bekymrer meg for alt og ingenting.

[darcusa]

Hvet ikke helt hvor jeg skal begynne, men jeg kan jo begynne med å si at jeg er en kvinne på 28 år,har et barn og lever i et stabilt,godt forhold med en snill mann.Jeg er snart ferdig med tre år på høyskole.Problemet mitt er at jeg stadig bekymrer meg over ting som kan skje,ulykker, katastrofer, sykdommer som kan ramme meg og mine nærmeste osv.Nå nylig fikk jeg vite at min mor måtte ha utblokking av en blodåre i hjertet.Jeg var veldig engstelig og tenkte at hun ikke ville overleve inngrepet osv.Da alt gikk bra var det akkurat som om hodet mitt måtte "finne" en ny ting å bekymre seg over. Så nå synes jeg at jeg kan kjenne en liten kul i høyre bryst. Har ikke lyst å gå til legen med dette da jeg var til to leger med en kul jeg syntes jeg kjente i venstre bryst i juli i fjor. Jeg fikk da mammogrfi og UL. Men så har jeg disse "tenk hvis" tankene mine.Tenk hvis den kulen jeg kjenner nå ikke var der når jeg ble undersøkt sist osv. Bør jeg gå til legen og få undersøkt brystet på nytt eller er dette bare tvangstanker? Hører jeg om sykdom eller ulykker som rammer andre tenker jeg på hvor grusomt det ville ha vært om det hadde rammet meg.Tenker hvordan det ville vært osv.Har en veldig livlig fantasi, og tenker i bilder.Kan se for meg sønnen min påkjørt,død osv.inntil værste mulige detalj. Skyver selvsagt disse synene ifra meg når jeg får de.Hører jeg om store katastrofer eks.tsunamien. går det veldig innpå meg.Men det er kanskje ikke uvanlig.Jeg tror nok jeg er veldig følsom som person,har et få, men gode venner. Ellers et stort nettverk.Føler ikke at noen kan hjelpe meg med alle disse tankene. Angsten for sykdommer er vel værst. Jeg fungerer bra i dagliglivet.Det går veldig opp og ned med denne angsten.I perioder som nå (når jeg tenker på denne kulen i brystet) Får jeg en klump i magen og kjenner at tankene påvirker meg gjennom hele dagen. Jeg blir sliten. Det ligger liksom alltid en bekymring "på lur der" Skammer meg over å snakke med legen om dette.Håper på svar.

[bugge -jenta]

Kjære deg!

Hva skal man med sin egen primærlege hvis du ikke kan gå til ham med det som plager akkurat deg. Det er dette som plager deg, og jeg synes absolutt du skulle tatt det opp med legen din.

Kanskje kan du komme til ham/henne noen ganger og snakke om tankene, og det vil være nok. Kanskje er noen timer med kognitiv terapi en vei å prøve. Kanskje er dette et så stort problem for deg at et antidepressiva kunne virket positivt. AD virker både på depresjon og angst. Hvis dette bare har utviklet seg i en negativ retning i det siste, er det bedre å gå til legen sin jo fortere jo heller. Dette er ikke noe du skal skamme deg over. Det er så mange som har det slik som deg.

Vh bugge

[baga]

Jeg hadde det på samme måte som deg. Denne uka tok jeg mot til meg og gikk til legen og fortalte hvordan jeg har det. Møtte så mye forståelse og fikk beskjed om å begynne på antidepressiva, Cipralex. Legen trodde virkelig det kunne hjelpe meg. Er veldig spent nå, men har virkelig et håp om å komme ut av det vonde tankekjøret jeg er inne i.

Gå til legen - det lønner seg.

Lykke til!