psykomotorisk fysioterapi

[Gjest satsoholiker :)]

Når man trener variert fem-seks-sju ganger i uka, er fornøyd med kroppen sin, får høre at man er så veltrent og har så god holdning, ikke kjenner det noe særlig kroppslig når angsten kommer (med unntak av løs mage og noe hjertebank) er behandling med vekt på kropp da å anbefale?

Det er faktisk et seriøst spørsmål. Jeg er blitt forespeilet denne typen behandling, men er selv usikker pga de ovennevnte momentene. Personen som foreslo det er riktignok også klar over treningen og hvordan angsten utarter seg, og har likevel foreslått det.

NHD, hva tror du? Er det noe å forsøke? Jeg er ikke fremmed for å bli med, det er visst noe gruppe og noe individuelt, men jeg vil gjerne ha en terapi som er tilpasset meg og lurer som sagt på om kroppsfokuset er nødvendig? (Det finnes også en annen gruppe et annet sted hvor de ikke har dette fokuset på kropp. Og en del andre muligheter som terapeuten også har tatt opp med meg, men det var dette vi snakket om i første omgang)

[thinkerbell]

men psykomotorisk fysioterapi handler jo ikke om hvor veltrent og hvor god kondisjon man har? Eller hur.

[PieLill]

Fokuset på kropp som du finner på Sats og det du vil finne under en form for psykomotorisk fysioterapi er s_v_æ_r_t forskjellig.

Mitt inntrykk er at psykomotoriske fysioterapeuter er svært dyktige til nettopp å lage individuelt tilpassede opplegg.

Hvis dette er anbefalt av behandler / terapeut, og du ikke har regelrett motvilje mot det, synes jeg det kan være vel verdt et forsøk. Prøv noen ganger før du eventuelt gir det opp.

Om du finner ut at det ikke er det mest effektive for deg, tror jeg likevel ikke du har tapt noe. Mest sannsylig vil du uansett ha noe utbytte av det.

mvh

[Gjest satsoholiker]

men psykomotorisk fysioterapi handler jo ikke om hvor veltrent og hvor god kondisjon man har? Eller hur.

Nei, men det skulle visst gå mye på hvordan forholdet mellom følelser og kropp er? Og når angsten ikke merkes noe spesielt kroppslig hva er da poenget? Og så skulle det visst føre til god kroppskontroll, men når man allerede har god kontroll over kroppen?

Ne, jeg aner ikke jeg altså, det var derfor jeg spurte. Fordi noen kanskje visste og/eller har forstått dette mye bedre enn meg... Jeg er helt åpen for at det kan være en god ide :-)

[Gjest satsoholiker]

Fokuset på kropp som du finner på Sats og det du vil finne under en form for psykomotorisk fysioterapi er s_v_æ_r_t forskjellig.

Mitt inntrykk er at psykomotoriske fysioterapeuter er svært dyktige til nettopp å lage individuelt tilpassede opplegg.

Hvis dette er anbefalt av behandler / terapeut, og du ikke har regelrett motvilje mot det, synes jeg det kan være vel verdt et forsøk. Prøv noen ganger før du eventuelt gir det opp.

Om du finner ut at det ikke er det mest effektive for deg, tror jeg likevel ikke du har tapt noe. Mest sannsylig vil du uansett ha noe utbytte av det.

mvh

Flott. Takk for svar. Da prøver jeg :-) Får høre om det er noe jeg kan slutte i underveis hvis jeg ikke føler det virker, da. Det er dumt å miste en mulighet fordi man har valgt eller havnet feil atter en gang.

Men det skal jeg alltids klare å finne ut av

[thinkerbell]

Nei, men det skulle visst gå mye på hvordan forholdet mellom følelser og kropp er? Og når angsten ikke merkes noe spesielt kroppslig hva er da poenget? Og så skulle det visst føre til god kroppskontroll, men når man allerede har god kontroll over kroppen?

Ne, jeg aner ikke jeg altså, det var derfor jeg spurte. Fordi noen kanskje visste og/eller har forstått dette mye bedre enn meg... Jeg er helt åpen for at det kan være en god ide :-)

håper disse kan være til hjelp

http://www.tidsskriftet.no/pls/lts/PA_LTS.Vis_Seksjon?vp_SEKS_ID=412339

http://www.uib.no/isf/people/doc/alice/gensmerte/sld016.htm

[PieLill]

Flott. Takk for svar. Da prøver jeg :-) Får høre om det er noe jeg kan slutte i underveis hvis jeg ikke føler det virker, da. Det er dumt å miste en mulighet fordi man har valgt eller havnet feil atter en gang.

Men det skal jeg alltids klare å finne ut av

Lykke til. Ikke gi deg for fort. De første gangene kan oppleves som et stort HÆ!?

Fortell gjerne hvordan det går.

mvh

[Gjest psykomotorisk behandling]

Flott. Takk for svar. Da prøver jeg :-) Får høre om det er noe jeg kan slutte i underveis hvis jeg ikke føler det virker, da. Det er dumt å miste en mulighet fordi man har valgt eller havnet feil atter en gang.

Men det skal jeg alltids klare å finne ut av

Jeg tar psykomotorisk behandling mot sosial angst og føler at det hjelper. Jeg blir veldig utfordret med angsten. Hvis jeg blir dårlig avbryter vi og gjør evt. noe annet. Hun legger opp et opplegg for deg og du kan selv bestemme hva du vil gjøre. Verdt et forsøk. Lykke til!

[bugge -jenta]

Nei, men det skulle visst gå mye på hvordan forholdet mellom følelser og kropp er? Og når angsten ikke merkes noe spesielt kroppslig hva er da poenget? Og så skulle det visst føre til god kroppskontroll, men når man allerede har god kontroll over kroppen?

Ne, jeg aner ikke jeg altså, det var derfor jeg spurte. Fordi noen kanskje visste og/eller har forstått dette mye bedre enn meg... Jeg er helt åpen for at det kan være en god ide :-)

Kan jeg spørre deg hvordan du merker angsten? Jeg selv merker den mest som kroppslige smerter og i form av mathunger. Før i tiden var det i kroppen på en annen måte, som hjertebank,svimmelhet og panikkanfall, og jeg ønsker egentlig å få tak i angsten på den måten igjen.

Når jeg trente fikk jeg ofte en enorm angst og tristhet over meg. Trente på

SATS,apparattrening. Vil hverken kalle meg selv veltrent eller sterk,(dessverre langt i fra) men ved hvert apparat var det som å møte kroppen sin igjen.For hvert apparat ble kroppen min helere, og jeg kjente den. Og jeg satt ofte med tårer i øynene og måtte snu meg bort. Kanskje er tanken at siden du er så veltrent må en gå mer "drastisk" til verks for å få kontakt med følelser og kropp. Enten det er apparattrening, eller vekttrening sammen med den litt skumle, veltrente gjengen i kroken:)

Min psykomotoriker ville ikke jeg skulle trene på SATS, så der er de forskjellige, men det hadde en enorm effekt på meg.Og kontakten med kroppen opplevdes på en annen måte enn gjennom lange gåturer(selv om jeg gråter ofte da også jeg)sykling,svømming osv. Bare noen tanker fra meg.

Vennlig hilsen bugge.