Jeg har mistet lysten på samboeren

[Gjest Wita]

Hei,

Jo, men hva tror du selv er årsaken til at en ellers "normal kvinne" plutselig begynner å oppføre seg slik som du beskriver?

Hun har da neppe satt seg ned og tenkt "nå ønsker jeg å bli fet"?

Jeg har et par forslag:

1) Hun er deprimert.

2) Hun har forstått at hun aldri kan konkurrere med de "spretne 18 åringene", og har gitt opp.

3) Hun reagerer/protesterer mot all fokuset på kroppen hennes.

4) Hun føler seg ulekker, og "gir opp".

Jeg tror du må innse (og kanskje du allerede gjør det) hvor skadelig/nedbrytende din holdning kan være/oppfattes. Trolig sliter hun masse med sitt selvbilde, og da må du (som partneren hennes) hjelpe henne med å bygge det opp, istedet for å rive det ned.

I tillegg til det, kan du gå aktivt inn for å finne det attraktive med den kroppen hun har nå, for den er helt sikkert flott på sin måte.

Med vennlig hilsen

Jeg synes du gjør damen til ei som ikke kan tenke selv.

Hun er 26 år, og du behandler henne som 16.

Det må være nedverdigene for en dame, og bli så undervurdert.

Mener du det er han som har tatt på henne joggebuksene, plassert henne forran sofaen med potetgullposen?

Han betegner kjæresten sin som snill og jeg har inntrykk av at han vil fortsette med henne.

Derfor vil han ta tak i problemet nå.

Likevel synes jeg han "kjekker seg" litt når han drar 18-åringer inn i dette.

Men jeg er ikke så sikker på om han er like "brutal" i tonen til henne, som det han kan virke her.

[laban]

Ok, jeg synes det er vanskelig å diskutere hvor vidt hun er overvektig uten å ha sett henne. Jeg diskuterer vel mer på et generelt grunnlag. Jeg kan forstå at overvekt kan bli et problem i et forhold.

Men egentlig angrer jeg på at jeg lot meg friste til å svare. For den diskusjon har vært oppe så mange ganger før.

Jeg er mer opptatt av helseproblematikken.

Utviklngen går feil vei, men likevel er overvekt tabu å snakke om.

Overvekt er neimen ikke noe tabu. Det gnåles om hvor feite vi er blitt i absolutt alle media, og det er snart ikke en avis som ikke har en "slank deg med oss"-serie, slik at de kan skrive om dette hver bidige dag.

Jeg har ingenting imot at det fokuseres på helseproblemer, risiko for diabetes og andre sykdommer osv., når overvekten blir _stor_. Men i samme dragsuget er det blitt forbudt (også for barn og unge) å være det man før kalte "helt alminnelig". Er man ikke tynn, defineres man som en inaktiv stuegris som kommer til å bli kjempefeit ganske snart ("for all sykelig overvekt starter med etpar kilo for mye").

I så måte går også utviklingen "feil vei".

[Gjest Wita]

Fedme er et helseproblem, men det er ikke noe helseproblem i dette konkrete tilfellet (72 kg).

Og selvsagt gjør det en forskjell hvordan man "tar seg ut", men å tyne ut en "sånn skal man se ut for å være akseptabel" er en grusom ideologi.

======

Det du forfekter er at alle skal ha kontroll over kroppene sine. Jeg kunne akkurat like gjerne forfektet at alle bør ha ørten år på universitetet for å "nå opp". Jeg har 3 års samlet skolegang før jeg kom inn på et bedre universitet. Hvorfor kan ikke alle ha like god "kontroll på hjernen" som meg? Herregud, alle som trenger 12 år på skolebenken før universitetet er da ikke attraktive nok til at jeg skal bry meg med dem. Og de som ikke engang har universitetet bør jeg jo tenker på slik du tenker på "dundrer".

Ser du hvor jeg vil hen?

Med vennlig hilsen

Du verden! He he.

Dette greier jeg ikke å henge med på lenger.

Du drar inn all verdens andre ting.Og du har hengt deg noe så inn i granskauen opp i tallet 72.

For meg høres det litt trasig ut at man skal legge alle føleser til side i et forhold.

At den ene skal ha lov å gi opp, og den må værsågod finne det i seg og gjøre sin plikt.

[Sør]

Jeg synes du gjør damen til ei som ikke kan tenke selv.

Hun er 26 år, og du behandler henne som 16.

Det må være nedverdigene for en dame, og bli så undervurdert.

Mener du det er han som har tatt på henne joggebuksene, plassert henne forran sofaen med potetgullposen?

Han betegner kjæresten sin som snill og jeg har inntrykk av at han vil fortsette med henne.

Derfor vil han ta tak i problemet nå.

Likevel synes jeg han "kjekker seg" litt når han drar 18-åringer inn i dette.

Men jeg er ikke så sikker på om han er like "brutal" i tonen til henne, som det han kan virke her.

Hei,

Jeg håper da hun har nok selvrespekt at hun hadde forlatt ham hvis han var like brutal i tonen. Poenget var jo at det ikke er vanskelig for oppegående mennesker å finne ut om kjæresten mener man er for tykk eller ei. Hun vet nok hvilke verdier han har.

Selvsagt burde hun gjøre noe, men det burde han også. Hun leser (forhåpentligvis) ikke her, så derfor er det bedre å fortelle ham at han også har et (minst like stort) problem.

Med vennlig hilsen

[Babette]

Du er skikkelig i siget nå.

Det er da ikke snakk om å klassifisere.

Du kan ikke benekte at fedme er et helseproblem?

Det er vel heller ikke så unaturlig at man er opptatt av utseendet til partneren.

Takk og lov for at mannen min enda bryr seg om hvordan jeg ser ut.

Det motsatte hadde vært nitrist, synes jeg.

Det btyr ikke at man skal sammenligne med 18-åringer.

Nei, det er ikke noe galt i at man er opptatt av utseendet, både sitt eget og partnerens, og det er viktig og bra å ta vare på kroppen.

Men hvis utseendet er det eneste man er opptatt av ved partneren blir det helt galt.

Noe sier meg at basisen i dette forholdet er altfor grunn. Elsker man ikke andre kvaliteter og egenskaper ved partneren enn utseendet, vil det aldri gå i lengden.

Og hvis partneren føler at han kun er interessert i dette, vil hun såklart føle seg fryktelig usikker når utseendet forfaller.

I etav innleggene sine hevder SiniBad at etter noen år er man ferdigsnakket om det meste, og da gjenstår kun sexen.

De fleste har vel erfart at utviklingen går motsatt vei, at kameratskapet overtar og gnisten langsomt ebber ut.

[Prozak]

At du selv ikke har sansen for politikk får så være, men jeg stusser litt på at du vil legge så sterke føringer for hva din partner skal interessere seg for og ikke.

La oss si at du treffer ei dame midt på sommeren. Dere blir pangforelsket og har det helt topp.

Så kommer september, og da sier hun i forbifarten at hun skal på et møte, hun sitter nemlig i det lokale kommunestyret/bystyret.

Ville du da gjøre det slutt?

"Så kommer september, og da sier hun i forbifarten at hun skal på et møte, hun sitter nemlig i det lokale kommunestyret/bystyret.

Ville du da gjøre det slutt?"

Det er heller tvilsomt at det ikke hadde kommet opp tidligere at hun var politisk aktiv, og hun ville da sansynligvis vært en type person jeg personlig identifiserer meg heller lite med. Men om så var, som du beskriver, så kan jeg selfølgelig ikke si hverken det ene eller det andre. Jeg vil tippe på at hvis jeg hadde vært sammen med henne en stund uten å "oppdage" det, så ville hun vært et unntak fra de fleste politisk aktive personer jeg har møtt tidligere. Men det er bare tull å forsøke å spå om ting man ikke har forutsetning til å vite noe om.

"........................"

[fei1365380229]

Overvekt er neimen ikke noe tabu. Det gnåles om hvor feite vi er blitt i absolutt alle media, og det er snart ikke en avis som ikke har en "slank deg med oss"-serie, slik at de kan skrive om dette hver bidige dag.

Jeg har ingenting imot at det fokuseres på helseproblemer, risiko for diabetes og andre sykdommer osv., når overvekten blir _stor_. Men i samme dragsuget er det blitt forbudt (også for barn og unge) å være det man før kalte "helt alminnelig". Er man ikke tynn, defineres man som en inaktiv stuegris som kommer til å bli kjempefeit ganske snart ("for all sykelig overvekt starter med etpar kilo for mye").

I så måte går også utviklingen "feil vei".

Helt enig! Noe tabu er såvisst ikke overvekt. Virker som om de som sliter med noen kilo for mye blir sett litt ned på, de eier jo ikke viljestyrke!

Jeg heller til den oppfatning at gener har endel å si det også.

Vi har et veldig sunt kosthold og ungene våre spiser bare godteri/brus i helgene og vi prøver å få de til å bli glad i og bevege seg. Fokusering på vekt er tabu. Jeg vil ikke at ungene mine skal bedømme folk på utseende.

[Prozak]

Genene kan selvsagt spille en rolle.

Det er mye som kan gå i arv.F.eks hvor mye man beveger seg.

Stort sett så finnes det en logisk forklarng på overvekt.

"Genene kan selvsagt spille en rolle. Det er mye som kan gå i arv.F.eks hvor mye man beveger seg."

Det siste der er nok en lite aktuell faktor genetisk sett, selv om man neppe kan utelukke det. De genene jeg snakker om er de som gir unormal overvekt selv om vedkommende ikke spiser mer eller mindre usundt enn det som er "normalt". Og for de som har det slik, så må det være utrolig fornærmende å få høre at "du må bare skjerpe deg" etc. Medisinske tilstander har tross alt lite med innstiling å gjøre i utgangspunktet.

".........................."

[Prozak]

"Eller det kan si mye om genene. som er noe en person har null kontroll over selv."

Jo det er sant, men ikke i dette tilfelle. Slik jeg forstår det, var hun slank før, men har sluttet å ta vare på kroppen sin og dermed blitt større.

Joda, jeg mente bare litt mer generellt.

".........................."

[laban]

Helt enig! Noe tabu er såvisst ikke overvekt. Virker som om de som sliter med noen kilo for mye blir sett litt ned på, de eier jo ikke viljestyrke!

Jeg heller til den oppfatning at gener har endel å si det også.

Vi har et veldig sunt kosthold og ungene våre spiser bare godteri/brus i helgene og vi prøver å få de til å bli glad i og bevege seg. Fokusering på vekt er tabu. Jeg vil ikke at ungene mine skal bedømme folk på utseende.

http://www.dagbladet.no/kultur/2004/01/26/389299.html

[Clue1365380406]

Det var satt litt på spissen da

Jeg har bare møtt endel som er overfokusert på utseende og omtrent bare snakker om det.

Selvfølgelig er man ikke mindre intelligent selvom man trener, jeg prøver også å trene litt hver dag, de dagene formen er okey. Har kjøpt spinningsykkel og sykler som en galning i stua

Men jeg innrømmer at jeg kanskje ikke er noe typisk kvinnfolk, hater shopping bl.a. Syns også det er litt slitsomt med folk som ikke snakker om annet enn slanking og utseende.

He he, enig med deg!

Er heller ikke så begeistret for de som er overfokusert på utseendet!

[fei1365380229]

http://www.dagbladet.no/kultur/2004/01/26/389299.html

Nyttig lesning. Det er jo dessverre sånn det er

[Gjest Wita]

Overvekt er neimen ikke noe tabu. Det gnåles om hvor feite vi er blitt i absolutt alle media, og det er snart ikke en avis som ikke har en "slank deg med oss"-serie, slik at de kan skrive om dette hver bidige dag.

Jeg har ingenting imot at det fokuseres på helseproblemer, risiko for diabetes og andre sykdommer osv., når overvekten blir _stor_. Men i samme dragsuget er det blitt forbudt (også for barn og unge) å være det man før kalte "helt alminnelig". Er man ikke tynn, defineres man som en inaktiv stuegris som kommer til å bli kjempefeit ganske snart ("for all sykelig overvekt starter med etpar kilo for mye").

I så måte går også utviklingen "feil vei".

Det er ikke forbudt å være normal. Ikke for barn heller. Hvem har sagt det?

[laban]

Det er ikke forbudt å være normal. Ikke for barn heller. Hvem har sagt det?

Det er vel ingen som direkte sier at det er forbudt å være normal. Problemet er at det ikke lenger finnes noe mellom tynn og overvektig - eller at det tynne er blitt det eneste normale.

På småbarnsforum har det blitt hevdet at hvis man stiller seg opp ved en skoleport, vil man se at minst halvparten av ungene er overvektige. Og det skyldes selvsagt at de sitter inne ved en eller annen skjerm hele dagen. Enkelt og greit - få dem ut på tur, så vil alt bli så bra. Alle som ikke er tynne, er inaktive stuegriser.

Jeg la en link til en aviskronikk i svaret til fei. Den utdyper noe av det jeg mener.

[Prozak]

Etter syv år, får man tåle at man sier fra til hverandre. På en hyggelig måte riktignok.

Jeg sier fra til mannen min når jeg synes kakespisingen hans begynner å synes godt på han. Min ambisjon er ha samme mann resten av livet,og jeg må være ærlig og si at jeg heller ikke tenner på flesk. Noe få kilo er greit (Vi går begge opp og ned 3-4 kilo), men det går an si ifra før det plutselig er blitt 20 kilo.

Da blir det mye vanskeligere å sparke seg selv i ræva. Kiloene kan føles uoverkommelig, og det går ut over psyken.Jeg tipper det er det som har skjedd med jenta nå.

"Min ambisjon er ha samme mann resten av livet"

Det er jo absurd, og du kommer selfølgelig til å bli skuffet. Jeg vet ikke hvor gammel du er, men det skjer MYE forandringer med og i kroppen i løpet av livet.

"..........................."

[Gjest Wita]

Nei, det er ikke noe galt i at man er opptatt av utseendet, både sitt eget og partnerens, og det er viktig og bra å ta vare på kroppen.

Men hvis utseendet er det eneste man er opptatt av ved partneren blir det helt galt.

Noe sier meg at basisen i dette forholdet er altfor grunn. Elsker man ikke andre kvaliteter og egenskaper ved partneren enn utseendet, vil det aldri gå i lengden.

Og hvis partneren føler at han kun er interessert i dette, vil hun såklart føle seg fryktelig usikker når utseendet forfaller.

I etav innleggene sine hevder SiniBad at etter noen år er man ferdigsnakket om det meste, og da gjenstår kun sexen.

De fleste har vel erfart at utviklingen går motsatt vei, at kameratskapet overtar og gnisten langsomt ebber ut.

Jeg ser helt klart at SiniBad virker umoden her.

Da jeg ga mitt første svar til han, overså jeg en del ting som jeg har fått med meg i ettertid.

Ting som ikke virker bra.

Men sånn på generelt grunnlag,er jeg enig med meg selv (he he) for å si det sånn.

Men jeg sier ikke at det ene utelukker det andre.

Hvordan man har det og hvordam man snakker sammen i et forhold det viktigste.

Men sex er også viktig for hvordan man ellers har det.

[Gjest Wita]

"Genene kan selvsagt spille en rolle. Det er mye som kan gå i arv.F.eks hvor mye man beveger seg."

Det siste der er nok en lite aktuell faktor genetisk sett, selv om man neppe kan utelukke det. De genene jeg snakker om er de som gir unormal overvekt selv om vedkommende ikke spiser mer eller mindre usundt enn det som er "normalt". Og for de som har det slik, så må det være utrolig fornærmende å få høre at "du må bare skjerpe deg" etc. Medisinske tilstander har tross alt lite med innstiling å gjøre i utgangspunktet.

".........................."

Ja selvfølgelig.

Men jeg sier bare at i de aller fleste tilfeller kan det ikke bortforklares.

Og hvis man sitter i sofaen og spiser potetgull, kan det ikke bortforklares med gener.

Jeg har perioder hvor jeg legger på meg noen kilo selv. Og jeg vet akkurat hva som er årsaken til det. Dummere er jeg ikke.

[Babette]

Jeg ser helt klart at SiniBad virker umoden her.

Da jeg ga mitt første svar til han, overså jeg en del ting som jeg har fått med meg i ettertid.

Ting som ikke virker bra.

Men sånn på generelt grunnlag,er jeg enig med meg selv (he he) for å si det sånn.

Men jeg sier ikke at det ene utelukker det andre.

Hvordan man har det og hvordam man snakker sammen i et forhold det viktigste.

Men sex er også viktig for hvordan man ellers har det.

Ja, men jeg synes det blir litt feil å bruke deg selv som eksempel. Du sier at du håper mannen din ikke vil slutte å bry seg om utseendet og kroppen din. (Husker ikke ordrett hva du skrev).Helt enig.

Kjæresten min er f. eks. veldig opptatt av kroppen min, samtidig som han driter i hvordan jeg går kledd. (Han synes jeg er sexy i joggebukse, og er mer opptatt av innhold enn innpakning..)

Men både du og jeg vet jo at vi har en masse annet å fare med enn kropp.

[Gjest Wita]

Det er vel ingen som direkte sier at det er forbudt å være normal. Problemet er at det ikke lenger finnes noe mellom tynn og overvektig - eller at det tynne er blitt det eneste normale.

På småbarnsforum har det blitt hevdet at hvis man stiller seg opp ved en skoleport, vil man se at minst halvparten av ungene er overvektige. Og det skyldes selvsagt at de sitter inne ved en eller annen skjerm hele dagen. Enkelt og greit - få dem ut på tur, så vil alt bli så bra. Alle som ikke er tynne, er inaktive stuegriser.

Jeg la en link til en aviskronikk i svaret til fei. Den utdyper noe av det jeg mener.

Javel, men det er ihvertfall ikke mine ord.

Ikke har jeg et inntrykk av at det er slik det er.

Men mange barn ER overvektige i Norge.

Antallet og kiloene øker.

Snart vil levealderen i Norge gå ned pga overvekt leste jeg et eller annet sted.

[Prozak]

Jeg er en av de som er på helsestudio så og si hver dag.

Men jeg synes ikke det er lite intelligent av meg å bruke en time om dagen på å trene og holde kroppen min i form.

Jeg LIKER å ha en veltrent kropp, og det samme gjør mange andre, i tillegg til at det er en helsemessig investering.

Det er vel heller lite intelligent å ikke bruke tid på trening, synes jeg!

Synes heller ikke det vitner om lite intelligens å ellers bruke tid på utseendet sitt fordi man vil se bra ut.

En kan godt ha fokus på mye annet i tillegg.

Nå må dere gi dere, da. Intelligens har i seg selv fint lite å gjøre med hvorvidt man bruker mye eller lite tid på helsestudio, frisør, manikyr eller whatever.

".........................."