Ville du ha hjulpet noen å begå selvmord (aktiv dødshjelp)?

[frosken]

Dersom en av dine nærmeste var alvorlig syk og gjennomgikk enorme lidelser, tror du at du da ville hjulpet vedkommende med å begå selvmord?

Hvorfor eller hvorfor ikke?

[org]

Nei, det har jeg ikke villet gjort.

Ene og alene for at det er forbudt i Norge.

Men - jeg vet av erfaring at tanken på å hjelpe noen kan være fristende. Min mor døde av MS, og hadde voldsomme smerter. Jeg snakket med sykepleiere om det - og ble naturligvis advart.

[Dorthe]

Jeg tror jeg ville klart å gjøre det hvis vedkommende hadde så mye lidelser at det ikke var til å holde ut og ingen mulighet til å bli bedre.

Livet er ikke verdt å leve for en hver pris men det er viktig at vedkommende ikke føler seg presset på noen som helst måte til å ta den avgjøreselsen, at vedkommende ikke har en depressiv periode og at vedkommende er ved sine fulle fem.

Jeg synes det blir praktisert helt feil i Nederland hvor legene tar aktivt livet av unger som er fysisk eller psykisk funksjonshemmede f.eks ved Dowms, dersom foreldrene ønsker det.

Men jeg er også redd for at helsevesenet skal presse på fordi de vil spare penger og at vedkommende da vil få enda mindre hjelp enn det ville fått nå.

Det er et tveegget sverd det der, jeg har sett folk leve med store funksjonshemminger og likevel synes de har levd et fullverdig liv.

[Goliath]

Moralskt og etisk ville jeg ikke hatt problemer med å gjøre det hvis situasjonen tilsa at det var "riktig" for vedkommende det gjelder, og at det var et sterkt ønske fra han/henne - og det samtidig var relatert til en konkret sykdom uten muligheter for annet enn ytterligere forverring, lidelse og etterhvert død.

Men jeg ville likevel ikke gjort det, grunnet konsekvensene det rent rettsmessig ville kunne fått for meg slik lovverket vedrørende dette er i dag.

Dog ville jeg sett hva jeg kunne bidratt med for å gjøre det så enkelt som mulig for vedkommende å utføre det på egen hånd.

[mil1365380270]

Burde så klart si at det ville jeg aldri gjøre.

Men, ja, det ville jeg (tror jeg). Har vært i en situasjon hvor det kunne blitt aktuelt. Det gikk heldigvis ikke den veien, og ble aldri diskutert. Men jeg tenkte mye på det, og kom til at det var noe jeg kom til å stille opp på, om spørsmålet skulle komme opp.

Ville ALDRI gjort det om det ikke var helt sikkert at sykdomsforløpet kun ville bli verre og ende med døden.

Minste håp om at noe kunne dukke opp som kunne snu forløpet, hadde så klart fått meg til å avstå. Eller om jeg trodde vedkommende gjorde det for å ikke være til plage for andre, eller kanskje kunne skifte mening i bare ett lite sekund.

[Ørkenvandreren]

Vanskelig........

Umiddelbart, og forutsatt at vedkommende var ved "sine fulle fem", så føler jeg at jeg kunne hjulpet til - til en viss grad. Jeg kunne kanskje vært en "tilrettelegger", men å utføre den konkrete handlingen måtte nok vedkommende gjøre selv.

Om dette er stuerent iflg. norsk lov, vet jeg ikke, men etisk så tror jeg at jeg kunne stått for en slik deltagelse.

Men det er lett å sitte å teoretisere i et 30-sekunders svar på PC'en - noe annet er å stå en en virkelig situasjon.

Som sagt - vanskelig.....

[Gjest Hanne Wilhelmsen]

jeg tror nok ikke at jeg hadde klart å hjelpe noen med å begå selvmord men jeg hadde nok gitt mer smertestillende enn jeg kanskje hadde hatt lov til.

og hadde personen selv bestemt seg for å dø så tror jeg ikke at jeg hadde varslet noen om det da.

[frosken]

Nei, det har jeg ikke villet gjort.

Ene og alene for at det er forbudt i Norge.

Men - jeg vet av erfaring at tanken på å hjelpe noen kan være fristende. Min mor døde av MS, og hadde voldsomme smerter. Jeg snakket med sykepleiere om det - og ble naturligvis advart.

Men en av begrunnelsene for lovene våre på dette området, er jo at man sier at helsevesenet skal stille opp med lindrende behandling og annen støtte. Hva når dette ikke skjer?

Det er ikke alltid jus og moral stemmer overens.

[mariaflyfly]

Det er et spørsmål jeg ikke klarer å sette meg inn i.

En slik umenneskelig situasjon håper jeg at jeg aldri kommer opp i.

*klem*

[Dorthe]

Nei, det har jeg ikke villet gjort.

Ene og alene for at det er forbudt i Norge.

Men - jeg vet av erfaring at tanken på å hjelpe noen kan være fristende. Min mor døde av MS, og hadde voldsomme smerter. Jeg snakket med sykepleiere om det - og ble naturligvis advart.

Om det var forbudt eller ikke, hadde jeg driti i.

Her har jeg levet med reint rulleblad hele mitt liv og har det hjulpet meg på noen som helst måte? Nei, det har det ikke.

[soleil]

Nei. Fordi jeg vil ikke drepe noen. Hvis man "hjelper noen til å ta selvmord" så innebærer vel det å bli medskyldig i drap.

En annen grunn er at jeg ikke har kompetanse til å avgjøre om det er rett i det tilfellet eller ikke. Mange som har hatt enorme lidelser og som har ønsket å dø har senere fått et bedre liv.

Så NEI, det må eventuelt være en helt ekstrem situasjon som gjør at man kan i det hele tatt vurdere å gjøre noe så drastisk. Men det er jo en interessant debatt det med aktiv dødshjelp.

[frosken]

Nei. Fordi jeg vil ikke drepe noen. Hvis man "hjelper noen til å ta selvmord" så innebærer vel det å bli medskyldig i drap.

En annen grunn er at jeg ikke har kompetanse til å avgjøre om det er rett i det tilfellet eller ikke. Mange som har hatt enorme lidelser og som har ønsket å dø har senere fått et bedre liv.

Så NEI, det må eventuelt være en helt ekstrem situasjon som gjør at man kan i det hele tatt vurdere å gjøre noe så drastisk. Men det er jo en interessant debatt det med aktiv dødshjelp.

I det man er vitne til enorm lidelse 24 timer i døgnet så er man i en dramatisk situasjon. Vi ville aldri ha sett på dyr lide i tilsvarende omfang, da ville vi kalt det dyremishandling.

Kanskje er det mest umoralsk og feigt å ikke bistå?

[Gjest baremei]

Oi, kjempevanskelig-men viktig-spørsmål du stiller der.

Jeg hadde nok ikke klart å hjulpet vedkommende til å ta selvmord, men hadde nok ikke stanset h*n om h*n ville gjøre det.

Forutsatt at smertene var enorme, som du sier, alt annet prøvd, og 0 håp om bedring.

[Prozak]

Nei. Fordi jeg vil ikke drepe noen. Hvis man "hjelper noen til å ta selvmord" så innebærer vel det å bli medskyldig i drap.

En annen grunn er at jeg ikke har kompetanse til å avgjøre om det er rett i det tilfellet eller ikke. Mange som har hatt enorme lidelser og som har ønsket å dø har senere fått et bedre liv.

Så NEI, det må eventuelt være en helt ekstrem situasjon som gjør at man kan i det hele tatt vurdere å gjøre noe så drastisk. Men det er jo en interessant debatt det med aktiv dødshjelp.

"Så NEI, det må eventuelt være en helt ekstrem situasjon som gjør at man kan i det hele tatt vurdere å gjøre noe så drastisk."

Men det er vel slike situasjoner aktiv dødshjelp stort sett dreier seg om? Ekstreme situasjoner, hvor det ikke finnes noe håp for forbedring av situasjon og livskvlaitet.

".........................."

[Velouria]

Diskuterte faktisk dette i går, jeg ville hjulpet faren til barna mine om han skulle komme i en slik situasjon og han ville hjulpet meg.

[skorpionfisken]

Det kommer ann på mengden av hjelp det.

Om vedkommende selv kan ta sitt liv ved å ta ekstra medisiner for eksempel, så ville jeg nok lagt dem innenfor rekkevidde, og etterpå sagt at det var ubetenksomt av meg å la dem ligge sånn. Jeg ville kanskje ikke tvinge i vedkommende mat og vann eller livsoppholdende medisiner dersom de ikke ønsket det.

Men om det betyr at jeg må sette medisinen (overdosen), slik at jeg setter sprøyta? Nei det vet jeg ikke om jeg hadde gjort.

Men nå står jeg jo ikke i den situasjonen.

Jeg hadde en nabo som døde av kreft for mange år siden. Hun hadde en sånn smertepumpe med morfin, så regulerte hun dosen selv. Da familien fant henne død en morgen hadde hun satt pumpen helt åpen, på full dose. Offisielt døde hun av kreften, men det var smertepumpa som gjorde jobben.

[Prozak]

I det man er vitne til enorm lidelse 24 timer i døgnet så er man i en dramatisk situasjon. Vi ville aldri ha sett på dyr lide i tilsvarende omfang, da ville vi kalt det dyremishandling.

Kanskje er det mest umoralsk og feigt å ikke bistå?

"Feigt" er vel litt drøyt å kalle det. Man kaller ikke noen feige fordi de ikke makter å avlive bikkja si selv, men går til en veterinær. På samme måten kan man ikke kalle en slektning som ikke makter å klemme over slangen til vedkommende som ligger i sengen for feig.

Spørsmålet er vel om aktiv dødshjelp kan være moralsk forsvarlig, noe jeg personlig absolutt ikke vil utelukke muligheten for.

"..........................."

[Gjest Uglemor]

Vanskelig situasjon å tenke seg inn i. Men jeg er prinsipielt imot aktiv dødshjelp. Jeg frykter at hvis dødshjelp blir lovlig og vanlig, vil det etter hvert bli nedprioritert å forske på f.eks bedre smertebehandling mot livets slutt.

Og det er en fare for at det sklir ut, slik at fler enn man først hadde tenkt, får tilbud om aktiv dødshjelp. Som en kapitulasjon fordi vi ikke har mer å tilby..

Det er mye som kan gjøres for å hjelpe alvorlig syke til en verdig _naturlig_ død, bare det prioriteres. Hospice er et godt eksempel på dette.

Dessverre er det ikke så mange av dem. Det burde vært fler. Så jeg tror at om jeg kom i en slik situasjon, ville jeg forsøkt å se meg om etter muligheter for å hjelpe på en annen måte.

[org]

Men en av begrunnelsene for lovene våre på dette området, er jo at man sier at helsevesenet skal stille opp med lindrende behandling og annen støtte. Hva når dette ikke skjer?

Det er ikke alltid jus og moral stemmer overens.

Helsevesenet stilte opp så godt det lot seg gjøre.

Hun fikk så store doser morfin på slutten, at hun bare sovnet inn. Og det var det jo sykepleierne som ordnet med.

Jeg har en samvittighet som jeg skal leve videre med, og kunne nok ikke klart den børen at jeg tok livet av mora mi. Selv ikke når det var null håp for bedring, og det var til det beste for henne å få slippe.

Så - summa summarium: Jeg tror nok jeg gjorde det eneste riktige.

[org]

Om det var forbudt eller ikke, hadde jeg driti i.

Her har jeg levet med reint rulleblad hele mitt liv og har det hjulpet meg på noen som helst måte? Nei, det har det ikke.

Det er vel så. Men samvittigheten, da?