Må ut av Norge fordi faren døde

[Gjest Persille]

Hvorfor ikke?

Når man har studert her i 3 år, har venner, familie og bekjente her, så er det åpenbart "hjemme".

Med vennlig hilsen

Venner muligens - fortsatt ikke familie. Den familien de hadde her er død - trist men sant.

Forøvrig anses et hotellrom også som hjemme når man er på ferie, og man blir venner med han som eier restauranten vegg i vegg. Men så reiser man hjem til det _egentlige_ hjemme etterpå.

[Sør]

De har ikke familie her - og de har ikke krav på skolegang her så lenge de ikke er norske statsborgere.

Hvem hadde du tenkt at skulle betale for dette kalaset?

Hensikten med å sende dem ut har jeg forklart i et annet innlegg.

Det står i avisen at de har det.

Kostnaden vil være inntjent så snart de betaler skatt. Akkurat som alle andre.

Begrunnelsene dine i det andre innlegget hadde ingen meritt.

[Gjest Persille]

Ja, for ingen av de grunnene har noen som helst relevans.

De "koster" ikke mer enn andre, og de er like mye skattebetalere som andre når de jobber.

Jobber?

En 15- og en 17-åring? Tror ikke det....

[Sør]

Venner muligens - fortsatt ikke familie. Den familien de hadde her er død - trist men sant.

Forøvrig anses et hotellrom også som hjemme når man er på ferie, og man blir venner med han som eier restauranten vegg i vegg. Men så reiser man hjem til det _egentlige_ hjemme etterpå.

Men de er ikke på "en 2 uker ferie" i Norge. De har bodd her i 3 år.

Hvis du flytter til Kristiansand og bor der i 3 år (med tanke på å bo der resten av livet) så vil du også kalle det "hjemme".

[Sør]

Jobber?

En 15- og en 17-åring? Tror ikke det....

Nei, men etter at de er ferdige med å studere.

Akkurat som for alle andre.

[Gjest Persille]

Har du noen dokumentasjon på dette våset ditt?

Nei, det var bare en hel masse forslag til grunner for hjemreise.

De er like dårlig dokumentert som dine påstander om at de har familie her, og at Norge føles som hjemme for dem.

Du har din informasjon fra pressen, den er ensidig og mangelfull. Om du tror du har fått den hele og fulle sannheten gjennom den artikkelen er du ikke bare naiv og godtroende - du er også dum.

Det finnes antagelig hundre tusen hendelser og omstendigheter VI ikke VET noenting om rundt dette - og å være SÅ påståelig som det du er på at de har krav på å bli her, er relativt mye mer vås enn det jeg nettopp skrev.

[Gjest Morsk]

Har du noen dokumentasjon på dette våset ditt?

Uff, du blir bare tammere og tammere, og mer og mer tannløs i dine svar.

Snart er du ikke engang morsom lenger.

[Gjest Persille]

Nei, men etter at de er ferdige med å studere.

Akkurat som for alle andre.

"De "koster" ikke mer enn andre, og de er like mye skattebetalere som andre når de jobber. "

De koster mer enn andre barn - fordi de ikke har noen til å forsørge dem her, annet enn staten.

Det er mange år til de er ferdige med å studere, det kan de gjøre ferdig i hjemlandet sitt, og så kan de komme hit og søke på ledige jobber når de har relevant utdanning - arbeidsinnvandring.

[Sør]

Nei, det var bare en hel masse forslag til grunner for hjemreise.

De er like dårlig dokumentert som dine påstander om at de har familie her, og at Norge føles som hjemme for dem.

Du har din informasjon fra pressen, den er ensidig og mangelfull. Om du tror du har fått den hele og fulle sannheten gjennom den artikkelen er du ikke bare naiv og godtroende - du er også dum.

Det finnes antagelig hundre tusen hendelser og omstendigheter VI ikke VET noenting om rundt dette - og å være SÅ påståelig som det du er på at de har krav på å bli her, er relativt mye mer vås enn det jeg nettopp skrev.

Hvilken relevans har ANDRE påståtte "hendelser" til dette tilfellet?

Selvsagt ingen relevans.

[Gjest Persille]

Men de er ikke på "en 2 uker ferie" i Norge. De har bodd her i 3 år.

Hvis du flytter til Kristiansand og bor der i 3 år (med tanke på å bo der resten av livet) så vil du også kalle det "hjemme".

Ja, det vil jeg.

Men hjemmet mitt er likevel her i Oslo hvor jeg er oppvokst, hvor familien min bor, og hvor jeg har røttene mine.

Og å måtte flytte fra Kristiansand tilbake til Oslo vil være en selvfølge dersom jeg ikke hadde noen jobb, noen til å forsørge meg, eller noe sted å bo.

[Sør]

"De "koster" ikke mer enn andre, og de er like mye skattebetalere som andre når de jobber. "

De koster mer enn andre barn - fordi de ikke har noen til å forsørge dem her, annet enn staten.

Det er mange år til de er ferdige med å studere, det kan de gjøre ferdig i hjemlandet sitt, og så kan de komme hit og søke på ledige jobber når de har relevant utdanning - arbeidsinnvandring.

*ler*

Heldigvis er ikke det norske samfunnet så barbarisk som det du legger opp til.

[Gjest Persille]

Hvilken relevans har ANDRE påståtte "hendelser" til dette tilfellet?

Selvsagt ingen relevans.

På samme måte som dine uttalser om at de har venner i Norge ikke har noen relevans for permanent opphold.

[Sør]

Ja, det vil jeg.

Men hjemmet mitt er likevel her i Oslo hvor jeg er oppvokst, hvor familien min bor, og hvor jeg har røttene mine.

Og å måtte flytte fra Kristiansand tilbake til Oslo vil være en selvfølge dersom jeg ikke hadde noen jobb, noen til å forsørge meg, eller noe sted å bo.

Men de har både skole, venner og alt annet i Kristiansand, og har ingen grunn til å flytte tilbake til Oslo.

[Gjest Persille]

*ler*

Heldigvis er ikke det norske samfunnet så barbarisk som det du legger opp til.

Faktisk så er det det - for disse guttene blir sendt hjem enten du vil eller ikke.

Kan ikke se én eneste grunn til at mine skattepenger skal brukes på å forsørge disse guttene, bare fordi de har fått seg venner i Norge. De kan dra hjem til familien sin - så får de ta seg av dem.

Om mine skattepenger skal brukes på andre - så skal det hvertfall være noen som _virkelig_ trenger det.

[Gjest Persille]

Men de har både skole, venner og alt annet i Kristiansand, og har ingen grunn til å flytte tilbake til Oslo.

Skole finnes i Oslo også - og man får nye venner. Og i disse teknologiske tider kan man holde kontakte via ymse kanaler, internett blant annet.

Og hovedgrunnen for å reise hjem igjen må jo være at de ikke kan forsørge seg selv.

[Sør]

Skole finnes i Oslo også - og man får nye venner. Og i disse teknologiske tider kan man holde kontakte via ymse kanaler, internett blant annet.

Og hovedgrunnen for å reise hjem igjen må jo være at de ikke kan forsørge seg selv.

Og hva så? De er barn, som har mistet faren.

Du finner på alle mulige vikarierende motiver, for å dekke over at den eneste grunnen til å sende dem ut er ondskap.

[Sør]

Faktisk så er det det - for disse guttene blir sendt hjem enten du vil eller ikke.

Kan ikke se én eneste grunn til at mine skattepenger skal brukes på å forsørge disse guttene, bare fordi de har fått seg venner i Norge. De kan dra hjem til familien sin - så får de ta seg av dem.

Om mine skattepenger skal brukes på andre - så skal det hvertfall være noen som _virkelig_ trenger det.

*ler*

Men nå er jo saken den at disse er en ressurs for landet, og ikke et pengeforbruk - ettersom de snart begynner å betale skatt.

[Sør]

På samme måte som dine uttalser om at de har venner i Norge ikke har noen relevans for permanent opphold.

At de er barn, og hjemmet deres er her, er mer enn grunn nok.

[Gjest Persille]

Dine argumenter for at disse ungene skal bli i Norge er at de har venner her - og annen familie. Hadde de hatt annen familie her hadde de ikke blitt sendt hjem, alternativt kan de jo søke om familiegjenforening når de kommer hjem - og så komme tilbake.

Venner får man på andre steder i verden også - og er de riktig heldige er barndomsvennene deres der når de kommer hjem.

Det eneste du gjør er å si til folk er at argumentene deres er irrelevante eller uten hensikt, mens vi i gjentatte innlegg har poengtert hvor elendig dine argumenter i denne saken er.

I min lilje føljetong om gode diskusjonsevner, kommer nå er nytt kapittel:

Innse når slaget er tapt.

Jeg skjønner at det for en mann som det må være et forferdelig nederlag å bli slått av en jente på 25. Ikke bare i argumentasjon, men også i formuleringer og digresjoner.

Min hensikt er ikke å "vinne" diskusjonen over deg - det er aldri noe mål i seg selv.

Derimot er det et mål å forsøke å gi deg litt selvinnsikt, og kanskje også begrense naiviteten din litt - slik at du unngår de verste skuffelsene i livet.

Om du skal bruke livet ditt på å redde de som roper høyest hele veien, fremfor de som virkelig trenger det - vil du treffe noen skikkelige smeller etterhvert, og det er det ikke verdt.

Jeg er ikke den rette til å dømme verken deg eller dine meninger - men skal du innlate deg på diskusjoner som dette, må du hvertfall sørge for å ha dokumentasjonen i orden, slik at du har noe å slå i bordet med. I bunn og grunn er det fakta som gjelder, og det har du fremlagt _svært_ lite av.

Til et visst punkt er det både interessant og moro å diskutere med deg, spesielt fordi de aller aller fleste argumentene dine faller på sin egen urimelighet, men akkurat nå synes jeg bare synd på deg.

Det er trist å se at en voksen mann har så liten evne til å se når han virkelig blir rundtlurt.

[Sør]

Dine argumenter for at disse ungene skal bli i Norge er at de har venner her - og annen familie. Hadde de hatt annen familie her hadde de ikke blitt sendt hjem, alternativt kan de jo søke om familiegjenforening når de kommer hjem - og så komme tilbake.

Venner får man på andre steder i verden også - og er de riktig heldige er barndomsvennene deres der når de kommer hjem.

Det eneste du gjør er å si til folk er at argumentene deres er irrelevante eller uten hensikt, mens vi i gjentatte innlegg har poengtert hvor elendig dine argumenter i denne saken er.

I min lilje føljetong om gode diskusjonsevner, kommer nå er nytt kapittel:

Innse når slaget er tapt.

Jeg skjønner at det for en mann som det må være et forferdelig nederlag å bli slått av en jente på 25. Ikke bare i argumentasjon, men også i formuleringer og digresjoner.

Min hensikt er ikke å "vinne" diskusjonen over deg - det er aldri noe mål i seg selv.

Derimot er det et mål å forsøke å gi deg litt selvinnsikt, og kanskje også begrense naiviteten din litt - slik at du unngår de verste skuffelsene i livet.

Om du skal bruke livet ditt på å redde de som roper høyest hele veien, fremfor de som virkelig trenger det - vil du treffe noen skikkelige smeller etterhvert, og det er det ikke verdt.

Jeg er ikke den rette til å dømme verken deg eller dine meninger - men skal du innlate deg på diskusjoner som dette, må du hvertfall sørge for å ha dokumentasjonen i orden, slik at du har noe å slå i bordet med. I bunn og grunn er det fakta som gjelder, og det har du fremlagt _svært_ lite av.

Til et visst punkt er det både interessant og moro å diskutere med deg, spesielt fordi de aller aller fleste argumentene dine faller på sin egen urimelighet, men akkurat nå synes jeg bare synd på deg.

Det er trist å se at en voksen mann har så liten evne til å se når han virkelig blir rundtlurt.

Jeg synes alltid det er morsomt med selvoppnevnte "vinnere" i diskusjoner. Hvis du mener at du har "vunnet" noe så skrik det gjerne ut for verden.

Personlig så ser jeg ingen "ære" i å røske en 15 åring og en 17 åring (som akkurat har mistet faren deres) vekk fra skole, familie og venner, for å sende dem halvveis rundt jorden mot deres vilje.

Det er nedrighet og ondskapsfullt, og jeg håper jeg slipper å synke så lavt som deg at jeg ønsker å behandle barn på den måten.

Men flink til å akseptere andres lidelse, det er du. Det skal du ha.