Det er godt vi er forskjellige, noen liker tynne, noen med former, noen liker tykke mennesker, muskelbunter og noen klarer å se forbi alt det der og se hva som finnes bak fasaden.

[Gjest Wita]

Oki dok! Grete Waitz var/er også veltrent, men jeg syns nå hun er for tynn .

Det er godt vi er forskjellige, noen liker tynne, noen med former, noen liker tykke mennesker, muskelbunter og noen klarer å se forbi alt det der og se hva som finnes bak fasaden.

Jeg liker også mye forskjellig.

Jeg har ingen problemer med å se på overvektige mennesker.

Men jeg vil gjerne at min kjæreste ikke skal være kraftig overvektig, fordi det vil gå ut over lysten min. Er det så rart da?

Noen få kilo opp og ned bryr jeg meg ikke noe om.

Jeg er faktisk ikke så veldig kroppsfiksert,men jeg synes det er viktig å ta vare på seg selv. Da mener jeg ikke at man behøver løpe på helsestudio 7 dager i uka.

[Sør]

"At man veier 72 kg er faktisk ikke det samme som at man har sluttet å ta vare på kroppen."

Nei det er det selvfølgelig ikke, mange som veier det og bærer vekten kjempe bra. Men det virker som hun har det i dette tilfelle. Ikke trener og sitter bare i sofaen i joggebukse 24/7 og ser på tv?

Hei,

Jeg vil påstå at joggebuksene er et langt større problem enn de 72 kiloene!

Med vennlig hilsen

[Sør]

Etter syv år, får man tåle at man sier fra til hverandre. På en hyggelig måte riktignok.

Jeg sier fra til mannen min når jeg synes kakespisingen hans begynner å synes godt på han. Min ambisjon er ha samme mann resten av livet,og jeg må være ærlig og si at jeg heller ikke tenner på flesk. Noe få kilo er greit (Vi går begge opp og ned 3-4 kilo), men det går an si ifra før det plutselig er blitt 20 kilo.

Da blir det mye vanskeligere å sparke seg selv i ræva. Kiloene kan føles uoverkommelig, og det går ut over psyken.Jeg tipper det er det som har skjedd med jenta nå.

Og den dagen du plutselig forstår at du aldri "når opp" til de "spretne 18 åringene" i din manns øyne, og at han ikke tenner på deg (og ikke har sex unntatt i fylla), hva da?

Med vennlig hilsen

[Gjest Wita]

hehe er litt enig med deg der.

Jeg også.

[fei1365380229]

Jeg liker også mye forskjellig.

Jeg har ingen problemer med å se på overvektige mennesker.

Men jeg vil gjerne at min kjæreste ikke skal være kraftig overvektig, fordi det vil gå ut over lysten min. Er det så rart da?

Noen få kilo opp og ned bryr jeg meg ikke noe om.

Jeg er faktisk ikke så veldig kroppsfiksert,men jeg synes det er viktig å ta vare på seg selv. Da mener jeg ikke at man behøver løpe på helsestudio 7 dager i uka.

Ja jeg skjønner da det. Sikkert litt bitter jeg da skjønner du. Har blitt syk og kan omtrent ikke trene, i tillegg går jeg på medisiner som "bygger fett"

Men jeg er ikke så veldig overvektig allikevel da. Er steinhard mot meg selv!

[Sør]

Total ansvarsfraskrivelse altså.

Jeg tror neppe at han i utgangspunktet har gjort henne lat og tjukk.

Han var jo fornøyd med henne slik hun VAR.

Det er nå han ikke er fornøyd.

Jeg vet ikke om han snakker til henne på en hyggelig måte, men hvis han gjør det,og sliter med å få henne opp av sofakroken, så kan jeg forstå han.

Jeg ville ha følt meg ganske oppgitt.Jeg tror det ville gjort meg litt deprimert faktisk.

De har ikke barn sammen ennå.De er unge. Han begynner å vel å lure på hvor dette vil bære, når det starter allerede nå.

Hei,

Nei, ikke ansvarsfraskrivelse, men at han tar sin del av ansvaret. Det er jo slik at svært mange bygger selvbildet sitt på hva andre mener om dem, og hvis kjæresten din er psykelig opphengt i vekten din, så kan du også bli det.

Med vennlig hilsen

[fei1365380229]

med bimbo mente jeg utseendemessig. Som jeg tidligere skrev i en annen post så ser jeg ingen sammenheng mellom utseende og intelligens.

Mulig at jeg har en helt feil kompisgjeng som har påvirket meg i mitt syn på hva som er viktig. (han ene er typen til en av fjorårets Miss Norway finalister), mens de fleste andre er rundbrennere som høvler over 2-3 stykker hver helg.

Finn deg en ny kompisgjeng!

[Gjest Wita]

Hei,

Jeg vil påstå at joggebuksene er et langt større problem enn de 72 kiloene!

Med vennlig hilsen

Dette har ofte en sammenheng.

Er man misfornøyd med seg selv,så orker man vel ikke pynte seg heller.

Joggebukser er vel det som er mest behagelig å sitte i sofaen og spise potetgull i.

Det virker som hun har en gi f.. holdning. Ikke rart man mister lysten da.

Men når det er sagt så synes jeg holdningen, som har ført til disse kiloene er et større problem enn vekten i seg selv. Det ene fører det andre med seg.

Det virker som du ikke forstår det.

Det er ikke hennes egen skyld, men hans. Det er han som har gjort henne tjukk.

Stakkars mann. Det er måte på hva man skal få skylden for.

Hun er voksen og bor ikke hjemme hos foreldrene sine lenger.

Men hun fremdeles ung, og det er ikke så rart at han blir bekymret,hvis vektøkningen har skjedd raskt.

Derimot synes jeg ikke han skal gi opp enda. Det kan bare være en "fase" hun er inne i.

[fei1365380229]

"Et forum som dette gir et altfor lite utsnitt av en person og dennes personlighet/kunskaper/filosofier til at man kan konkludere noe. Desverre hindrer ikke dette folk i å konkludere."

Sant nok, men enkelte skiller seg ut i en eller annen retning.

Er det min intelligens du betviler?

Har jeg tråkket på et ømt punkt eller noe?

Er du en av dem som oppholder deg timesvis på helsestudio kanskje?

Jeg tror nok også jeg betviler intelligensen til kvinner som bruker timesvis på frisør/manikyr/

hårfjerning/pedikyr osv. osv. Det har liksom noe med hvilket fokus de har.

[Gjest Wita]

Og den dagen du plutselig forstår at du aldri "når opp" til de "spretne 18 åringene" i din manns øyne, og at han ikke tenner på deg (og ikke har sex unntatt i fylla), hva da?

Med vennlig hilsen

Det var å sette det voldsomt på spissen.Nei ingen kan se ut som 18 hele livet.

men det finnes da en mellomting mellom det og go blanke f...

[Gjest Wita]

Ja jeg skjønner da det. Sikkert litt bitter jeg da skjønner du. Har blitt syk og kan omtrent ikke trene, i tillegg går jeg på medisiner som "bygger fett"

Men jeg er ikke så veldig overvektig allikevel da. Er steinhard mot meg selv!

Vet du,jeg synes det blir noe helt annet.

[Sør]

Dette har ofte en sammenheng.

Er man misfornøyd med seg selv,så orker man vel ikke pynte seg heller.

Joggebukser er vel det som er mest behagelig å sitte i sofaen og spise potetgull i.

Det virker som hun har en gi f.. holdning. Ikke rart man mister lysten da.

Men når det er sagt så synes jeg holdningen, som har ført til disse kiloene er et større problem enn vekten i seg selv. Det ene fører det andre med seg.

Det virker som du ikke forstår det.

Det er ikke hennes egen skyld, men hans. Det er han som har gjort henne tjukk.

Stakkars mann. Det er måte på hva man skal få skylden for.

Hun er voksen og bor ikke hjemme hos foreldrene sine lenger.

Men hun fremdeles ung, og det er ikke så rart at han blir bekymret,hvis vektøkningen har skjedd raskt.

Derimot synes jeg ikke han skal gi opp enda. Det kan bare være en "fase" hun er inne i.

Jeg påpeker at det like gjerne kan være at hun "gir faen" nettopp fordi hun aldri kan leve opp til de "spretne 18 åringene", selv om hun var tynn.

Når alt fokus er på kroppen og vekten, så blir det ofte slikt. Ja, selvsagt har hun et "ansvar", men det er faktisk ikke påbudt å trene.

[Sør]

Det var å sette det voldsomt på spissen.Nei ingen kan se ut som 18 hele livet.

men det finnes da en mellomting mellom det og go blanke f...

Ja, det er satt på spissen, men spørsmålet er fremdeles like gyldig: hva da?

Hva hvis kroppen din ikke "når opp" til det din mann "forventer", og han ikke tenner på deg mer (pga kroppen) - hva vil du gjøre da? Du kan jo ikke bli 18 igjen.

[Gjest Wita]

Hei,

Nei, ikke ansvarsfraskrivelse, men at han tar sin del av ansvaret. Det er jo slik at svært mange bygger selvbildet sitt på hva andre mener om dem, og hvis kjæresten din er psykelig opphengt i vekten din, så kan du også bli det.

Med vennlig hilsen

Sykelig opptatt av kropp, er ikke bra.

Men ut fra hovedinnlegget, fikk jeg ikke inntrykk av det.

Jeg tror ikke det bare er vekten som gjør at han mister lysten. Men hennes holdning generelt.

Det virker som han har prøvd å få henne med på ting, men hun VIL IKKE.

Dermed blir han oppgitt sikkert, og ser på andre jenter i smug.

Dette er noe han betror oss, men ikke sikkert han viser henne.

Jeg tror han overdriver når sier han ikke ligger med henne. Dessuten har han ikke vært utro ennå.

Mye tyder på at han vil fortsette å være sammen kjæresten sin, men at han føler maktesløshet nå,og derfor øser ut sin frustrasjon her.

Han vil ta tak i dette. Det er helt naturlig, før både hun og han glir inn i en tilværelse av total likegyldighet.

Det er slemt, både overfor partneren og seg selv.

[Gjest Wita]

Jeg påpeker at det like gjerne kan være at hun "gir faen" nettopp fordi hun aldri kan leve opp til de "spretne 18 åringene", selv om hun var tynn.

Når alt fokus er på kroppen og vekten, så blir det ofte slikt. Ja, selvsagt har hun et "ansvar", men det er faktisk ikke påbudt å trene.

Ja, men hvis holdningen er at enten skal man ligne en 18-åring eller så kan man gi f.., så trenger man ihvertfall et spark bak.

Da er det hun som har et alvorlig problem.

[serendipity]

En provokatør???

Om du mener det helt seriøst så kan jeg faktisk strekke meg til å innrømme at jeg på en måte skjønner deg. MEN når du skriver at dere har sex når du er full, DA blir du for meg en taper. tenk å måtte drikke seg full for å orke å ha sex med samboeren. Har du sagt noe til henne?

[Gjest Wita]

Ja, det er satt på spissen, men spørsmålet er fremdeles like gyldig: hva da?

Hva hvis kroppen din ikke "når opp" til det din mann "forventer", og han ikke tenner på deg mer (pga kroppen) - hva vil du gjøre da? Du kan jo ikke bli 18 igjen.

He he. Mannen min er 46 og jeg er 38. Han forventer ikke at jeg skal se ut som 18. Og hvis han hadde gjort det,ville han ha et problem ja.

Men heldigvis har jeg såpass selvtillit at jeg ikke hadde endt opp som ei dundre i sofaen. Jeg ville synes han var veldig umoden, og jeg synes umodne menn er usexy.

Men jeg sier ikke at denne jenta er ei dundre, men kan lett bli det hvis dette skal få fortsette.

Det er naturlig at han er redd for dette, når de fremdeles er i 20-årene.