Er jeg bare sytete og selvmedlidende?

[anaki]

Jeg begynner å lure på pm jeg er en sånn pasient man ikke gidder å ha fordi gamle problemer blir erstattet av nye, jeg gjør ikke nok egeninnsats osv...Saken er nemlig at jeg plutselig sitter her uten et behandlingstilbud etter å ha hatt lege og psykoligoppfølging i over et år. Legen min sendte meg avgårde med resept på Fontex og et "lykke til"..

Vel, hadde det ikke vært for familien min hadde jeg sikkert bodd på gata nå.

Jeg klarer ikke slutte å slanke meg, men er ikke undervektig nok til at dette er alvorlig nok. Ennå.

Jeg åpner ikke regninger, tar ikke telefoner, sover mesteparten av døgnet og føler meg i det hele tatt ute av stand til det meste, så sant ingen andre dytter meg igang.

Hva skal jeg gjøre???

Er det bare å "skjerpe seg" eller hva? det føles ikke sånn for det klarer jeg jo ikke.....

Beklager langt og knotete innlegg..

[thinkerbell]

Naa aner ikke jeg hvorfor du er havnet i denne situasjonen. Er dette en juleferieloesning? Eller er det slutt paa all behandling?

[frosken]

Hva har skjedd i forhold til psykologen din - har du avsluttet behandlingen der også?

Du har vel fortsatt en fastlege som du kan kontakte dersom du har behov for det, eller skal vedkommende slutte?

Når man blir såpass regressiv som du beskriver at du er, så vil enkelte behandlere tenke at det er viktig at du blir tvunget til å ta mer ansvar for dine handlinger selv. Jo mer oppfølgning du gis, jo mer fristende kan det bli å fraskrive seg ansvar og gå inn i passiviteten.

Det er ikke en selvfølge at man får behandlingstilbud over lang tid dersom man ikke selv yter en real innsats. Jeg vet ikke om du reelt sett har mistet ditt behandlingstilbud, men du bør kanskje tenke gjennom hva som er dine motiver for å bli så passiv. Hvilke fantasier har du om hva som kan komme til å skje dersom du blir tynn nok, ligger i sengen hele dagen osv. Hvilke behov tror du innerst inne kan komme til å bli dekket gjennom denne atferden?

[anaki]

Hva har skjedd i forhold til psykologen din - har du avsluttet behandlingen der også?

Du har vel fortsatt en fastlege som du kan kontakte dersom du har behov for det, eller skal vedkommende slutte?

Når man blir såpass regressiv som du beskriver at du er, så vil enkelte behandlere tenke at det er viktig at du blir tvunget til å ta mer ansvar for dine handlinger selv. Jo mer oppfølgning du gis, jo mer fristende kan det bli å fraskrive seg ansvar og gå inn i passiviteten.

Det er ikke en selvfølge at man får behandlingstilbud over lang tid dersom man ikke selv yter en real innsats. Jeg vet ikke om du reelt sett har mistet ditt behandlingstilbud, men du bør kanskje tenke gjennom hva som er dine motiver for å bli så passiv. Hvilke fantasier har du om hva som kan komme til å skje dersom du blir tynn nok, ligger i sengen hele dagen osv. Hvilke behov tror du innerst inne kan komme til å bli dekket gjennom denne atferden?

Jeg flyttet fra den gamle psykologen. Derfor er jeg uten behandling..fordi jeg "står i kø". Men mistenkter at jeg blir nedprioritert, og der er kanskje ikke så rart? Man vil jo heller behandle de som gir litt egen innsats tenker jeg. Sitter litt fast jeg..

Men jeg kommer jo til å bli tynnere og tynnere, så da MÅ man jo ha hjelp tilslutt. Rar, ond sirkel det her..

TAkk for svarene deres..

[anaki]

Går det an å slette innlegg her kanskje? Ser selv at svaret til mitt spm er "Ja, du syter- ta tak i ditt eget liv":-)

[frosken]

Jeg flyttet fra den gamle psykologen. Derfor er jeg uten behandling..fordi jeg "står i kø". Men mistenkter at jeg blir nedprioritert, og der er kanskje ikke så rart? Man vil jo heller behandle de som gir litt egen innsats tenker jeg. Sitter litt fast jeg..

Men jeg kommer jo til å bli tynnere og tynnere, så da MÅ man jo ha hjelp tilslutt. Rar, ond sirkel det her..

TAkk for svarene deres..

Ser du at din måte å argumentere på kan oppfattes som en "trussel"?

[anaki]

Ser du at din måte å argumentere på kan oppfattes som en "trussel"?

ja, jeg ser det. Beklager..Det er ikke helt meningen..

[frosken]

ja, jeg ser det. Beklager..Det er ikke helt meningen..

Hvorfor tror du egentlig at du blir nedprioritert av behandlingssystemet? Stort sett alle må jo vente noe tid på behandler - har du ventet spesielt lenge nå?

[anaki]

Hvorfor tror du egentlig at du blir nedprioritert av behandlingssystemet? Stort sett alle må jo vente noe tid på behandler - har du ventet spesielt lenge nå?

Nei. Jeg har vel ikke det. Det er sikkert helt rettferdig. Men hva kan man gjøre mens man venter egentlig?

[frosken]

Nei. Jeg har vel ikke det. Det er sikkert helt rettferdig. Men hva kan man gjøre mens man venter egentlig?

En av de tingene du kan gjøre mens du venter, er å prøve å tenke ut på hvilken måte du tror behandling kan hjelpe deg. Hva vil du ha hjelp til, og på hvilken måte?

En annen ting er å forsøke å sette deg små mål (oppgaver) hver dag. Du kan f.eks. starte med å åpne posten hver dag.

[marlenexxx27]

Du sier at problemer du har bare blir erstattet av nye dersom de forsvinner. Hva er poenget med terapi da? Det høres ut som bortkasta tid både for deg og terapeuten.

Det høres ut som at du har reelle problemer, at du sliter og ikke har det så greit. Men hvis ting egentlig ikke blir noe annerledes med terapi er det jo ikke noe vits.

Hva skal du gjøre?

[frosken]

Du sier at problemer du har bare blir erstattet av nye dersom de forsvinner. Hva er poenget med terapi da? Det høres ut som bortkasta tid både for deg og terapeuten.

Det høres ut som at du har reelle problemer, at du sliter og ikke har det så greit. Men hvis ting egentlig ikke blir noe annerledes med terapi er det jo ikke noe vits.

Hva skal du gjøre?

Kanskje å ta litt vel hardt i å antyde at terapien er bortkastet tid. Erkjennelsesprosesser tar tid - og det å innse hva som er status her og nå kan være en god start på forandring.

[Gjest egeninnsats]

Jeg tenker også slik. Særlig nå med flodbølgen. Kan få litt skyldfølelse av at jeg har mine problemer midt oppi dette. Men våre problemer er likevel reelle for oss. Jeg vil anbefale deg å ta tak i deg selv å selv finne ut hvilken behandling og hvilken lege/psykolog som er beste for deg. Det er desverre slik at selv om man er syk, kan man ikke forvente at andre "ordner opp". Men det er viktig å få riktig behandling, men det krever også litt egeninnsats. Hilsen en som har gått alt for lenge i behandling.