Relasjoner - igjen

[Gjest løgn]

Jeg har tenkt mye over det som har skjedd de siste månedene. Jeg har tenkt at det ikke er rart at to venniner av meg har backet unna. Fordi jeg fortalte dem om pillemisbruket mitt (som varte i 3 mnd) og hun ene så meg påvirket en gang.

jeg har prøvd å forstå dem, det er klart at man kan bli skremt.

MEN...

Disse "vennene" har jeg hatt halvparten av livet mitt. Hun ene svarer ikke på meldinger fra meg i det hele tatt. I dag skrev jeg en melding hvor jeg ønsket henne en god jul. Ikke svar der heller.

Jeg føler meg forkastet, ikke bra nok, ja, dumpet!

Men så begynner jeg å tenke..

har jeg noen gang følt meg godtatt av disse? Har de egentlig ikke alltid hatt noe å utsette på meg? har ikke jeg gjort mitt beste for å leve opp til deres ønsker i mange, mange år?

Og nå når det gjelder, nå når jeg har vært inni i et helvete, så SVIKTER de!

Jeg har vært både såret og skuffet. For, jeg har også hatt et vondt brudd, noe som var årsaken til krisen.Og de VET..

Det er latterlig egentlig, når jeg tenker over det..

De takler ikke at jeg har det vanskelig.

Og da slår det meg..

De har BARE vært lekekameratene mine, og DE har vært SJEFEN. Jeg har vært den underdanige, som har gjort hva jeg kunne for å behage dem. Men det var ALDRI nok.

Skal jeg føle meg verdiløs ford DISSE dumper meg? NEI.

Det er DEM som er rett og slett... LATTERLIGE..

fordi de ikke har tilstrekkelig livserfaring til å tåle at en vennine gjennomgår en krise..

Sorry, men nå synes jeg bare SYND i dere, mine "kjære" forhenværende venner..

Og det ender med at jeg tenker..jeg har hatt falske venner hele tida!!

De eier ikke forståelse for at livet kan være svært, svært vanskelig.Og jeg håper de får seg en på kjeften sjølv snart, får det har de BARE godt av! Jeg ønsker ingen noe vondt, men jeg tror det kan gjør godt...for de..mine kjære FORHENVÆRENDE (og aldri mer) "venner"...

[flammefugl]

Kan godt forstå at du føler deg svikta.Nå har jeg vel egentlig aldri vært direkte pillemisbruker.Men jeg har bøtta innpå veldig mange piller på en gang og fått overdoser av det.Det har vært MANGE av dem, dessverre.

Men nesten ingen av mine venninner har svikta meg.Kun en,egentlig.Og hun er utrolig nok sykepleier.....Men jeg ble veldig såra og trist over at hun "forkastet" meg etter at jeg ble psykisk syk( og hun tok sykepleier utdannelsen sin...).

En annen venninne av meg har nok ikke direkte sviktet meg,men hun er ofte rasende på meg når jeg har dårlige perioder.Mener at jeg er feig fordi jeg blir lagt inn(selv om det er på tvang) og at jeg fraskriver meg selv ansvar fordi jeg tar medisiner.Men det kommer mest av uvitenhet, tror jeg.

Kanskje det er uvitenhet som ligger bak venninnene dine sin oppførsel også?

At de faktisk ikke SKJØNNER at du har hatt et helvete de siste månedene?

Kunne du skrive brev til dem og forsøke å forklare hvordan du har hatt det og kanskje spørre hva de føler og hvorfor de oppfører seg som de gjør?

Vet ikke om det vil funke, men det kan muligens være noe å tenke på?

Lykke til!

Mvh

[Gjest løgn]

Kan godt forstå at du føler deg svikta.Nå har jeg vel egentlig aldri vært direkte pillemisbruker.Men jeg har bøtta innpå veldig mange piller på en gang og fått overdoser av det.Det har vært MANGE av dem, dessverre.

Men nesten ingen av mine venninner har svikta meg.Kun en,egentlig.Og hun er utrolig nok sykepleier.....Men jeg ble veldig såra og trist over at hun "forkastet" meg etter at jeg ble psykisk syk( og hun tok sykepleier utdannelsen sin...).

En annen venninne av meg har nok ikke direkte sviktet meg,men hun er ofte rasende på meg når jeg har dårlige perioder.Mener at jeg er feig fordi jeg blir lagt inn(selv om det er på tvang) og at jeg fraskriver meg selv ansvar fordi jeg tar medisiner.Men det kommer mest av uvitenhet, tror jeg.

Kanskje det er uvitenhet som ligger bak venninnene dine sin oppførsel også?

At de faktisk ikke SKJØNNER at du har hatt et helvete de siste månedene?

Kunne du skrive brev til dem og forsøke å forklare hvordan du har hatt det og kanskje spørre hva de føler og hvorfor de oppfører seg som de gjør?

Vet ikke om det vil funke, men det kan muligens være noe å tenke på?

Lykke til!

Mvh

Takk for svar. Skrev ei melding til vennina mi og gav henne omrent på båten... En del av meg angrer, en annen del av syntes det var godt å få ut.

Jeg holdt på sånns om du jeg med en del overdoser. Ca 1 gang i måneden for da fikk jeg tablettene. Det var fordi jeg ikke hadde noen å snakke med og fordi alt føltes som et helvete. Det endte med at jeg ringte legen og "tilsto". Dette vet vennina mi.

Jeg er ikke "typen" til å skrive sånn meldinger som jeg gjorde til henne. Jeg ville ha stilt opp for henne i tykt og tynt jeg. Men jeg fikk nok til slutt. Av å bli ignorert.Ikke vet jeg om jeg gjorde det rette, men jeg har i hvertfall gjort det.

Det morsomme er at denne vennina mi også er sykepleier.

[frosken]

Trist at du føler deg sviktet av vennene dine. Men jeg tror man som regel er på feil spor når man vil tillegge motparten hele ansvaret for at en relasjonen ikke fungerer.

[meira]

Hei,vet du hva. Jeg fårståe godt at du er skufet over vennene dine jeg. Jeg har sekv hat et misbruk av piller, og har nå i ettertid sett hvem som er virkelige venner og ikke.Og se at venner forsinner i kanskje en av de tøffeste periodene i livet ditt, er vondt.Men jeg tenker at hvis de er glad i deg, vil de støtte deg når du har det vanskelig.En annen gang kan det være edres tur.Kanskje du bør ta et valg, og spørre deg selv om hvor mye deg gir deg og fortsette vennskapet.Hovedprinsippet med og være vener tenker jeg at bør være at dem bryr seg..

[Gjest løgn]

Trist at du føler deg sviktet av vennene dine. Men jeg tror man som regel er på feil spor når man vil tillegge motparten hele ansvaret for at en relasjonen ikke fungerer.

Jeg har prøvd alt som står i min makt for å være en god vennine. Hva mer kan jeg gjøre? Min vennine har oppført seg merkelig og avisende, ja, for å ikke snakke om uforutsigbar. Og jeg ofte en følse av at jeg har gjort noe galt. Hvem skal ha ansvaret da?

Det du sier nå, er typisk psykolog-prat, men det er ikke alltid psykoglene har rett. Det er kun jeg som vet hva som er rett.

Jeg føler meg utrolig sviktet og ignorert av vennina mi, og jeg har heller ikke sagt eller følt at hun har alt ansvaret. men når man kommer dit at en relasjon skader, ja. da må man bare ta konsekvensene av det.

[Gjest løgn]

Jeg vil ikke være sånn. Jeg vil være glad i folk og jeg vil ikke ri kjeppehester. Selv om jeg føler meg sviktet av og til, så forstår jeg at andre bryr seg

Jeg vil gi noe til andre nå.

God jul!

[Gjest x-venninne]

Jeg har prøvd alt som står i min makt for å være en god vennine. Hva mer kan jeg gjøre? Min vennine har oppført seg merkelig og avisende, ja, for å ikke snakke om uforutsigbar. Og jeg ofte en følse av at jeg har gjort noe galt. Hvem skal ha ansvaret da?

Det du sier nå, er typisk psykolog-prat, men det er ikke alltid psykoglene har rett. Det er kun jeg som vet hva som er rett.

Jeg føler meg utrolig sviktet og ignorert av vennina mi, og jeg har heller ikke sagt eller følt at hun har alt ansvaret. men når man kommer dit at en relasjon skader, ja. da må man bare ta konsekvensene av det.

Må noen egentlig ha ansvaret? Jeg hadde en veldig god venninne jeg også. Og jeg følte en sund jeg kanskje var i samme situasjon som deg. Det kan lett føles som venninna har sviktet, men jeg tror vel egentlig ikke det er slik det er. eller, slvfølgelig sviktet hun, men det var nok en grunn. Jeg er og var ikke bare enkel. Kanskje er ikke du heller det? _Ingen_ personer er nok bare enkle. Jeg tror rett og slett det er slik at noen personer på et eller annet vis utvikler et forhold til hverandre som ikke er helt bra. Og da føler den ene eller begge parter på en eller annen måte at man må bryte eller gjøre noe med forholdet. Og så gjør man kanskje ting på hver sin måte og misforstår hverandre og alt slikt. Jeg har fått til et svært begrenset forhold til denne venninnen nå. Dt var hardt hele den prosessen da det skjedde, men i har det begge mye bedre nå. Uansett er det ingen av oss som har _skyld_ i at det skjedde. Det var noe med relasjonen. Noe med oss begge sammen og hvordan vi oppførte oss i forhold til hverandre som ikke ble bra. Det _må_ to stykker til et forhold, og ofte er det vel relasjonen heler enn kun den ene parten som gjør at ting blir galt. O e det uansett så viktig å fordele skyld?

Jaja, det var bare noen tanker. Det trenger jo ikke å stemme i ditt tilfelle.

[frosken]

Jeg har prøvd alt som står i min makt for å være en god vennine. Hva mer kan jeg gjøre? Min vennine har oppført seg merkelig og avisende, ja, for å ikke snakke om uforutsigbar. Og jeg ofte en følse av at jeg har gjort noe galt. Hvem skal ha ansvaret da?

Det du sier nå, er typisk psykolog-prat, men det er ikke alltid psykoglene har rett. Det er kun jeg som vet hva som er rett.

Jeg føler meg utrolig sviktet og ignorert av vennina mi, og jeg har heller ikke sagt eller følt at hun har alt ansvaret. men når man kommer dit at en relasjon skader, ja. da må man bare ta konsekvensene av det.

Jeg er enig i at man må ta konsekvensene av at en relasjon oppleves som skadelig, og ikke fastholde en relasjon uansett innhold.

Hvem som har ansvaret for at den ene parten har følelsen av å "ha gjort noe galt" kan vel diskuteres. Hvis motparten direkte beskylder en for feilaktige ting, så er det selvfølgelig motparten som har ansvaret. Men dersom man selv har en tendens til å få en følelse av å ha gjort noe galt, så er det kanskje ens egne følelser som er litt på "ute av kurs" - slik at man kan få denne type følelser selv om motparten ikke direkte har gjort eller sagt noe som tilsier dette. I såfall må man vel selv ta ansvaret for sine egne følelser - man kan ikke forlange at motparten skal bekrefte en så mye at slike følelser ikke oppstår.

Jeg har ikke ment å ta stilling til hvorvidt dine venner har oppført seg dårlig mot deg uten grunn eller ikke. Min kommentar hadde sammenheng med måten du skrev om dette på - og jeg tror som sagt at man stort sett alltid kommer lengst med å reflektere over hva alle parter i bringer inn i en relasjon - på godt og vondt.

[nita85]

slike venner har jeg å!!!!! eller hadde.. har sagt akkurat hva jeg mener om de og det de gjør og måten de er på. så får jeg bare vente å se om de forandrer seg-noe jeg tviler på.

[Gjest løgn]

Jeg er enig i at man må ta konsekvensene av at en relasjon oppleves som skadelig, og ikke fastholde en relasjon uansett innhold.

Hvem som har ansvaret for at den ene parten har følelsen av å "ha gjort noe galt" kan vel diskuteres. Hvis motparten direkte beskylder en for feilaktige ting, så er det selvfølgelig motparten som har ansvaret. Men dersom man selv har en tendens til å få en følelse av å ha gjort noe galt, så er det kanskje ens egne følelser som er litt på "ute av kurs" - slik at man kan få denne type følelser selv om motparten ikke direkte har gjort eller sagt noe som tilsier dette. I såfall må man vel selv ta ansvaret for sine egne følelser - man kan ikke forlange at motparten skal bekrefte en så mye at slike følelser ikke oppstår.

Jeg har ikke ment å ta stilling til hvorvidt dine venner har oppført seg dårlig mot deg uten grunn eller ikke. Min kommentar hadde sammenheng med måten du skrev om dette på - og jeg tror som sagt at man stort sett alltid kommer lengst med å reflektere over hva alle parter i bringer inn i en relasjon - på godt og vondt.

Jeg får ikke puste lenger. Jeg gråter og gråter. Jeg kan ikke være i denne lille byen lenger. Jeg prøvde å være søt med vennina mi, men hun overså meg hele kvelden. Det sårer så mye. Jeg trodde jeg kunne gi henne noe, jeg trodde...

Det gjør så vondt

Jeg kan ikke annet enn å gråte i ett sett. Jeg klarer ikke mer.Jeg har prøvd mitt. Men jeg er ikke bra nok, hun overså meg. Hun gikk rett forbi meg uten å se på meg engang. Jeg forstår ingenting.

Jeg må vekk herfra. Jeg er på dypt vann. Klarer ikke dette mer.

[Sør]

Jeg får ikke puste lenger. Jeg gråter og gråter. Jeg kan ikke være i denne lille byen lenger. Jeg prøvde å være søt med vennina mi, men hun overså meg hele kvelden. Det sårer så mye. Jeg trodde jeg kunne gi henne noe, jeg trodde...

Det gjør så vondt

Jeg kan ikke annet enn å gråte i ett sett. Jeg klarer ikke mer.Jeg har prøvd mitt. Men jeg er ikke bra nok, hun overså meg. Hun gikk rett forbi meg uten å se på meg engang. Jeg forstår ingenting.

Jeg må vekk herfra. Jeg er på dypt vann. Klarer ikke dette mer.

*klem til deg*

Med vennlig hilsen

[frosken]

Jeg får ikke puste lenger. Jeg gråter og gråter. Jeg kan ikke være i denne lille byen lenger. Jeg prøvde å være søt med vennina mi, men hun overså meg hele kvelden. Det sårer så mye. Jeg trodde jeg kunne gi henne noe, jeg trodde...

Det gjør så vondt

Jeg kan ikke annet enn å gråte i ett sett. Jeg klarer ikke mer.Jeg har prøvd mitt. Men jeg er ikke bra nok, hun overså meg. Hun gikk rett forbi meg uten å se på meg engang. Jeg forstår ingenting.

Jeg må vekk herfra. Jeg er på dypt vann. Klarer ikke dette mer.

Hvorfor er hun så viktig for deg?