Asperger igjen

[Gjest Pårørende til et mulig tilfelle]

Skrives det forresten med p eller b? Har sett begge deler.

Finnes det kontrollspørsmål en kan stille en mulig asperger hjemme, for å eventuell avdekke at de har denne funksjonshemningen? Tenker da på spørsmål som aspergere vil svare annerledes på enn de som ikke har funksjonshemningen.

Leste om en asperger her inne som vr gift og hadde barn. Var en strålende far i ht kona. Det får meg til å tenke på om det virkelig er så viktig å få en diagnose, hvis det allikevel ikke kan gjøres noe med 'defekten'. Hvis denne som jeg leste om fikk diagnosen som ung, så kanskje det ville gjort at han ikke torde ta kontakt med hun som ble hans kone og mor til hans barn. Feks. Kanskje gir de opp skoler og jobb før de har prøvd skikkelig, hvis de får diagnose i motsetning til hvis de ikke vet noe om det. Alle har jo sine plager mener jeg, men det kan være tungt å få det skriftlig at en virkelig ER annerledes.

Noen som kan si noe vettugt om dette?

[Gjest en mamma i nord]

For det første, det skrives med p.

For det andre: En diagnose er viktig dersom man skal kunne iverksette de riktige tiltak, men som du sier så finnes det ingen helbredelse for asperger.

Vet ikke hvor gammel vedkommende er. Men det viser seg ofte at forskjellene fra den med asperger og "de andre" ofte blir større med alderen. Det er kanskje også lettere å akseptere at man ikke er som alle andre om man vet det fra man er ganske unge(tror jeg) Har selv en sønn på 12 år med denne diagnosen, han fikk diagnose da han var 9. Han ble fort informert selv og ser ut til å akseptere dette , det er liksom bare slik.

Tips til deg. Send inlegget til forumet for bokstavbarn, der vil du kanskje også få noen svar.

Ta gjerne en titt på denne hjemmesiden også.

http://home.c2i.net/sorgjerd/

[quietus_crusader]

Jeg har selv asperger og mener det er viktig å få diagnose som ung eller så tidlig som mulig.

Fikk ikke noen diagnose selv før jeg var 24 år. Da hadde jeg utviklet angst og depresjons plager p.g.a. de problemene jeg møtte og vanskelighetene med å være annerledes.

Aspergere har større sjanser for å få utvikle psykiske plager og vet som regel selv at de er annerledes. Det kan derfor være gunstig å få vite hva det skyldes.

Så din oppfatning kan godt slå andre, veien at en Asperger som ikke får noen diagnose går og sliter i det stille istedenfor.

Det finnes ingen "kur", men ting kan gjøres for å hjelpe allikevel.

[asper]

For det første, det skrives med p.

For det andre: En diagnose er viktig dersom man skal kunne iverksette de riktige tiltak, men som du sier så finnes det ingen helbredelse for asperger.

Vet ikke hvor gammel vedkommende er. Men det viser seg ofte at forskjellene fra den med asperger og "de andre" ofte blir større med alderen. Det er kanskje også lettere å akseptere at man ikke er som alle andre om man vet det fra man er ganske unge(tror jeg) Har selv en sønn på 12 år med denne diagnosen, han fikk diagnose da han var 9. Han ble fort informert selv og ser ut til å akseptere dette , det er liksom bare slik.

Tips til deg. Send inlegget til forumet for bokstavbarn, der vil du kanskje også få noen svar.

Ta gjerne en titt på denne hjemmesiden også.

http://home.c2i.net/sorgjerd/

Fikk Asperger-diagnosen da jeg var 30. Har såpass dårlige sosiale evner at jeg aldri har klart å få meg dame, vil ikke ha heller.

[bugge -jenta]

Hvis jeg var deg tror jeg at jeg ville søkt på ordet asperger eller autisme, siden asperger syndrom går under autismespekteret. Som nysgjerrig student har jeg søkt kunnskap om emnet.Det finnes også både enkle hefter og større bøker om emnet.Tar du kontakt med autismeforeningen vil de sikkert sende deg brosjyrer, og ellers hadde biblioteket gode bøker om emnet. Jeg tror det er viktig å få et godt helhetlig bilde av mange av de symptomeme en med aspergers lider av. da vil du lettere kunne vurdere ditt barn.

barn med dette syndromet kan ha problemer med å forstå ironi,språk i bilder med mer. Men dette kan ha sammenheng med alder og en rekke andre ting.

Du kan jo også søke på ICD 10 (den internasjonale klassifiseringen av sykdommer) og se hvilke kriterier de setter for diagnosen.Uansett er det eventuelt kvalifisert helsepersonell som setter diagnose til slutt.Men skjønner godt trangen din til å sette deg inn i emnet.

Vennlig hilsen bugge.

[whittel]

Det viktige med diagnosen er å få satt igang tiltak så tidlig som mulieg. Hvis ditt barn har dårlige sosiale evner, mangel på empati bl.a så kan dette være tilfellet. Uansett grunnen så er uroen din god nok til å sette igang tiltak. Asperger har problemer med å få venner. De kommer ofte tidlig i puberteten uten sosial intelligense, og forstår alt konkret. Å forstå flørting er et stort problem.

[Gjest Pårørende til et mulig tilfelle]

Mangel på empati har han ikke.Glad i barn og hunder. Liker også å være sammen med mennesker, man klarer ikke 'komme dit' på egen hånd. Dvs foreslå ting (redd for å bli avvist?).

Mye stemmer med asperger, men det kan faktisk også være 'bare' sterk sjenerthet/sosialfobi. I så fall ville det være en arvelig belastning.

Det er først etter at han hr blitt myndig at det har blitt virkelig tydelig, men en tenker jo da tilbake og tenker sitt. Ikke lett å gjøre noe med en myndig person somikke vil

[Gjest en mamma i nord]

Mangel på empati har han ikke.Glad i barn og hunder. Liker også å være sammen med mennesker, man klarer ikke 'komme dit' på egen hånd. Dvs foreslå ting (redd for å bli avvist?).

Mye stemmer med asperger, men det kan faktisk også være 'bare' sterk sjenerthet/sosialfobi. I så fall ville det være en arvelig belastning.

Det er først etter at han hr blitt myndig at det har blitt virkelig tydelig, men en tenker jo da tilbake og tenker sitt. Ikke lett å gjøre noe med en myndig person somikke vil

Nei når han er blitt myndig så har du vel ikke mye du skulle ha sagt.

Den mest vanlige feildiagnostiseringen på voksne med aspergerskal være sosial angst og depresjon.