Hvordan vet man om behandleren gjør en god nok jobb?

[Dr. Frankenstein]

Hvordan vet man om behandleren gjør en god nok jobb?

Jeg lurer litt på om behandleren min egentlig gjør en god nok jobb. Etter to år er jeg fremdeles på stedet hvil. Det finnes ingen progresjon å spore hos meg. Tvert i mot. Behandleren virker heller ikke å ha en klar strategi. Han virker aldri forberedt på timene. Jeg sitter bare der og babler om livet mitt. Og han sitter bare der og babler om hvor vanskelig det er å endre vanene sine.

Det som dog virkelig plager meg, er at han virker å ha et rimelig fjernt forhold til den diagnosen han har stilt meg. Mannen mener visst at jeg har dystymi. Etter noen undersøkelser på internett, har jeg funnet ut han kan ha meget rett i det. Men samtidig fant jeg også ut at han i så fall ikke har mye peiling på hva dystymi egentlig dreier seg om. Etter hva jeg har funnet ut mener man at dystymi er en biologisk greie hvor samtaleterapi mest sannsynlig er nyttesløst. Så hva er da vitsen med å sitte og snakke om å endre vaner? Man løser vel ikke en biologisk betinget kronisk nedstemthet ved å endre vaner? Problemet er jo at den manglende livsgleden og den manglende livsviljen har gjort det stadig vanskeligere å fungere som menneske. Å endre vaner er vel bare fruktbart dersom det er de dårlige vanene som er kilden til den vedvarende nedstemtheten?

Inntrykket blir heller ikke noe bedre av at mannen virker svært lite var overfor at dystymikere har en overdreven ansvarsfølelse og skyldfølelse, og trenger yttre bekreftelse på at man ikke bare er lat, men har en reell lidelse. Tvert i mot. Mannen har ved flere anledinger lagt ut om hvor lavt dystymi står på den psykiske problemskalaen. Når han skulle gi meg et realistisk bilde av uføretrygdspørsmålet, la han ut om hvor vanskelig det har blitt å få godkjent uføresaker. Da brukte han som eksempel at han hadde fått avslag på en uføresøknad som gjaldt schisofreni, og sa at det er den mest alvorlige psykiske lidelsen som finnes. Bare sånn til eksempel, liksom. Og dette sa han uten å følge det opp med at lidelsen min likevel er et reelt og anerkjent problem.

Dette er heller ikke noe engangstilfelle. Jeg har gjentatte ganger søkt bekreftelse ved å presissere at jeg ønsker hans personlige mening angående hvor vidt jeg er en verdig kandidat til uføretrygd eller ei, ikke hva den politisk styrte trygdeetaten mener i disse høyrepolitiske tider. Dette har han åpenbart ikke forstått. Han bare svarer litt diffust at dette er jobben hans og at han har anbefalt mang en uføretrygdsøknad. Så dette er ikke noe problem for ham, sier mannen.

Det er da det slår meg at han over hodet ikke skjønner hvor jeg vil. Jeg vil ha bekreftelse for at årsakene til at jeg finner det stadig vanskeligere å fungere i alle livets aspekter, skyldes en reell og anerkjent lidelse. Noe han burde ha skjønt hvis han hadde hatt grunnleggende kunnskaper, som på internett er tilgjengelig til og med for oss amatører, omkring den diagnosen han stilte, dystymi. Mannen sitter altså der og skal "behandle" meg uten en gang å ha gjort hjemmeleksen sin en eneste gang i løpet av de to åra jeg har gått til ham. Er det da trygt å si at behandleren ikke har gjort en god nok jobb?

Behandleren er en psykiater, med en liten privat praksis i tillegg til sin fulltidsjobb som overlege hos det offentlige, jeg tilfeldigvis fant ved å ringe rundt etter lister jeg fikk på trygdekontoret. Derfor har jeg tenkt at det kanskje er bedre for meg å komme inn i det offentlige behandlingssystemet - hvor du har et mye større apparat rundt deg. Og pasienten, altså meg, blir et tverrfaglig prosjekt. Hva synes dere andre og sjefsskallekrymperen, NHD, om det? Bør jeg sparke doktor skallegod, og heller sette meg venteliste hos det offentlige? Gi gjerne en begrunnelse for deres synspunkter.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

For det første: Resultatet teller mer enn noe annet. Om det ikke er tegn til bedring etter to år, er dere på feil spor.

For det andre: Du har helt rett. Dystymi behandles med SSRI, gjerne store doser. Det tar lengre tid å merke endring enn ved vanlig depresjon. Noen ganger opp til 3 mnd. Om du få rgod effekt, er behandlingen livslang.

For det tredje: Psykoterapi virker ikke. Våre psykologer har lest leksa si og behandler ikke dystymi. De kommer og ber om medisiner til pasientene.

For det fjerde: Ikke alle samtaler i psykiatrien er psykoterapi. Noe er dessverre bare prat. Det du bekriver høres mer ut som prat.

[Dory]

Høres ut som min gamle psykiater dette... Han også bare lot meg bable i vei om mine tanker.

Var vel psykoterapi, som er bra for noen. Men han burde sendt meg videre til annen type behandling.

Så kanskje det er lurt å bytte ja?? det som er kjedelig er jo å vente, men du kan sikkert gå til denne mannen til du får ny?

Og som NHD sier, så tar jo denne mannen masse feil.

Jeg fikk heller ikke SSRI, men burde hatt det. Nå får jeg det, og har det bedre. Venter nå på ny psykitaer, og er kjempe glad for det:)

Lykke lykke til!!!!

Klemmer fra,

[frosken]

Har du forsøkt å konfrontere psykiateren med det du skriver her?

Hvis ikke, ville jeg forsøkt det først. Det er liten grunn til å tro at du uten videre vil bli "et tverrfaglig prosjekt" selv om du behandles i det offentlige - de fleste ender opp med noen samtaler med en mer eller mindre kvalifisert - men gjerne velmenende sykepleier - i tillegg til en resept som du like gjerne kan få hos fastlegen.

[PieLill]

Har du forsøkt å konfrontere psykiateren med det du skriver her?

Hvis ikke, ville jeg forsøkt det først. Det er liten grunn til å tro at du uten videre vil bli "et tverrfaglig prosjekt" selv om du behandles i det offentlige - de fleste ender opp med noen samtaler med en mer eller mindre kvalifisert - men gjerne velmenende sykepleier - i tillegg til en resept som du like gjerne kan få hos fastlegen.

LOL.

Din nøkternhet er rå, og dessverre meget realistisk, tuftet på mye besk erfaring tenker jeg.

[bittemy]

LOL.

Din nøkternhet er rå, og dessverre meget realistisk, tuftet på mye besk erfaring tenker jeg.

Nå har jeg lurt lenge nok på hva *LOL* betyr! Ut med språket!!!

[PieLill]

Nå har jeg lurt lenge nok på hva *LOL* betyr! Ut med språket!!!

Laughing Out Loud

Mer eller mindre riktig stavet. Gidder ikke slå det opp.

Altså: Ler Høyt

Håper du nå sover bedre i natt. ;-)

[marlenexxx27]

Hva med deg da? Gjør du en god nok jobb?