Når man får psykiske problemer pga sine fysiske problemer?

[Gjest sliter med et vanskelig problem]

føler at jeg havner mellom alle stoler. Har et problem som bare kan ordnes kirurgisk, men som kirurgene ennå ikke klarer å ordne for meg. Dette er et nokså tabubelagt problem for meg. Jeg har manglende kontroll over endetarmsfunksjonen og den isolerer meg en del sosialt. Jeg klarer ikke å fungere i noen jobb fordi jeg alltid må ha et toalett tilgjengelig. Jeg har ofte store smerter pga den ødelagte tarmen.

Jeg har vært veldig deprimert over dette, at noen av disse funksjonene som vi regner med å ta som gitt plutselig ikke fungerer som de skal lenger. Kirurgene sier at de bare kan operere, alle andre problemer jeg måtte ha er ikke deres ansvar. Psykiatrien vil ikke ha meg fordi de mener at problemene mine er fysisk betinget. Dessuten argumenterer de med at jeg kunne hatt noe enda verre, som kreft eller ALS etc.

selvfølgelig er jeg kjempeglad for at jeg ikke har noen progressiv nevrologisk sykdom. Det ville vært skrekken. Men det jeg har er ganske ille det også. Jeg er 25 år, har aldri hatt noe seksuelt forhold pga dette problemet mitt. kan aldri dra på overnattingsturer med venner uten at jeg får store problemer og angst for at jeg får trøbbel med systemet. Kan ikke holde på en jobb.

Jeg er villig til å anlegge stomi for å bli kvitt problemet, men legene vil ikke det heller. Hvor kan jeg henvende meg for å kunne mestre å leve med et slikt problem? Det finnes ingen pasientgrupper for min sykdom/skade

Noen psykologer som har erfaring på området?

er kjempetakknemmelig for svar

[Bitis Gabonica]

Jeg skjønner veldig godt at dette må være vondt for deg! Det finnes ikke noe mere frustrerende enn leger som ikke tar ens psyke på alvor når en sliter med kroniske problemer! Det er et alvorlig problem at mange innen helsesektoren ikke ser at en kronisk sykdom ikke bare er fysiologi, men at det også skjer en prosess i sinnet!

Jeg blir også mektig provosert av at det argumenteres med at det alltid finnes noe verre. Kanskje er det en mager trøst, men det gjør ikke nødvendigvis problemet man sliter med mindre!

Det er jo ikke rart at det du sliter med plager deg; du er jo ganske ung! Skulle virkelig ønske jeg kunne hjulpet deg, men det eneste jeg kan si er at du må stå på kravene dine. For å få den hjelpen man trenger må man dessverre skrike høyt.

Hilsen en som også har kroniske sykdommer og møter problemer i helsevesnet.

[Gjest også kronisk syk]

Jeg sliter også psykisk pga min fysiske kroniske sykdom. Jeg har vært heldig som har møtt folk i helsevesenet som tar meg på alvor både fysisk og psykisk.

Jeg synes det er veldig trist at helsevesenet ikke klarer å se det somatiske og psykiske i en og samme sammenheng.

[Gjest Samme problem]

Hei.

Å som jeg kjenner meg igjen!!!

Skjønner at du er frustert, det er iallefall jeg!

Jeg sliter med noe av det samme bare at det ikke er endetarmen, men blæren min som er noe galt med. jeg må ha et toalett innen rekkevidde, noe som gir en del problem sosialt.

Jeg er også villig til og få en stomi, da en urostomi i mitt tilfelle.

Jeg går til psykolog, og det har hjelpt meg mye med og takle sykdommen ( er ikke inkontinens jeg har, men en blæresykdom)

Går du til psykolog?

Går du til en spesialist så kan h*n skrive henvisning til deg, det kan også fastlegen din gjøre.

Det har hjelpt meg mye, selv om sykdommen først og fremst er fysisk.

Du har rett på behandling psykisk også, selv om "hoved"problemet er fysisk.

Håper du får den hjelpen du har rett på, IKKE gi opp!

Men jeg skjønner det er frustrerendes, og vanskelig og takle, derfor er det bra og ha en psykolog og kunne prate med.

jeg går ikke så ofte, ca en gang i mnd, men det hjelper!

Håper du får en fin romjul, og at det nye året vil bli bedre for både deg og meg!

[frosken]

Det finnes en del sykepleiere som er gode på dette området, og som bruker mye tid på å snakke med pasienter som sliter. Selv om du ikke skal få anlagt en stomi, så kan du kanskje sjekke om ditt sykehus har en stomisykepleier, og be om en samtale med vekommende. Det finnes også personer som er ansatt i de firmaene som leverer hjelpemidler - f.eks. har Homecare konsulenter som er svært tilstedeværende og gode å snakke med. De forholder seg til personer med den type problemer du har på heltid, og har ofte god oversikt også over hvilke løsninger andre velger. Kanskje et forsøk verdt å prøve å snakke litt med en slik sykepleier?

Forøvrig er det vel privatpraktiserende psykologer som vil kunne gi et mer langvarig samtaletilbud. Men da må du som kjent jobbe en del selv for å få tilgang.

[Dorthe]

Jeg vil bare si at du burde følge froskens gode råd og ringe en av terapeutene i Homecare og snakke med dem. De har vært borti mange med slike problemer og har mange gode råd å gi.

Og psykiatrien er ikke interessert i pasienter som får problemer med fysiske sykdommer. De ser det som et fysisk problem uansett hvor mye det plager deg.

[Gjest sliter med et vanskelig problem]

Hei.

Å som jeg kjenner meg igjen!!!

Skjønner at du er frustert, det er iallefall jeg!

Jeg sliter med noe av det samme bare at det ikke er endetarmen, men blæren min som er noe galt med. jeg må ha et toalett innen rekkevidde, noe som gir en del problem sosialt.

Jeg er også villig til og få en stomi, da en urostomi i mitt tilfelle.

Jeg går til psykolog, og det har hjelpt meg mye med og takle sykdommen ( er ikke inkontinens jeg har, men en blæresykdom)

Går du til psykolog?

Går du til en spesialist så kan h*n skrive henvisning til deg, det kan også fastlegen din gjøre.

Det har hjelpt meg mye, selv om sykdommen først og fremst er fysisk.

Du har rett på behandling psykisk også, selv om "hoved"problemet er fysisk.

Håper du får den hjelpen du har rett på, IKKE gi opp!

Men jeg skjønner det er frustrerendes, og vanskelig og takle, derfor er det bra og ha en psykolog og kunne prate med.

jeg går ikke så ofte, ca en gang i mnd, men det hjelper!

Håper du får en fin romjul, og at det nye året vil bli bedre for både deg og meg!

tusen takk for svaret ditt:). det hjelper at andre også kjenner seg igjen i det jeg skriver. Det var forresten jeg som skrev innlegget om at jeg hatet at folk skulle syntes synd på meg på funksjonshemningsforumet.

Jeg vil nok ikke kalle meg helt inkontinent, problemet er jo at jeg hele tiden flyr på do pga tømningsproblemer Jeg klarer stort sett å holde meg, men det er ubehagelig.Men det blir jo et manglende kontrollproblem når man må legge opp hverdagen så til de grader ut i fra det.

jeg kvalifiserer ikke for psykiatrien pga jeg ikke har noen alvorlig sinnslidelse, på kirurgisk står jeg ikke først der heller fordi jeg ikke har noen dødelig sykdom eller kreft.

vanskelig det gitt. Men jeg kjenner en som nylig fikk urostomi pga blæreproblemer. Er det visse kriterier for å få det?

[frosken]

tusen takk for svaret ditt:). det hjelper at andre også kjenner seg igjen i det jeg skriver. Det var forresten jeg som skrev innlegget om at jeg hatet at folk skulle syntes synd på meg på funksjonshemningsforumet.

Jeg vil nok ikke kalle meg helt inkontinent, problemet er jo at jeg hele tiden flyr på do pga tømningsproblemer Jeg klarer stort sett å holde meg, men det er ubehagelig.Men det blir jo et manglende kontrollproblem når man må legge opp hverdagen så til de grader ut i fra det.

jeg kvalifiserer ikke for psykiatrien pga jeg ikke har noen alvorlig sinnslidelse, på kirurgisk står jeg ikke først der heller fordi jeg ikke har noen dødelig sykdom eller kreft.

vanskelig det gitt. Men jeg kjenner en som nylig fikk urostomi pga blæreproblemer. Er det visse kriterier for å få det?

Urostomi anlegges i en del tilfeller hvor inkontinensproblemene blir uhåndterlige, og hvor det ikke er utsikt til bedring av problemene.

[Gjest Samme problem]

tusen takk for svaret ditt:). det hjelper at andre også kjenner seg igjen i det jeg skriver. Det var forresten jeg som skrev innlegget om at jeg hatet at folk skulle syntes synd på meg på funksjonshemningsforumet.

Jeg vil nok ikke kalle meg helt inkontinent, problemet er jo at jeg hele tiden flyr på do pga tømningsproblemer Jeg klarer stort sett å holde meg, men det er ubehagelig.Men det blir jo et manglende kontrollproblem når man må legge opp hverdagen så til de grader ut i fra det.

jeg kvalifiserer ikke for psykiatrien pga jeg ikke har noen alvorlig sinnslidelse, på kirurgisk står jeg ikke først der heller fordi jeg ikke har noen dødelig sykdom eller kreft.

vanskelig det gitt. Men jeg kjenner en som nylig fikk urostomi pga blæreproblemer. Er det visse kriterier for å få det?

Hei.

Jeg flyr også på do, kan holde meg hvis jeg må, men da får jeg så store smerter at jeg rett og slett svimer av.

Det er ganske strenge kriterier for og få anlagt stomi, brukes helst i krefttilfeller.

Men det finnes noen få som har fått innvilget operasjon uten og ha kreft, men det er nok strenge kriterier. Har du tatt det opp med legen din? Er det en mulighet og få komme til ett annet sykehus, få en ny vurdering? Jeg skal det nå utpå nyåret.

Men når det gjelder det psykiske, så mener jeg at du burde få tilbud om time hos en psykolog!

Det "ødelegger" jo psyken og gå fysisk syk på denne måten!

Det er jo ikkje noe poeng i at du skal gå og streve med dette til du knekker helt sammen og må få mer omfattendes hjelp.

Jeg ville prøvd og fått henvisning hvis jeg var deg, ikke gi opp med en gang!

*godtrøsteklem*

[Gjest sliter med et vanskelig problem]

Hei.

Jeg flyr også på do, kan holde meg hvis jeg må, men da får jeg så store smerter at jeg rett og slett svimer av.

Det er ganske strenge kriterier for og få anlagt stomi, brukes helst i krefttilfeller.

Men det finnes noen få som har fått innvilget operasjon uten og ha kreft, men det er nok strenge kriterier. Har du tatt det opp med legen din? Er det en mulighet og få komme til ett annet sykehus, få en ny vurdering? Jeg skal det nå utpå nyåret.

Men når det gjelder det psykiske, så mener jeg at du burde få tilbud om time hos en psykolog!

Det "ødelegger" jo psyken og gå fysisk syk på denne måten!

Det er jo ikkje noe poeng i at du skal gå og streve med dette til du knekker helt sammen og må få mer omfattendes hjelp.

Jeg ville prøvd og fått henvisning hvis jeg var deg, ikke gi opp med en gang!

*godtrøsteklem*

takk for svar:)

legen min har sendt henvisning til Riksen, men de ville ikke ha meg pga for stor pågang fra eget distrikt. sykehuset i Bærum har ikke svart. Virker som om det blir samme sykehus som må følge meg opp.

Fastlegen er helt enig med meg om ønsket om en avlastningstomi til problemet ordner seg. Det har han til og med påpekt til sykehuset som mener at "det problemet må du bare leve med". Men hvilket liv mener jeg ? Har slitt med dette siden jeg var 15.

vet ikke om jeg orker å oppsøke en ny psykolog/psykiater igjen. Har opplevd at de absolutt ikke forstår problemet mitt og kommer med kostholdsråd, noe de ikke har greie på. Eller de bagetalliserer hele greia. " er det ikke andre ting i livet ditt som gjør at du sliter med dette da?" Så skal de finne problemet mitt i forhold til ulike livshendelser, mens jeg vet og legene vet at dette handler om kirurgi.

Orker heller ikke noen "stakkars deg"-holdning heller. Vet at jeg ikke er noen enkel klient sånn sett men...

jeg tviler ikke på at det finnes noen psykologer med peiling der ute et sted, men hvor finner jeg dem?

[Gjest sliter med et vanskelig problem]

Jeg vil bare si at du burde følge froskens gode råd og ringe en av terapeutene i Homecare og snakke med dem. De har vært borti mange med slike problemer og har mange gode råd å gi.

Og psykiatrien er ikke interessert i pasienter som får problemer med fysiske sykdommer. De ser det som et fysisk problem uansett hvor mye det plager deg.

det er sykt at psykiatrien ikke vil ha noenting med folk som sliter fysisk å gjøre. Hva om jeg hadde fått ambutert begge beina etter en ulykke.? Eller fikk vite at jeg hadde en progressiv nevrologiske sykdom som kom til å kvele meg til slutt. Skal ikke psykiatrien hjelpe?

Det er sykt

har bare lyst til å si FY FAEN

Om jeg blir slettet pg ordbruken så får det heller være

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg kan ikke forstå at psykiatrien skal kunne avvise deg fordi du har en fysisk lidelse.

Selvsagt er det begrenset hva en kan få til om ikke det grunnleggende problemet blir løst, men likevel skal en forsøke å hjelpe deg.

[Gjest Shira12]

takk for svar:)

legen min har sendt henvisning til Riksen, men de ville ikke ha meg pga for stor pågang fra eget distrikt. sykehuset i Bærum har ikke svart. Virker som om det blir samme sykehus som må følge meg opp.

Fastlegen er helt enig med meg om ønsket om en avlastningstomi til problemet ordner seg. Det har han til og med påpekt til sykehuset som mener at "det problemet må du bare leve med". Men hvilket liv mener jeg ? Har slitt med dette siden jeg var 15.

vet ikke om jeg orker å oppsøke en ny psykolog/psykiater igjen. Har opplevd at de absolutt ikke forstår problemet mitt og kommer med kostholdsråd, noe de ikke har greie på. Eller de bagetalliserer hele greia. " er det ikke andre ting i livet ditt som gjør at du sliter med dette da?" Så skal de finne problemet mitt i forhold til ulike livshendelser, mens jeg vet og legene vet at dette handler om kirurgi.

Orker heller ikke noen "stakkars deg"-holdning heller. Vet at jeg ikke er noen enkel klient sånn sett men...

jeg tviler ikke på at det finnes noen psykologer med peiling der ute et sted, men hvor finner jeg dem?

Hei.

Jeg har nok vært heldig med tildeling av psykolog, går til nr.2 nå siden den første sluttet.

Det jeg har gjort er følgende:

Første time har jeg gjort det klart at hovedproblemet er fysisk.

Jeg vil ha hjelp til det psykiske, det fysiske har jeg andre til og hjelpe meg med. Har i tillegg gitt beskjed om at jeg ikke er her for og få sympati! Jeg vil ha hjelp til og lære meg og takle og være kronisk syk, lære og takle at jeg må ofre en del av mitt sosiale liv, lære og fremdeles være sosial i en viss grad, tørre og utfordre meg selv, legge forholdene til rette for at jeg kan gjennomføre ting jeg ønsker. Noe må jeg ofre, men jeg har prøvd og sitte isolert hjemme, og den sirkelen ville jeg ut av.

Med hjelp fra psykolog og lege har jeg greidd akkurat det, er mangen ting jeg ikke kan gjennomføre, men har fått litt livskvalitet tilbake.

Det er ikke enkelt og leve med slike problem. Derfor er det viktig at en får hjelp til mestring av å være syk.

Jeg skal på Rikshospitalet, måtte vente ca 6 mnd på og komme til.

Er det fastlegen din eller sykehuset du hører til som har henvist deg?

Jeg fikk beskjed om at det var lettere og få plass dersom en spesialist skrev henvisning, enn fastlegen.

Har du noen diagnose? Finnes det noen forening eller støttegruppe du kan være med i?

Jeg er medlem i Nofus, foreningen for urologiske sykdommer, der har jeg fått en del nyttig informasjon, mest om det fysiske, men det er greit og få høre andres erfaringer om hvordan takle det psykiske også.

Ta en titt på denne linken, nå er det jo ikke akkurat det samme som du sliter med, men det gir et lite håp om og kunne få stomi en gang.

http://www.nofus.no/artikler/tale.htm

Er det andre sykehus du kan forsøke?

Håper at det vil ordne seg både for deg og meg med tiden!

Sender over til tålmodighetsstøv ;-)

[Gjest Shira12]

Hei.

Jeg har nok vært heldig med tildeling av psykolog, går til nr.2 nå siden den første sluttet.

Det jeg har gjort er følgende:

Første time har jeg gjort det klart at hovedproblemet er fysisk.

Jeg vil ha hjelp til det psykiske, det fysiske har jeg andre til og hjelpe meg med. Har i tillegg gitt beskjed om at jeg ikke er her for og få sympati! Jeg vil ha hjelp til og lære meg og takle og være kronisk syk, lære og takle at jeg må ofre en del av mitt sosiale liv, lære og fremdeles være sosial i en viss grad, tørre og utfordre meg selv, legge forholdene til rette for at jeg kan gjennomføre ting jeg ønsker. Noe må jeg ofre, men jeg har prøvd og sitte isolert hjemme, og den sirkelen ville jeg ut av.

Med hjelp fra psykolog og lege har jeg greidd akkurat det, er mangen ting jeg ikke kan gjennomføre, men har fått litt livskvalitet tilbake.

Det er ikke enkelt og leve med slike problem. Derfor er det viktig at en får hjelp til mestring av å være syk.

Jeg skal på Rikshospitalet, måtte vente ca 6 mnd på og komme til.

Er det fastlegen din eller sykehuset du hører til som har henvist deg?

Jeg fikk beskjed om at det var lettere og få plass dersom en spesialist skrev henvisning, enn fastlegen.

Har du noen diagnose? Finnes det noen forening eller støttegruppe du kan være med i?

Jeg er medlem i Nofus, foreningen for urologiske sykdommer, der har jeg fått en del nyttig informasjon, mest om det fysiske, men det er greit og få høre andres erfaringer om hvordan takle det psykiske også.

Ta en titt på denne linken, nå er det jo ikke akkurat det samme som du sliter med, men det gir et lite håp om og kunne få stomi en gang.

http://www.nofus.no/artikler/tale.htm

Er det andre sykehus du kan forsøke?

Håper at det vil ordne seg både for deg og meg med tiden!

Sender over til tålmodighetsstøv ;-)

ops...Der kom det riktige nicket mitt, jaja, var vel kanskje noen som allerede hadde gjennomskuet meg ;-)

Har jo skrevet en del her inne om min blæresykdom.

[frosken]

takk for svar:)

legen min har sendt henvisning til Riksen, men de ville ikke ha meg pga for stor pågang fra eget distrikt. sykehuset i Bærum har ikke svart. Virker som om det blir samme sykehus som må følge meg opp.

Fastlegen er helt enig med meg om ønsket om en avlastningstomi til problemet ordner seg. Det har han til og med påpekt til sykehuset som mener at "det problemet må du bare leve med". Men hvilket liv mener jeg ? Har slitt med dette siden jeg var 15.

vet ikke om jeg orker å oppsøke en ny psykolog/psykiater igjen. Har opplevd at de absolutt ikke forstår problemet mitt og kommer med kostholdsråd, noe de ikke har greie på. Eller de bagetalliserer hele greia. " er det ikke andre ting i livet ditt som gjør at du sliter med dette da?" Så skal de finne problemet mitt i forhold til ulike livshendelser, mens jeg vet og legene vet at dette handler om kirurgi.

Orker heller ikke noen "stakkars deg"-holdning heller. Vet at jeg ikke er noen enkel klient sånn sett men...

jeg tviler ikke på at det finnes noen psykologer med peiling der ute et sted, men hvor finner jeg dem?

Du har jo uansett et vanskelig problem - enten løsningen blir en stomi eller ikke. Det er ikke alt som er like enkelt med stomi heller; mange synes det er vanskelig å ha intime relasjoner som følge av stomien.

Hvordan tenker du at en psykolog kan hjelpe deg? Du kommer vel ikke utenom å måtte akseptere at du har et medisinsk problem, og dersom du ikke klarer å tilpasse deg situasjonen så er det vel ikke helt feil av psykologer å hjelpe deg med å analysere situasjonen og stille spørsmål med hvilke andre ting som gjør at du ikke kommer videre?

Du skrev at det ikke finnes noen pasientorganisasjon for din sykdom og det stemmer sikkert. Men en del av problemene har du vel felles med folk som er stomiopererte - og det finnes en pasientforening for disse - kanskje du kunne finne noen som har vært i din situasjon der?

Det er kjipt å være uheldig med "de tildelte kort" helsemessig - men jeg tror at det å jobbe med å akseptere egen situasjon er det eneste som hjelper. Forhåpentligvis får du snart den kirurgiske hjelpen du ønsker - men du kommer ikke unna å jobbe med den psykiske biten uansett, tror jeg.

Har ikke personlig erfaring på dette området, men har en mann som er svært syk og har gjennomlevd disse prosessene sammen med ham.

[Gjest Shira12]

Jeg kan ikke forstå at psykiatrien skal kunne avvise deg fordi du har en fysisk lidelse.

Selvsagt er det begrenset hva en kan få til om ikke det grunnleggende problemet blir løst, men likevel skal en forsøke å hjelpe deg.

Jeg har fått mye hjelp fra min psykolog, selv om hovedproblemet er fysisk.

Mener fast og bestemt at hadde ikke jeg fått psykisk hjelp hadde livskvaliteten vært på bånn.

Behandling både fysisk og psykisk vil i en del tilfeller gi et mye bedre resultat.

Mvh

[Gjest Shira12]

Du har jo uansett et vanskelig problem - enten løsningen blir en stomi eller ikke. Det er ikke alt som er like enkelt med stomi heller; mange synes det er vanskelig å ha intime relasjoner som følge av stomien.

Hvordan tenker du at en psykolog kan hjelpe deg? Du kommer vel ikke utenom å måtte akseptere at du har et medisinsk problem, og dersom du ikke klarer å tilpasse deg situasjonen så er det vel ikke helt feil av psykologer å hjelpe deg med å analysere situasjonen og stille spørsmål med hvilke andre ting som gjør at du ikke kommer videre?

Du skrev at det ikke finnes noen pasientorganisasjon for din sykdom og det stemmer sikkert. Men en del av problemene har du vel felles med folk som er stomiopererte - og det finnes en pasientforening for disse - kanskje du kunne finne noen som har vært i din situasjon der?

Det er kjipt å være uheldig med "de tildelte kort" helsemessig - men jeg tror at det å jobbe med å akseptere egen situasjon er det eneste som hjelper. Forhåpentligvis får du snart den kirurgiske hjelpen du ønsker - men du kommer ikke unna å jobbe med den psykiske biten uansett, tror jeg.

Har ikke personlig erfaring på dette området, men har en mann som er svært syk og har gjennomlevd disse prosessene sammen med ham.

Hei.

Du skriver mye klokt her synes jeg!

Jeg fikk det mye bedre etter at jeg innså at den psykiske biten følger deg uansett.

Jeg trodde tidligere at stomi var den eneste løsningen, men har nå innsett at det psykiske vil fremdeles være der (det gror jammen meg snart fast ;-) )

Ønsker enda og se på muligheten for stomi, men tror ikke det er billeten til et lykkelig liv lengre, det er mye som spiller inn, men det kan hjelpe på endel ting (være mer sosial med barnet mitt o.l )

Men jeg må jobbe med meg selv uansett, og takle sykdommen, lære og takle en stomi osv...

Vil få sagt at jeg synes du har mye klokt og komme med, er bra du er her på forumet!

Mvh

[frosken]

Jeg kan ikke forstå at psykiatrien skal kunne avvise deg fordi du har en fysisk lidelse.

Selvsagt er det begrenset hva en kan få til om ikke det grunnleggende problemet blir løst, men likevel skal en forsøke å hjelpe deg.

Her er det vel enorme avstander mellom "visjon og virkelighet"?

Vi har i allefall fått forståelsen av at det ikke eksisterer tilbud om psykologisk hjelp til å akseptere en vanskelig situasjon selv for dødssyke.

[frosken]

Hei.

Du skriver mye klokt her synes jeg!

Jeg fikk det mye bedre etter at jeg innså at den psykiske biten følger deg uansett.

Jeg trodde tidligere at stomi var den eneste løsningen, men har nå innsett at det psykiske vil fremdeles være der (det gror jammen meg snart fast ;-) )

Ønsker enda og se på muligheten for stomi, men tror ikke det er billeten til et lykkelig liv lengre, det er mye som spiller inn, men det kan hjelpe på endel ting (være mer sosial med barnet mitt o.l )

Men jeg må jobbe med meg selv uansett, og takle sykdommen, lære og takle en stomi osv...

Vil få sagt at jeg synes du har mye klokt og komme med, er bra du er her på forumet!

Mvh

Takk for hyggelig tilbakemelding.

Min mann har hatt urostomi i snart tre år nå, og den praktiske hverdagen har så avgjort blitt enklere som følge av dette. Men det er viktig å ikke tro at dette er en enkel løsning på et komplekst problem.

[Gjest Shira12]

Takk for hyggelig tilbakemelding.

Min mann har hatt urostomi i snart tre år nå, og den praktiske hverdagen har så avgjort blitt enklere som følge av dette. Men det er viktig å ikke tro at dette er en enkel løsning på et komplekst problem.

Det er akkurat det jeg har skjønt nå.

Men ofte skulle jeg ønske at det fantes en "vidunderpille", svelg den, og vips....alle plager borte.

Lov og drømme litt ;-), dessuten har jeg stor tro på litt humor oppi alt sammen.

En stor bukett (cyber)blomster til deg som støtter mannen din slik du gjør.

Det er ikke alle forunt at partner stiller opp, selv har jeg vært kjempeheldig med en samboer som er like glad i meg, tross mine plager, det hjelper mye!

Ha en fin dag.

Mvh