Hva er vi verdt?

[dog1365380703]

Ser ut til at misjonen til legene er å skrive ut mest mulig resepter på tabeletter og få inn mest mulig penger. Er gift med utenlansk kone og hun reagerer KRAFTIG på dette også. Føler skam for at jeg dro henne tilbake hit hvor bl.a. hun også må lide dag ut og dag inn for ting de hadde fikset umiddelbart der hun kommer fra. Hva kan jeg si til henne?

Jeg kan nevne mange eksempler på idiotisk behandling men det er jo bare å ta en titt på TV av og til.

Jeg har noen angst problemer.

Jeg prøver å kjempe en ensom kamp for å få forståelse av at det å være syk ikke er bare selve sykdommen men for mange også økonomiske tragiske konsekvenser.

Også at det kan være en tortur av en vei gjennom et byrokrati. Det er jo nesten blitt forbudt å være syk.

Det blir overhode ikke lagt vekt på disse tingene.

Sjefen på attførings bedriften jeg jobbet sto og skrøt på et møte hvor godt bedriften klarte seg i forhold til andre bedrifter.

Det var rett og slett kvalmende å høre på etter som arbeidstakerene er billig underbetalt arbeidskraft fordi de er der av "medisinske grunner"

Ikke rart bedriften går bra da. Det å være syk skal bli det samme som å måtte bli utnyttet i samfunnet?

Foreksempel en pinefull oppvekst som har resultert i et vanskelig liv uten form for normale muligheter skal erstattes med piller?

Hva med en veiledning til en økonomisk oppreisning for en uforskylt tapt oppvekst? En kanskje sen men ny mulighet til å bli noe.

Skulle likt og sett reaksjonen hvis vi bare sendte piller til de rammede av flodbølgekatastrofen. Det er jo slik de driver det her.

Gikk en gang til legen å sa at det er vel og bra å sende meg på attføringstiltak, men jeg kan ikke leve av de usle dagpengene jeg får av det og jeg blir så uendelig trøtt av å kjempe med sosialkontoret. Vel...jeg håpte han kunne kontakte dem og forklare situasjonen men istedet tilbød han (selfølgelig) cipramil. Jeg sa det er vanskelig og betale regninger og kjøpe mat med cipramil.

(trodde utdannede folk visste det jeg...)

Et godt råd til leger/psykologer:

Lev med 5000 i måneden og se om dere kan betale regninger, husleie og mat...Hvis ikke så prøv med foreksempel cipramil...kanskje regningene forsvinner?

Jeg respekterer at for mange er piller en hjelp og kanskje en løsning. Men jeg FORLANGER av helsevesenet å forstå at det er ikke ALLE som er like tjent med det.

Finnes det leger/psykologer som kan tale pasientens sak oppover i "systemet" og ikke bare sier "slik er det bare"?

Bare de sterke har overskudd til å gå igjennom en prosess med advokat etc. for å få igjennom sine rettigheter.

De svake (som skulle ha hjelp) taper.

Hva er vi verdt?

[Gjest signat]

Det høres ut som du har vært gjennom mye vondt i livet, og du føler på urettferdigheten. Det har du rett til. Du er et menneske.

Har du vært i kontakt med foreniningen rettferd for tapere?

http://www.ektoplasma.no/taperne/

Har ikke erfaring selv, men håper du får oppleve og bli hørt og sett.

[zaxxon]

Jeg har kjent på (og sloss mot) mange av de følelsene du gir uttrykk for selv, så jeg skriver ikke dette her for å være ufølsom. Men faktum er at vi alle kan være ufølsomme og taktløse av ren uvitenhet bl.a. Videre er det også et faktum at ethvert sammfunn produserer det vi høyst upresist kaller "tapere" Spørsmålet er hva gjør du med det? Hvor langt er du villig til å gå for å redde det som truer din eksistens?

mvh

[Gjest policy]

Jeg synes innlegget ditt virker veldig negativt og bittert.

Det virker som du vet veldig godt hva andre gjør feil, men ikke hvordan du selv medvirker til at dine problemer vedvarer.

Omverden skal ofte ha sin del av skylden, men det er i oss selv de største forutsetningene ligger for et bedrre liv.

[Gjest tjohooo]

Bare en tanke... enn hvis det er sånn at noen leger merker på noen folk at de ikke gjør noe for å ta ansvar for sitt eget liv, og bare prøver å legge det i hendene på andre, og at det påvirker hvordan personen får hjelp?

Selv har jeg aldri hatt problemer med leger.

[fyrlykt]

Legers jobb er å redde liv og ta seg av de syke, noe som også innebærer å skrive ut resepter. Å være pasientens advokat hører ikke med til legens jobb. Kanskje du burde ta kontakt med fri rettshjelp, juss-buss eller noe sånt. Med 5000 i måneden må du ha krav på fri rettshjelp går jeg ut fra.

[dog1365380703]

Jeg synes innlegget ditt virker veldig negativt og bittert.

Det virker som du vet veldig godt hva andre gjør feil, men ikke hvordan du selv medvirker til at dine problemer vedvarer.

Omverden skal ofte ha sin del av skylden, men det er i oss selv de største forutsetningene ligger for et bedrre liv.

Klart at man må gjøre noe selv også. Kan ikke bare vente på å få alt servert. Men når man har prøvd (for eksempel medisin) og man får mer plager (bivirkninger) enn det man er tjent med, så bør det finnes forståelse for dette. Ikke presse folk til å bruke medisiner hvis man ikke tåler det.

Eller kanskje du er en av de som mener at hvis ikke folk drikker medisinen sin så har de heller ingen rett til hjelp?

[dog1365380703]

Det høres ut som du har vært gjennom mye vondt i livet, og du føler på urettferdigheten. Det har du rett til. Du er et menneske.

Har du vært i kontakt med foreniningen rettferd for tapere?

http://www.ektoplasma.no/taperne/

Har ikke erfaring selv, men håper du får oppleve og bli hørt og sett.

Tusen takk "signat"

Skulle ønske det var flere mennesker som deg :-)

Å få litt forståelse av og til er som å få et glimt av solen i en ellers så grå værdag..

Takk :-)

[Gjest en annen]

Som andre her påpeker, blander du kortene. Du kan ikke forvente at en lege kan hjelpe deg med din økonomi. Legen ga deg en anbefaling om medisinering, som det så er opp til deg å følge eller avvise.

For meg virker det som du har en instilling som hjelper deg lite. I stedet for å observere tingenes tilstand og klage over den (noe som ikke endrer noe), bør du forholde deg til realitetene og finne ut av hva du selv kan gjøre for å få det bedre.

[dog1365380703]

Som andre her påpeker, blander du kortene. Du kan ikke forvente at en lege kan hjelpe deg med din økonomi. Legen ga deg en anbefaling om medisinering, som det så er opp til deg å følge eller avvise.

For meg virker det som du har en instilling som hjelper deg lite. I stedet for å observere tingenes tilstand og klage over den (noe som ikke endrer noe), bør du forholde deg til realitetene og finne ut av hva du selv kan gjøre for å få det bedre.

Som andre her så leser du bare det du vil lese og vrir det hele rundt.

Jeg forventer selvfølgelig ikke at LEGEN skal hjelpe meg økonomisk, men i denne situasjonen er jeg helt sikkert ikke alene. Det er vel ikke uten grunn at det har nå vært forslag fra politikere også at det må bli mer sammarbeid mellom lege, sosialkontor og trygdekontor?

Noen steder (kommer helt an på hvilke deler av komunen du tilhører) er det lett og få hjelp mens andre steder ikke.

Jeg mener at det å være psykisk syk kan være hardt nok i seg selv og det er ikke alle som har overskudd til en hver tid til å kjempe for å overleve økonomisk på toppen av dette. DA ville det være greit med ett brev eller en telefon fra lege ang. situasjonen til foreksempel sosialkontor så man slapp å sitte bekymret hele døgnet om hvordan man skal overleve de neste ukene.

(tro meg, det er ikke så lett å gå å tigge penger på sosialen alltid og aller helst vil folk slippe)

Dermed ville det være lettere å konsentrere seg om å "gjøre noe med" sykdommen. Da ville det kanskje være mulig å kunne sove så unødvendig bekymret.

Jeg har betalt min skatt og ikke minst avgifter hele mitt liv men takket være at trygdekontoret sendte et brev til en adresse jeg ikke bodde på fikk jeg aldri denne innkalelsen og mistet derfor mine økonomiske rettigheter dengang.

Nå er forsåvidt det økonomiske ordnet seg fordi jeg GJORDE NETTOP NOE SELV.

Og jeg snakket ikke bare for meg selv på det møte men for alle andre som måtte være i samme situasjon.

HUSK! At ALLE er ikke perfekt og sterk nok til å sloss og vite alle lover og regler og det er DISSE jeg sloss for.

En annen ting. Før i arbeidslivet var det noe som het lik lønn for likt arbeid.Når man derimot er på attføring kan man risikere å møte folk som ikke gjør en dritt men som har mangedoblet den "lønnen" som du har. Kanskje det er feil men jeg mener at det bør være samme regler og muligheter for ALLE når man er i samme båt.

Det burde ikke være slik at man har råd eller ikke til å være syk etter som hva man tjente før.

Dere sier (som om dere skulle vite alt) at jeg ikke gjør noe med det. Hvor dere får dette fra er et mysterium for meg.

Men en ting kan jeg si.

Jeg har nettop gått igjennom et helvete med møter for å tale de svakes sak. De fleste holder kjeft når det kommer til stykket.

Jeg er stolt av meg selv for å i det hele tatt være oppegående i dag men jeg vil ha mine rettigheter som skattebetaler!!!